Jackie Milburn
Her kommer historien om en av Newcastles beste spillere noensinne… “Wor Jackie”, som han ble kalt, debuterte for Newcastle i Januar 1946 og scoret to mål. Han ble tatt godt i mot av fansen og ble et idol både på og utenfor banen. Med sin utrolige fart ble han på mange måter ustoppelig, og da Jackie forlot klubben elleve år etter debuten hadde han rukket å score hele 238 mål!
| Fødselsdato: | 11. Mai 1924 |
| Kamper for Newcastle: | 397 |
| Antall mål for klubben: | 200 |
| Spilte i perioden: | 46-57 |
| Andre klubber: | Linfield |
Milburn ble født og oppvokst i en fotballfamilie hvor det eneste de
tenkte på var den runde lærkula. Familien Milburn ble etter hvert
svært godt kjent i Nordøst-England. Nesten hele søskenflokken
til Milburn spilte fotball, og flere familie-medlemmer spilte allerede i velkjente
klubber når Jackie ble født.
Her kommer historien om en av Newcastle’s beste spillere noensinne… “Wor
Jackie”, som han ble kalt, debuterte for Newcastle i Januar 1946 og scoret
to mål. Han ble tatt godt i mot av fansen og ble et idol både
på og utenfor banen. Med sin utrolige fart ble han på mange måter
ustoppelig, og da Jackie forlot klubben elleve år etter debuten hadde
han rukket å score hele 238 mål!
Milburn ble født og oppvokst i en fotballfamilie hvor det eneste de
tenkte på var den runde lærkula. Familien Milburn ble etter hvert
svært godt kjent i Nordøst-England. Nesten hele søskenflokken
til Milburn spilte fotball, og flere familie-medlemmer spilte allerede i velkjente
klubber når Jackie ble født.
Wor Jackie sluttet på skolen da han bare var 14 år gammel og tok
seg en dårlig betalt jobb i Dorking lenge sør i England. Hjemlegsel
bringte ham dog tilbake til der han hørte hjemme, og til tross for
krigen holdt tenåringen aktivt på med fotball. Året etter
krigens slutt ble Milburn snappet opp av daværende manager Stan Seymour
for £10.
Stjerneskuddet fra Ashington skapte overskrifter landet over og ble svært
godt kjent for sine mange spektakulære mål. Han var sterkt delaktig
i at “The Magpies” kunne heve FA-Cup trofèet tre ganger på 50-tallet, henholdsvis i 1951,
1952 og 1955. Jackie bar selvsagt den velkjente nr.9-trøya, men han
spilte ikke bare spiss, Milburn ble ofte satt på høyreflanken
for å terrorisere backene.
Dessverre for Milburn ble ikke landslagskarrieren like bra. I VM i 1950 var
han syk og han fikk totalt kun 13 landskamper for England under sin regjeringsperiode.
Han scorte 9 mål, noe som er meget bra, men antall kamper skuffe vært
mye høyere. Det var på begynnelsen av 50-tallet Jackie ble en
superstjerne. Han hjalp ikke bare laget til tre cup-gull, han scoret også
i bøtter og spann i serien.
Rykter vil ha det til at Milburn sprang 200-meteren på 19,7 sekund.
Ikke rart han skapte hodebry for forsvarerene. Han var ingen arrogant eller
egoistisk spiller, og ville heller sentre ballen til en bedre plassert medspiller
om han hadde sjansen til å score selv.
I 1957 forlot Jackie Milburn Newcastle til fordel for nord-irske Linfield
som spillende manager. Superhelten takket ja til Linfields tilbud på
25 pund i uka, samt £1000 i sign-on-fee, i en alder av 33 år.
I Irland ledet han laget til serie- og cup-gull flere sesonger på rad
og fikk endelig sjansen til å spille europacup med sine nord-irske disipler.
Han ble raskt en publikumsfavoritt også på Windsor Park, og i
1958 ble han utnevnt som årets spiller.
Jackie prøvde seg også som manager for Ipswich, men oppholdet
på sørøst-kysten i England ble mer eller mindre mislykket.
