Filmtråden!

[boris.]

Dogtown and Z-Boys - Fantastisk dokumentar om hvordan team Zephyr, en gjeng surfere, revolusjonerte skateboarding på 70-tallet. Filmen består av nyere intervjuer med de fleste om var involvert i team Zephyr fra starten, i tillegg til legender som Henry Rollins, Tony Hawk og Glen E. Friedman, og videoer og bilder fra 70-tallet (og noe tidligere) av Craig Stecyk. Jævlig kul dokumentar!



Cottage Country - Ræva film som prøver så jævlig hardt og være morsom, men som feiler på det meste. Jeg smålo en tre-fire ganger i løpet av filmen, men det var det. Meget skuffende, og Lucy Punch er sykt irriterende i filmen.

Kudos for JÆVLIG bra effekter, da. Synd det ikke er en horrorfilm fylt til randen av gory effekter.



Zatoichi the Outlaw - Zatoichi the Outlaw er den 16. filmen i serien om Zatoichi, og er egentlig bare mer av det samme som vi har sett i de fleste andre filmene om denne mannen. Ja, du vet hvor det går og det er ganske forutsigbart, men gud bedre så gjennomført og bra det er. Shintaro Katsu er seg selv lik, og alle med kjennskap til mannen vet at det betyr nok en sykt bra prestasjon av mannen.

Zatoichi the Outlaw er en litt ujevn film, og ikke blant de beste filmene i serien. Noe av humoren føles litt malplassert da resten av filmen er så mørk, og den mangler en skikkelig badguy. Men dette er den Zatoichi-filmen med drøyest vold, og føles nesten som en tidlig Grindhouse-aktig film til tider, og man ser både armer og hoder flyve gjennom luften, og det er såpass fett at det i stor grad gjør opp for manglen på en god badguy. Til tross for sine mangler er det fremdeles en knallfilm.

[boris.]

Murk - Kul, dansk psykologiskthriller/horror. Ikke et mesterverk, men god underholdning. Nikolaj Lie Kaas og Nicolas Bro er utrolig gode.



Kandidaten - Ålreit, danske thriller med en god Nikolaj Li Kaas. Nok en gang ikke et mesterverk, men ålreit underholdning.



Wallander: Innan frosten - Første episode i filmserien om Wallander fra 2005. Imponerende saker, selv om det var i overkant forutsigbart. Men jeg koste meg veldig.



Don't Be Afraid of the Dark - Dritkjip remake av kultfilmen fra 74, en film jeg er usikker på om jeg har sett. Jeg synes det er lite som stemmer i denne. Fraværende atmosfære, kjedelig skuespill og Bailee Madison er sykt irriterende. Nei, dette funka ikke.





Det er sykt hvor langt forran Norge både Danmark og Sverige ligger når det kommer til både film og TV-serier. Klasseforskjell!

[Kristoffer]

http://www.imdb.com/title/tt2028530/?ref_=nv_sr_4

Skulle anbefalt denne da jeg så den på NRK NettTV, lå ute der som en del av dette Dokusommer-opplegget.
Jækla bra dokumenter om tre feilaktig dømte tenåringer (den gang på 90-tallet) for et jævlig drap på noen smågutter.

[lgrinde]

Ok. Interesting! Likar dokumentarar. Såg ein om satelitt-arkeologi i Egypt i sommar.  :thumbu:
Finst ein film om West Memphis Three og. Devil`s Knot. http://www.imdb.com/title/tt0804463/?ref_=nv_sr_1

[Kristoffer]

Sett den? Ut fra imdb-ratingen så den ikke akkurat veldig severdig ut 

[lgrinde]

Sett den? Ut fra imdb-ratingen så den ikke akkurat veldig severdig ut 

Nei, har ikkje da. Kom på den då eg såg innlegget ditt. Hehe, såg ikkje lovande ut ::p

[boris.]

Kill Bill Vol. 1 & 2 - Hva skal man egentlig si om disse filmene? Nær-perfekte, og en helt perfekt hyllest til alt som er godt i Hong Kong martial arts-filmer ogJapanske chambara-filmer. Den henter helt åpenbart inspirasjon fra andre sjangere (som jeg også er jævlig glad i), men det er disse to sjangerne jeg virkelig føler at denne filmen hyller. Vol. 1 føles som en eneste stor hyllest til chambarasjangeren, mens Vol. 2 føles som en eneste stor hyllest til Hong Kong martial arts-sjangeren, og begge er krydret med litt annet. Det er så jævlig fett!

Uma Thurman er perfekt casta, og det samme kan sies om resten. Men jeg legger spesielt merke til Sonny Chiba (The Street Fighter) som Hattori Hanzo, Chia-Hui Liu/Gordon Liu (The 36th Chamber of Shaolin) som Johnny Mo og Pai Mei, David Carradine (Kung Fu) som Bill og Chiaki Kuriyama (Battle Royale) som Gogo Yubari. Det blir ikke stort bedre enn dette. Hngh!

