Hughie Gallacher
Dette er historien om den minste, den villeste og kanskje den beste spilleren som har spilt i den sorthvite trøya. Hughie Gallacher ble elsket av fansen. Det sa seg selv når han kom til St. James Park som Chelseaspiller året etter sin fantastiske karriere i Newcastle.. Det satt nemlig over 68,000 på tribunene for å se Hughie Gallacher! Og ikke mindre enn 40,000 var stengt utenfor! Av spillere som Supermac, Shearer, Milburn og Hughie er det mange som mener at nettopp denne lille krabaten var den beste. Hvis du tar en titt denne teksten tviler jeg ikke på at du er mye uenig. Den er rett og slett helt utrolig. Hvem skulle tro at en ca 160 cm høy mann skulle score fem ganger i samme kamp fire ganger i Englands øverste divisjon?
av Tore Eikeland
Hughie var den siste nummer 9 som skulle løfte toppdivisjonstrofeet over hodet på lenge. Den lynraske skotten skal ha store deler av æren for tittelen – han fikk det også. Som Newcastles kaptein scoret han fantastiske 39 mål på 41 kamper den sesongen! Det er nesten ikke til å tro. Skotten, som kom fra klubben Airdrie i november i 1925 for £6,500, var et geni. Han beviste det. Han ble Newcastles toppscorer fem år på rad. Det var noe av det han rakk å oppnå i svart og hvitt før han – mot sin vilje – ble solgt til Chelsea i slutten av 1930 sesongen – en sesong som nesten førte til nedrykk for Newcastle.
Begynnelsen av karrieren
Da det lille barnet kom til verdenen i Lanarkshire, Skottland i 1903 var det få som visste at det var kroppen til en av fotballhistoriens største navn som var født. Han startet i 1.div i Skottland for klubben Airdrieonians i mai 1921 som 18-åring. Hans effekt til klubben var elektrisk. Klubben steg fra bunnen av divisjonen til toppen av “Scottish League”. De var med å kjempet om gull fire år på rad, men dog uten å ta det, og ble cupvinnere i ’24. Han spilte alt i alt 377 kamper for Airdrie og scoret 116 mål. Han lyktes også på det skotske landslaget da han fikk prøve seg der. På fem kamper scoret han fem mål. Alle ville ha lille Hughie, og Hughie ville vekk fra Skottland. Han hadde det trist der; Hans sønn døde før han rakk å bli 12 måneder, og han hadde skilt seg fra sin første kone.
Måljegeren kommer til Newcastle
Til slutt endte han opp i Newcastle. Fødselen av nr.9- tradisjonen var et faktum i november ’25. (Senere er det legender som Stubbins, MacDonald, Keegan, Ferdinand og Alan Shearer som har videreført tradisjonen. Men det er få som har klart det samme som Hughie.) Navnene Albert Shepherd, Bill Appleyard, Neil Harris og Jack Paddie tilhørte storscorerne frem til Gallacher kom i Newcastles stall. Men ingen av disse var i nærheten av Hughies rekorder.
Umiddelbar suksess
Debuten fikk han mot Everton 12.des 1925. De fleste tilskuerne hadde jo hørt at Hughie var liten, men ingen hadde trodd han skulle være så liten. “Da de første spillerne kom inn på matta fikk de enestående applaus og jubel, da jeg kom hørtes bare “oh!”. Han startet karrieren med å markere seg umiddelbart. Han scora 2 mål og la på til det siste i 3-3 kampen mot Everton. Det hadde vært en dårlig sesong for Newcastle, og dette ble sett på som et greit resultat.
Hughie fortsatte å markere seg. Den 2.januar slo Newcastle Bolton 5-1 på St. James Park. 4 av målene ble satt av skotten – som også ble jentenes favoritt i byen. Han var en dandy. Han kledde seg alltid lekkert. Han levde hardt og han trente hardt. På de seks første kampene scoret han 11 mål. Da sesongen var over sto jentemagneten med 22 mål på 25 kamper. Han var sterk, rask, modig, aggressiv og han hadde ett skudd og en ballkontroll en bare kan drømme om. Det viste seg at Newcastle, som havnet midt på tabellen, kjøpte han for sent og denne sesongen ble en oppvarming til neste..
