Supportercupen 2010

Fornebu, lørdag 5. juni 2010.
En aldri så liten merkedag i Toon Army Norways historie. Vi skal nemlig delta i supportercupen 2010, arrangert av Supportunionen for Britisk Fotball. Newcastle United har vært representert tidligere, men da av en annen supporterklubb.
Dagen var for øvrig også en stor markering for SBF, det var nemlig den 20. gangen dette cupspillet arrangeres.

av Anders Mork Limmesand

Newcastle United havnet i gruppe med West-Ham, Macclesfield og Tottenham 1, og spilte den første kampen 09:35. Motstanderen var West-Ham.
Vi fikk stablet på plass 7 stk som gikk ut for å kjempe mot Scandinavian Hammers.
Det gikk ikke mer enn maks 30 sekunder, så fikk vi en i mot. Da så jeg på oppgaven denne dagen som ganske svart. WHU presset på etter målet, og skapte en del muligheter. Tror ingen hadde sagt noe på om de hadde fått et mål til.

Men til tross for det massive trykket de hadde, var det vi som fikk det neste målet. Et frispark i forsvarssonen vår. Daniel Driveklepp var borte med sitt venstreben for å slå en lang ball. Inn i felten gikk den, og mot Danijel P. Men han bommet på headingen, og keeperen gjorde ikke noe bedre han. Noe som endte med at Daniel D ble TANs første målscorer i historien!
Etter utlignet snudde kampen helt. Newcastle United hadde det meste av spillet, de fleste sjansene, men det var ”too little, too late”. Kampen endte 1-1.
Det var blandede følelser etter denne kampen. Vi vet vi hadde kunne slått WHU, hadde vi bare ikke møtt de først. Fåtallet av spillerne hadde møtt hverandre før, mens jeg sitter med følelsen av at mange av de andre lagene har i hvert fall spilt med hverandre før. Så utgangspunktet var ikke all verden. Men vi bestemte oss for å fortsette der vi slapp.

Men i møte med Macclesfield var det alt annet enn enkelt.
Vi fikk rask erfare at dette var et lag med spillere som hadde spilt fotball en eller annen gang før i livet. For det var ikke noen unggutter vi møtte, men noen med erfaring.
Som mot WHU, var det motstanderne som fikk de første mulighetene, de største mulighetene og de første målene. Det sto 0-2 etter ca halvspilt kamp.
Men i ekte Newcastle United-spirit anno 2009/10, kjempet vi oss tilbake i kampen. Daniel D slo nok en lang ball fra sin venstreback-posisjon, og der dukker Tom Arne opp fra sin høyre midtbane, og header inn reduseringen. 1-2.
Veldig kort tid etter, spiller Kyrre og Daniel D flott på vår venstreside. Kyrre sender en stikker til en offensiv back i form av Daniel D, som ikke gjør noe feil alene med keeper. 2-2.
Da begynte jeg å få troen på at dette kunne gå veien, men så var det noe med det å være en optimistisk Newcastle-supporter da…
Om vi raknet helt, eller om Macclesfield plutselig innså ”alvoret” kan diskuteres. Kanskje var det en blanding. Vi mistet plutselig initiativet vi hadde hatt i noen minutter, og Macclesfield får plutselig mange, store muligheter. For å gjøre en lang, kjedelig og irriterende historie kort, vi taper 2-5.
Etter kampen ble vi vel enige om at vi taper mot et mer organisert lag, og mot spillere som antageligvis har spilt noen minutter sammen før.

Vi bestemte oss for å gjøre noen grep foran kampen mot Tottenham Hotspurs. Vi visste at det laget vi møtte nå, kom til å trille ball. Prøve å spille oss ut. Vi gikk fra en 2-3-1-formasjon, og over til en litt mer defensiv formasjon, 3-2-1.
Det så ut til at det skulle bære frukter som det så pent heter, da Tottenham slet med å komme til muligheter, og måtte skyte fra litt distanse. Men ballen ble trillet fort av de hvitkledde, og vi ble løpende mye i mellom. God defensiv organisering, men offensiv hadde vi omtrent ingenting å stille opp med, da Aslak ble løpende mye alene på topp.
Vi hadde noen skudd, men ikke mange som gjorde Spurs-keeperen nevneverdig redd.
Så kom det vi hadde regnet med, en i mot. Selv om vi var underlegne i banespillet før scoringen, var det ingen som ga opp. Vi fortsatte i det samme sporet, og lå kontrollert bakover.
Vi visste det måtte bli nøkkelen for ikke å bli utspilt. Dessverre ble dette den eneste kampen vi ikke scoret i, men vi slapp inn to mål til.
Men sett i et større perspektiv, så må 3-0 mot dette Spurs-laget vi møtte, anses som et greit resultat.
Men uansett forventninger, så ble fasiten altså 1p av 9 mulige, med 3-9 i målforskjell.

Spillerne som representerte Newcastle United/Toon Army Norway, var:
Daniel D (Daniel)
Aslak BP (Aslak)
Kristian T (Tveit)
Kyrre Ø (kø1)
Tom Arne S (Panzer Stormo)
Fredrik E (fredd)
Danijel P
Andreas MT (amt)
Anders ML (Anders)

Dette var en gjeng med godt humør, og jeg tror de fleste synes dette var veldig moro på tross av resultatene.
Det å møte andre supportere, diskutere favorittlaget med likesinnede person til person var ganske moro synes jeg. De som ikke var med i år, bør absolutt slenge seg med neste år. Da bør det være et mål å vinne en kamp også
En kjempemorsom dag på Snarøya, i hvert fall for undertegnede. Selv om jeg hadde trodd vi skulle gjøre det bedre, var det moro bare å være der og spille fotball med verdens fineste drakt!

Og, uansett hvor dårlig man synes at vi har gjort det, kan man alltids trøste seg med en ting; Sunderland Association Football Clubs representanter har aldri vunnet en kamp i denne tureringen!

You must be logged in to post a comment Login