Filmtråden!

[boris.]

Bringing Godzilla Down to Size: The Art of Japanese Special Effects - Meget god dokumentar med masse flotte intervjuer og info om det meste som har med Godzilla og gjøre.


Tsutomu Kitagawa (1999-2004), Haruo Nakajima (1954-1972) og Kenpachiro Satsuma (1984-1995), de tre som har spilt Godzilla gjennom et gigantisk lass av filmer, samt andre monstre.

[boris.]

Hitchcock - Et fantastisk biografisk drama basert å Hitchcock og Almas forhold og innspillingen av Psycho. Hvor historisk korrekt denne er har jeg ingen peiling på, men det er en jævlig bra feelgood-film som tar for seg Hitchcocks lyse side. Anthony Hopkins er fantastisk som Hitchcock, men det er Helen Mirren som virkelig driver denne filmen som Alma. Helt fantastisk! Kinolobby-scena var intet mindre enn genial.

[GMC]

Teenage Mutant Ninja Turtles:

Jeg vokste opp med TMNT og var veldig spent på hva denne filmen ville gi meg. For det første så er selve Turtles over dimisjonert og blitt lekt for mye med. Historien i seg selv var grei, men filmingen...det går i surr når 1000 ting skal vises på engang. Hadde denne filmen vært i 3D så hadde du garantert komt ut fra kinosalen med en helvetes hodepine. Og fokuse rundt hvor deilig Megan Fox er ble man fort lei. De la også veldig stor vekt på punchlines og komedie, noe man ikke alltid traff på.

Alt i alt, helt grei underholdning.

[boris.]

Punk in Africa - Kul dokumentar om punk i Sør-Afrika, Mosambik og Zimbabwe, og den tar for seg det som skjedde på 70-tallet og frem til de seinere åra. Først halvdel, som omhandlet reinspikke punk fra Sør-Afrika på 70- og tidlig 80-tall var desidert best. Etter det flyttes fokuset over på nyere punk (i hovedsak ska) i Mosambik og Zimbabwe, og det er langt mindre interessant for min del. Men første halvdel var fet, og andre var OK.

Sister Street Fighter: Return of the Sister Street Fighter - Den tredje og sist filmen om Sister Street Fighter, og enda en som for det meste tilbyr mer av det samme. Men denne er ti minutter kortere, og enda mer fight-orientert. Det er slossing nesten hele tiden, og det byr nesten på litt problemer faktisk. Det er nesten litt for mye av det gode her. Hovedskurken er som tarr rett ut av en eldre James Bond-film, og en del scener gir meg skikkelig Sergio Leone-feeling. Må ha vært ment som en tribute. Jævlig kult. God film!



Blue Is the Warmest Colour - Fantastisk romantisk drama med sterke skuespillerprestasjoner, en solid historie og meget elegant, og til tider sjokkerende regi, først og fremst pga. sexscenene i filmen. Fikk litt Wong Kar-wai-feeling av det hele, noe som er utelukkende positivt.

Adèle Exarchopoulos er villt bra i filmen. Dæven i helvete for en sterk prestasjon. Nærmest helt perfekt.

[lgrinde]

Teenage Mutant Ninja Turtles:

Trur du vil lika Guardians OTG veldig godt, Gino! Beklagar at eg var utro og såg den med kona mi og ikkje deg på man-date! 
Tykkjer det er herleg at dei greiar få ein slik historie til å verta sopass bra på film.

[GMC]

Teenage Mutant Ninja Turtles:

Trur du vil lika Guardians OTG veldig godt, Gino! Beklagar at eg var utro og såg den med kona mi og ikkje deg på man-date! 
Tykkjer det er herleg at dei greiar få ein slik historie til å verta sopass bra på film.

Vi har sjans å gå på flere Man-dates 

Lill hadde aldri giddet å se sånne filmer med meg.

[lgrinde]

Eg er heldig, men neste gong bestemmer ho

[boris.]