Et eventyr
Neste sesong var et eventyr. Newcastle tok seg gradvis opp på toppen av tabellen. De var visstnok ikke på toppen av tabellen før i desember – for første gang siden 1909. Sammen med Hughie var Saymore, Urwin, Robert Clark, Tom McDonald, McKenzie og Jimmy Low ofte innblandet I målene. Etter 30 kamper hadde Tynesideklubben scoret 79 mål. 42 mål imot. Det ble scoret i bøtter og spann, en 7-3 seier mot Everton var et resultat som sa ganske mye. De slo Notts County 8-1 i ligacupen – som de for øvrig måtte se seg utslått i av Soton.
Ting gikk bedre i ligaen. Da noen runder gjensto toppet Newcastle tabellen – med en kamp til gode. Den vant de, og de var seriemestere for fjerde gang! De fikk øredøvende applaus av fansen – som var best i landet på den tiden (også). Newcastle vant, seks poeng foran Huddersfield, med 96 scorte mål.
Tredjeplassen var det Sunderland som kapret, kjipte fakta, men de scoret 98 mål sesongen. Hughie ble selvfølgelig Newcastle toppscorer med 38 i ligaen. (3 utenom)
Problemene begynner
Det var i neste sesong Hughies problemer utenfor banen begynte. Alle hadde hatt sympati for den lille skotten. Men da han ble arrestert etter en slåsskamp fikk ting en annen vri. Han begynte å krangle med dommerne i denne tiden også, og ting begynte å utvikle seg feil vei. En episode skjedde i en kamp mot Huddersfield, da han dyttet dommeren inne i garderoben. (Den egentlige grunnen til at Hughie gikk inn til dommergarderoben var for å be om forlatelse etter en episode under kampen) Han ble suspendert for to måneder. Han har blitt omtalt som en usympatisk spiller på banen også.
“Han var egoistisk, tenkte bare på seg selv. Han var også utrolig stor i kjeften? sa en av medspillerne på det skotske landslaget. – “Han sa ord jeg aldri har hørt før.” Hans siste kamp på St. James Park var mot West Ham våren 1930. Newcastle holdt seg opp i toppdivisjonen på noen poengs margin denne sesongen. Hughies jobb som Newcastle spiller var ferdig. Han hadde erobret mange hjerter – han var en levende, elsket legende. Han var elsket av fansen, få kunne motstå den lille skotten. Men nå var det over.
På 174 kamper for oss scorte han 143 ganger. Nå var det Chelsea som skulle få æren av å eie juvelen. Han gikk for £10,000 – £12,000, noe som var rundt britisk rekord. Det gikk tunge tider i møte for Newcastle nå. Men et lyspunkt var vel den andre kampen i sesongen 1930-31; Andre serierunde – mot Chelsea. Mange har vel fått med seg at rekorden på tilskuertall på St. James Park er 68,386 – og mange har tenkt hvordan og hvorfor. Grunnen er enkel; Hughie Gallacher var tilbake. Selv om han spilte mot The Magpies denne gang så ville så mange se han. De elsket han, rett og slett. Senere sa Hughie til en Journalist; “Det var uforglemmelig, og det mest rørende øyeblikket i mitt liv.” Newcastle vant forøvrig kampen 1-0.
En tragisk slutt
Hughies siste år skulle være dominert av mye trøbbel.. Hans liv endte på jernbanesporet like sør for River Tyne den 11. juni. Det siste ordet noen hadde hørt han sagt var “sorry”. Det hadde han sagt til noen gutter som sto ved jernbanen, før han gikk ned i sporet. Etter å ha blitt dømt for å ha mishandlet sin egen sønn, en sak han selv tilsynelatende mente han var uskyldig i, tok han her sitt eget liv. Den, kanskje, største spilleren geordiene har sett gjennom tidene var nå død.
…you ken Hughie Gallacher the wee Scots lad, The best centre-forward Newcastle ever had…