Laget han tok over hadde en høy gjennomsnittsalder, og en intern-revolusjon
var nødvendig. Ipswich rykket ned og Milburn returterte til nord igjen.
I Newcastle ble han journalist i tidsskriften News of the World og han ble
ikke mindre populær da. I 1967 ble det spilt en testimonalkamp til ære
for “Wor Jackie” og engelskmannen var redd for at få skulle
dukke opp for å se kampen. Slik gikk det ikke… Hele 46,000 mennesker
fant veien til St.James’ Park for å hylle sin kanskje største
helt noensinne og se ham spille sin siste kamp.
I 1988 døde vår superhelt av kreft, og både Newcastle og
Fotball-England stod stille. Jackie Milburn vil aldri glemmes for sine prestasjoner
på banen, og heller ikke for den gentlemannen han en gang var. Rest
in peace, Wor Jackie!
Wor Jackie sluttet på skolen da han bare var 14 år gammel og tok
seg en dårlig betalt jobb i Dorking lenge sør i England. Hjemlegsel
bringte ham dog tilbake til der han hørte hjemme, og til tross for
krigen holdt tenåringen aktivt på med fotball. Året etter
krigens slutt ble Milburn snappet opp av daværende manager Stan Seymour
for £10.
Stjerneskuddet fra Ashington skapte overskrifter landet over og ble svært
godt kjent for sine mange spektakulære mål. Han var sterkt delaktig
i at “The Magpies” kunne heve FA-Cup trofèet tre ganger på 50-tallet, henholdsvis i 1951,
1952 og 1955. Jackie bar selvsagt den velkjente nr.9-trøya, men han
spilte ikke bare spiss, Milburn ble ofte satt på høyreflanken
for å terrorisere backene.
Dessverre for Milburn ble ikke landslagskarrieren like bra. I VM i 1950 var
han syk og han fikk totalt kun 13 landskamper for England under sin regjeringsperiode.
Han scorte 9 mål, noe som er meget bra, men antall kamper skuffe vært
mye høyere. Det var på begynnelsen av 50-tallet Jackie ble en
superstjerne. Han hjalp ikke bare laget til tre cup-gull, han scoret også
i bøtter og spann i serien.
Rykter vil ha det til at Milburn sprang 200-meteren på 19,7 sekund.
Ikke rart han skapte hodebry for forsvarerene. Han var ingen arrogant eller
egoistisk spiller, og ville heller sentre ballen til en bedre plassert medspiller
om han hadde sjansen til å score selv.
I 1957 forlot Jackie Milburn Newcastle til fordel for nord-irske Linfield
som spillende manager. Superhelten takket ja til Linfields tilbud på
25 pund i uka, samt £1000 i sign-on-fee, i en alder av 33 år.
I Irland ledet han laget til serie- og cup-gull flere sesonger på rad
og fikk endelig sjansen til å spille europacup med sine nord-irske disipler.
Han ble raskt en publikumsfavoritt også på Windsor Park, og i
1958 ble han utnevnt som årets spiller.
Jackie prøvde seg også som manager for Ipswich, men oppholdet
på sørøst-kysten i England ble mer eller mindre mislykket.
Laget han tok over hadde en høy gjennomsnittsalder, og en intern-revolusjon
var nødvendig. Ipswich rykket ned og Milburn returterte til nord igjen.
I Newcastle ble han journalist i tidsskriften News of the World og han ble
ikke mindre populær da. I 1967 ble det spilt en testimonalkamp til ære
for “Wor Jackie” og engelskmannen var redd for at få skulle
dukke opp for å se kampen. Slik gikk det ikke… Hele 46,000 mennesker
fant veien til St.James’ Park for å hylle sin kanskje største
helt noensinne og se ham spille sin siste kamp.
I 1988 døde vår superhelt av kreft, og både Newcastle og
Fotball-England stod stille. Jackie Milburn vil aldri glemmes for sine prestasjoner
på banen, og heller ikke for den gentlemannen han en gang var. Rest
in peace, Wor Jackie!
