En verden i svart og hvitt
Newcastle går i dag inn i sin 19. sesong i Premier League.
Mens det øverste nivået i engelsk fotball feirer sin 20. fødselsdag som Premier League, går våre svarte og hvite menn inn i sin 19. sesong i ligaen. 19 år på topp… Det er lenge det.
Mange vil kanskje helst mimre tilbake til starten når vi tenker på de 20 årene som har gått. Vi har kjempet for gull helt fram til målstreken, men også mot nedrykk. Og vi har tapt begge kampene. Vi har kvalifisert oss til Champions League, men også til Championship. Vi har hatt toppscorere og legender, men også spillere som så ut som de aldri hadde sett en ball før. Vi har hatt oppturer og nedturer. Og Gud vet hvor mange ganger vi har endt opp midt på tabellen.
Enkelte vil kanskje si at vi Newcastle-fans ble hengende etter på veien. At utviklingen i fotballen løp fra oss, og at Nord-England ikke hang med i timen. Andre vil spørre hvorfor vi ikke heller valgte å holde med et lag som i det minste har vunnet noe i løpet av vårt eget liv. Kanskje har de rett… Kanskje er det vi som tar feil? I utgangspunktet ville vi ikke nærme oss en underholdende verden med festfotball og tekniske driblefanter. Selv da Norge fikk farge-tv på 70-tallet, tviholdt vi på traust, svart og hvit nord-engelsk fotball, med lange pasninger, enkle trekk og sikre klareringer ut over sidelinja. Et lite forsøk på “sexy football” ble gjennomført en gang på slutten av 90-tallet. Vi husker vel alle hvordan det gikk…
Mye har skjedd siden den tid. Og kanskje er det først nå at Newcastle har funnet seg selv? Et potensial som alle har ventet på at skulle bli til noe stort. Både supporterne og utenforstående har i alle år regnet med Newcastle. Vi selv ga aldri opp. Forhåpningene var der hver eneste sesong. En venn av meg oppsummerte det så fint en gang: dere har noe stort på gang, men det blir på en eller annen måte aldri noe av.
Den tiden er over. Fansen vet hva de kan forvente av årets sesong. Lange pasninger og enkle trekk er for lengst byttet ut. Tekniske storheter som Ben Arfa gjør livet som Newcastle-supporter verdt å leve. Avslutninger fra en senegaleser som avviser alt av fysikkens lover med sine skudd. En langhåret midtstopper som selv den mest rutinerte spiss har problemer med å komme seg forbi. Og en hissig, liten mann med hanekam som takler over en lav sko. Dette er bare noe av de vi vet vi får se. Man kan få frysninger av mindre.
I dag starter nok en sesong. Og vi vet, alle som en, at når vi i dag ikler oss våre stripete drakter, så venter glede. Det venter glede, men også sorg. Sorg toppet med spenning, sinne, skuffelse, bitterhet og ikke minst patriotisme. Det venter mål vi aldri trodde skulle komme. Og mål vi skulle ønske aldri kom. Og mens kommentatoren skriker på det høyeste. Mens vi reiser oss fra sofaen, strekker hendene i været og roper så høyt at naboklagene er uungåelige. Akkurat da, når hele vårt liv dreier seg omkring 90 minutter med fotball… Akkurat da er verden kun svart og hvit.
You must be logged in to post a comment Login