David Batty
Nå er vel ikke uttrykket ”jerndverg” inkludert i Tanums store bokmålsordliste, men det er bare fordi utgiverne ikke har sett David Batty (1,73 m.o.h) og Billy MacKinley (samme høyde) spille i Premier League.
av Bjørn Inge Furuli
David Batty er født i Leeds (02.12.1968), og han var en av faktorene som gjorde at Leeds United vant den da nystartede Premier League i 91/92 sesongen. Han var i Leeds i 6 sesonger før han foran 93/94 sesongen gikk til Blackburn Rovers, som var et meget godt fotball lag på den tiden. Blackburn vant som kjent Premier League foran Manure i 94/95 sesongen, men da var Batty kun på banen 5 ganger pga brukket fot, og han nektet å ta imot vinnermedaljen fordi han mente han hadde ytt for lite bidrag til seieren …På det laget spilte Batty sammen med blant andre Tim Flowers, Graeme LeSaux, Stuart Ripley, samt vår alles kjære Big Al og vår alles ikke fullt så kjære Henning Berg…
David Batty greide å markere seg ved å klinke til Graeme Le Saux i en Champions League kamp mot Spartak Moskva, og Kevin Keegan kjøpte Batty etter denne sesongen for £3,75m. Det er uvisst om slagene mot Le Saux var avgjørende for kjøpet av Batty .
I mine øyne var dette et genialt kjøp da Batty var det defensive ankeret ”The Entertainers” trengte for å gi de mer kreative spillerne mer frihet. Det er ganske typisk at Keegan da forlot NUFC i den første hele sesongen Batty spilte for oss, men inn kom Kenny Dalgliesh og styrte skuta inn til andreplass. Alle kjenner historien derfra, men i korte trekk; KD solgte gode spillere og ”forsterket” med Liverpools gamlehjem: John ”støttepasning” Barnes, Ian ”BigNose” Rush. Heldigvis slapp vi unna Sammy Lee og Bruce Grobbelaar.
En sånn innkjøpspolitikk medførte naturlig nok at Magpies started nedturen, og David Batty forsvant derfor tilbake til Leeds United hvor han endte opp med å spille semifinale i Champions League mot Valencia. Batty rakk å spille i FA Cup finalen mot Arsenal i 1998, hvor han spilte på en midtbane bestående av Speed, Lee og Pistone i tillegg til ham selv. Finalen ble tapt 2-0, og det var den siste kampen han spilte for oss.
Av de ting man husker Batty best for i ettertid, kommer man jo ikke utenom episoden med LeSeaux, men av rent sportslige ting er det mange som husker at han bommet på den avgjørende straffen mot Argentina i VM i 1998.
Det er likevel som ballvinner vi kommer til å huske ham best, og han spillte alltid med hjertet utenpå drakta, noe som medførte en del gule og røde kort, men også at hans medspillere kunne benytte tiden sin til konstruktivt spill i trygg forvissning at han alltid ville rydde opp etter dem. Dette bevises best ved at han ble valgt på årets lag i premier league i både 96/97 og 97/98 sesongene.
Batty har etter spillerkarrieren stort sett holdt seg utenom medias rampelys, med unntak av enkelte reklameoppdrag for blant annet kreftforskning.