Det er en god deal. Jeg og dama kjører den samme greia hjemme. Jeg velger, hun velger, jeg velger, hun velger osv. Vel, sånn ca. i hvertfall. Men vi prøver å finne noe som er interessant for den andre, da, også ser vi heller andre typer filmer alene. Når vi drar på kino finner vi noe begge vil se da det er bitt så djevelsk dyrt.

Men når oktober kommer blir det en horror-måned. Vi velger ut 15 filmer hver og bestemmer annenhver kveld, også avslutter vi måneden med Halloween. Har trua på en bra måned, selv om hun garantert kommer til å kjøre på med et lass av nye, ræva filmer. Men det er greit. Jeg må lide meg gjennom en del av hennes valg, og hun må lide seg gjennom en del av mine valg, men det blir nok en del positive overraskelser for begge to... håper jeg. Bare jeg holder meg unna det særeste av det sære så gå det nok greit. :ler:

[boris.]

Bestemte meg plutselig for at det var på tide å se alle Roger Cormans Poe-adapsjoner da jeg kun har sett noen få av de, så nå blir det en håndfull Poe-adapsjoner i øpet av denne uken.

La meg starte først ved å nevne at Roger Corman er en av tidenes mest undervurderte regissører. Corman er først og fremst husket som regissør i en rekke mindre gode, dog fantastisk underholdende, lavbudsjetts b-filmer, samt som produsent i en rekke b-filmer. Mannen har vært involvert i et lass av kult-filmer, og har selv laget noen skikkelige klassikere. Poe-adapsjonene er blant de. Corman hadde brukt den meste av tiden som regissør på å lage svart/hvitt b-filmer av ymse kvalitet som ble sent back to back på kinoer rundt i USA, men markeded for denne typen filmer var på vei ned og i 60 bestemte han seg for å lage en film med et langt større budsjett, og i farger. Budsjettene er fremdeles relativt lave, men de er 3-6 ganger så store som hva de var på filmene før. Og han lyktes veldig godt. Men det kommer vi til seinere.

Corman får også skryt for og ha hjulpet og lært regissører som Francis Ford Coppola, Martin Scorsese,  Joe Dante, James Cameron og mange flere, samt kick startet karierene til skuespillere som Jack Nicholson, Peter Fonda,  Robert de Niro, David Carradine og mange flere. Så det er ikke akkurat snakk om en ubetydelig regissør uten noen som helst innflytelse eller noe sånt, det er snakk om en som har betydd mye for filmverdenen.

House of Usher - Dette er Cormans første Poe-adapsjon og han viser seg frem som en meget habil regissør, selv om det skulle bli enda bedre. Filmen er veldig stilfull og kariktiseres av skikkelig imponerende set, sterke, flotte farger farger, nydelige kostymer, flott regi med masse merkelige og orginale kameravinkler og meget godt skuespill av alle de involverte... som er hele fire stk. Vincent Price, Mark Damon, Myrna Fahey og Harry Ellerbe er alle fantastisk gode her, men Vincent Price er aller best. Teatralsk, over the top og dramatisk, men det funker helt utrolig godt. Uhyggelig gotisk atmosfære.

Jeg kjente faktisk ikke igjen Vicnent Price med det første, selv om jeg anser han for å være en av de største skuespillerne gjennom tidene. Dette skjedde forrige gang jeg så den au. Helt uvirkelig å se han uten bart. :ler:



Pit and the Pendulum - Denne filmen er enda mer stilfull, enda mer dramatisk, enda mer teatralsk, enda mer over the top og enda bedre enn House of Usher. Settene er fremdeles helt fantastiske, fargene er sterke, regien føles orginal, kostymene er top-notch og skuespillet er nok en gang helt fantastisk. Vincent Price er nok veldig elsk/hat i denne filmen for han overspiller som bare faen, men det funker utrolig godt. Barbara Steele og Luana Anders er som alltid helt fantastiske au.

Stemningsfull som bare pokker!




Roger Corman er en herlig regissør og fortjener en massiv mengde kred for alt han har gjort for film, både som regissør, produsent, mentor og et ansikt utad. Fantastisk fyr!

[GMC]

Ikke noe dårlig opplegg det Boris.

Konen vil helst se på serier. Hadde det vært opp til meg så kunne jeg lett ha sett en film hver kveld, men får ikke alltid viljen min  Men 90 min hver helg får jeg  :toon:

[boris.]

Ja, vi ser en de serier selv, men ikke så veldig mye siden vi har såpass forskjellig smak. Jeg vil, med noen unntak selvfølgelig, helst se serier laget pre-1990, mens dama vil se serier post-1990. Så det ender opp med at jeg prøver og være snill å se den og den serien med henne, men det er sjeldent jeg holder ut en sesong siden det meste suger. :ler:


What Ever Happened to Baby Jane? - Fantastisk psykologisk thriller/horror. Alt ved filmen er hentet fra øverste hylle og det er lite å utsette på filmen. Det eneste jeg har å utsette på filmen er at den gjerne skulle vært lenger, for den er så fantastisk bra, og nå noe er fantastisk bra er ikke 130 minutter veldig lenge.

Mesterverk!



Dallas Buyers Club - Bra film, men langt fra Oscar-bra IMO. Matthew McConaughey og Jared Leto er begge veldig bra, men jeg synes alt føles veldig safe og standard. Det er ingenting som skiller seg ut fra alt annet. Ganske kjedelig regi. Bra, men oppskrytt.



Alpha Dog - Skikkelig kjedelig film hvor kun Bruce Willis og Justin Timberlake leverer sakene. Bortsett fra det er det lite av verdi her.

[boris.]

Premature Burial - Enda en fantastisk Corman/Poe adapsjon, men denne gang uten Vincent Price dessverre. Corman bestemte seg for å lage denne utenfor American International Pictures, og siden Vincent Price hadde en kontrakt med AIP kunne han ikke spille i denne. Ray Milland er erstatteren og han er veldig god, men han er ingen Vincent Price, og det er filmens svakeste punkt og grunnen til at den er hakket svakere enn både House of Usher og Pit and the Pendulum. Men regien er top notch og atmosfæren er på plass. Digg stemning.



Tales of Terror - Antologi bestående av tre kortere filmer, Morella, The Black Cat og The Facts in the Case of M. Valdemar. Jævlig bra sak med Vincent Price (som har en av hovedrollene i alle tre filmene), Peter Lorre og Basil Rathbone, og med denne gikk Corman litt mer mor horrorkomedie enn bare over the top og teatralsk horror, som i de to første filmene. Jeg digger alle tre filmene, men The Black Cat er nok min favoritt av de tre. Kjemien mellom Vincent Price og Peter Lorre er helt fantastisk, og den er hysterisk morsom. Både Vincent Price og Peter Lorre leverer varene her, og begge hjelper hverandre på ypperlig vis.



The Raven - Dette er dessverre en gangske svak film, med få horrorelementer og masse fantasy og komedie. Det som redder denne filmen fra å være en katastrofe er Vincent Price, Boris Karloff, Peter Lorre og en meget ung Jack Nicholson. Sånn bortsett fra det er denne filmen veldig svak.



Roger Corman: Hollywood's Wild Angel - En liten dokumentar om Roger Corman fra 1978. Fet sak med masse kjente fjes.

The Hound of the Baskervilles - Av alle Sherlock Holmes-adapsjonene jeg har sett, er dette by far den beste av de alle. Peter Cushing, André Morell og Christopher Lee har de tre store rollene i filmen, og alle leverer så perfekt som det overhodet er mulig og gjøre. Dette er Sherlock Holmes gone gothic horror med masse deilig stemning. Dette er ikke bare den beste Sherlock Holmes-adapsjonen noensinne, men an av Hammer Horrors aller beste filmer, noe som også betyr at det er en av Christopher Lee og Peter Cushings beste filmer.

Denne filmen er et gigantisk mesterverk. Jeg har gitt den 9/10, men den fortjener egentlig 10/10.

[boris.]

Django Unchained - Django Unchained er fremdeles en av de aller beste westernfilmene fra 90-tallet og til nå. Denne, The Good, the Bad, the Weird, Shanghai Noon og No Country for Old Men står kanskje som mine favoritter fra 90-tallet og til np, selv om det er kommet noen andre virkelig gode filmer au. Men disse er på et nivå for seg selv IMO. Disse tre er like bra som de er forskjellige. Kremfilmer!

Uansett, Django Unchained er fylt til randen av fethet og det er ikke et eneste kjedelig øyeblikk. Skal jeg klage på noe er det at filmen gjerne kunne vært 30 minutter lenger, men med sine 165 minutter skal jo ikke det være nødvendig.

[boris.]

Jeg poster det her au, jeg, i tilfeller noen andre en meg skulle finne på å like god film (wink wink!):



Blancanieves

Dette mesterverket av en film ligger endelig ute på Netflix. Blancanieves er en svart/hvitt stumfilm basert på Snøhvit, og en av de aller beste filmene som har kommet de siste 25 åra. På ypperlig vis greier den og fange essensen av 20-tallet uten at den på noen som helst måter føles utdatert eller noe sånt tull. Filmen er 100% fresht!

Filmen har dessverre ikke fått den oppmerksomheten og statusen jeg mener den fortjener, men jeg er, noe jeg har vært helt siden jeg så den på kino i fjor, helt sikker på at denne om 15-20 år vil være en av filmene som vil stå igjen som en av de store filmene laget etter 80-tallet. Jeg håper jeg har rett, for det har Pablo Berger og alle de involverte gjort seg fortjent til.

Netflix US

[boris.]

Dans la maison - En djevelsk god dramathriller med en liten dose mørk humor og en håndfull med uforutsigbarhet. Smart, spennende og full av overraskelser. Jævlig bra!



Fast & Furious 6 - Ikke like god som Fast Five som jeg skrev litt om tidligere i år, men milevis bedre enn de fire første skitfilmene. Det som trekker den et hakk eller to ned fra Fast Five er hele Letty-greia som føltes som en veldig enkel og billig løsning, i tillegg til at Michelle Rodriguez er en skikkelig kjip skuespiller (foruten Machete hvor hun funka veldig bra). Det føltes som latskap, rett og slett. Men ellers var det jo en tipp topp actionfilm. Vin Diesel, Dwayne Johnson, Luke Evans og John Ortiz gjør en veldig god jobb, uten at noen av de imponerer veldig som skuespillere i denne filmen. Men nå er det heller ikke derfor man ser en actionfilm av denne typen, så det går helt greit. Fast & the Furious-filmene har funka sykt bra etter at de valgte og gå bort fra den harry rånerdritten som preget de fire første filmene, og byttet ut stygge, flashy biler med stilfulle og fete biler.

Og Gina Carano har brukt tiden mellom Haywire og FF6 godt, for hun fremstår som en langt bedre skuepiller her, uten at hun lar det gå ut over sin store mengde fethet av den grunn.

Jeg har ikke helt trua på Fast & Furious 7, og den lille smakebiten på slutten av F&F6 lovte ikke godt da det virka som om de går litt tilbake til de første harrybarryfilmene, men jeg digger James Wan (som ha vært en av de mest spennende og imponerende regissørene de siste 10 åra) og med Vin Diesel, Dwayne Johnson, Jason Statham, Kurt Russell og Tony Jaa på laget skal det godt gjøres å lage noe som ikke er av stor underholdning.



The Princess and the Frog - Denne levde opp til min ganske høye forventninger, og det er jeg veldig fornøyd med. Kjempegode karakterer, en god historie, flott visuell stil og god animasjon. Det som trekker litt ned er noen av sangene som var litt svake, men det er ikke ødeleggende for filmen på noen som helst måte. Hela greia med voodoo var jævlig fett, og Dr. Facilier aka The Shadow Man var mongoloid fet. Jævlig bra film, og Disney har endelig greid å fange mye av essensen fra tiden da Disney var faktisk var relevant. Denne filmen oser av 90-tallet, og det er det som er filmens virkelige sterke side. Det er grunnen til at den er så bra, og grunnen til at den er Disneys desidert beste film siden The Emperor's New Groove.