Legg til fete silhuett-scener og en drøyt overdreven mengde blod så er jo det her 4 timer med kos, kos og enda mer kos. Krem!



Death Proof - Jeg kan til dels skjønne hvorfor folk er så negative til denne filmen, for den er veldig treig og seig. Tarantinos svakeste film? Ja, mest sannsynelig, men jeg elsker den. Det føles som om jeg sitter å ser på en exploitationfilm fra 1974, og det er utelukkende positivt. Ikke alle jentene som er like dyktige, men det funker som bare pokker, og Kurt Russell gjør sin beste rolle siden han var verdens beste i verdens beste film, Big Trouble in Little China. Det er jaggu lenge siden. Legg også merke til at tanktoppen til Jack Burton (Kurt Russell) fra Big Trouble in Little China henger oppe på veggen i baren. Og i tillegg får man et lass av fete postere av fete filmer i tacobaren. Sånt er selvfølgelig dritkult!



Kelly's Heroes - Jævlig fet WWII heistfilm med Clint Eastwood, Telly Savalas, Don Rickles, Carroll O'Connor og Donald Sutherland. Jævlig fet, jævlig morsom og helt topp! En litt oversett perle av en film!



Monster House - Ålreit animert horrorkomedie som blir delevis ødelagt av kjedelig, sjarmløs animasjon og en kjedelig visuel stil. Det er synd, for historien, karakterne og alt det der falles veldig godt i smak.



Danny the Dog - Fremdeles jævlig bra, og Jet Li i amerikansk storform. Jet Li har ikke imponert veldig på amerikansk jord, men denne filmen er lett mannens beste amerikanske filmer ved siden av The Expendables-filmene og Lethal Weapon 4. Her får han brukt litt av det han bruker i de Kinesiske filmene han spiller i: skuespillertaltet hans, som ofte er helt fraværende i de amerikanske filmene han spiller i. Spinnvill actionkoreografi, fett soundtrack av Massive Attack og generelt badasshet over hele linja. Helt topp!



Hang 'em High - Deilig, ballehardt western med Clint Eastwood i storform. Trenger man egentlig å si noe mer enn det? Clint Eastwood, western, 1968. Der har man faktisk alt man trenger å vite.



My Wife is a Gangster - Kul, sjarmerende og litt for lang Sør-Koeansk romantisk actionkomedie. Morsom komedie, fet action og ganske søt og sjarmerende, men den er dessverre 20-25 minutter for lang. Kutt bort det og du står igjen med en jævlig kul film. Eun-Kyung Shin er jævlig bra!

Har ikke sett de to oppfølgerne, men det skal nok gjøres noe med en dag.



Night at the Museum: Battle of the Smithsonian - Ålreit film, men en god del svakere enn den første. Jeg liker at den bygger videre på det gale fra eneren og tar alt et stort steg videre, men den mangler humoren fra den første filmen, og det blir et problem. Men det ødelegger ikke alt for mye. Hank Azaria er dritmorsom, og Amy Adams er kjempesøt og sjarmerende.



Sunshine - Tipp topp sci-fi-horror med masse fethet. Taper seg litt mot slutten, men for min del er det ikke ødeleggende, noe som kanskje ikke kommer som noen overraskelse. Men jeg liker filmen, og alt føles så jævlig solid. Til og med CGIen er jævlig bra her. Få filmer har like god CGI som denne filmen, til tross for at det er syv år siden den kom. Jævlig bra saker!



Fear Is the Key - Kul 70-talls thriller! Den taper seg dessverre en god del etter første halvdel av filmen som står til terningkast SEX! SEX! SEX!, men den holder er bra nivå gjennom hele filmen. Kul sak, og vel verdt en titt utelukkende pga. første halvdel.



Flash Gordon (1936) - Knallfet serial på 13 episoder og 245 minutter. Jævlig sprø sak med masse fete effekter, over the top dialog og kule karakterer. Charles Middleton spiller ikke bare Ming the Merciless, han ER Ming the Merciless. Helt rått! Flash Gordon, Ming the Merciless, gummidrager, sjømonster, haimenn, haukmenn og en greit gal professor. Helt topp!



Big Trouble in Little China - Da jeg flyttet inn med dama gikk jeg fra å se denne filmen minst 4 ganger i måneden til å aldri se den. Mindre tid til film betyr at jeg må velge litt annerledes, men dette var et veldig godt gjennsyn med tidenes aller beste film. Nå skal jeg demonstrere hvor bra denne filmen er.

Om man velge å kalle denne filmen:

1) action er det fremdeles verdens beste film, og den overgår til og med Die Hard.
2) eventyr er det fremdeles verdens beste film, og den overgår til og med Raiders of the Lost Ark og  Indiana Jones and the Last Crusade.
3) komedie er det fremdeles verdens beste film, og den overgår til og med Ace Ventura: Pet Detective og Dumb & Dumber.
4) kung fu er den fremdeles verdens beste film, og den ovegår til og med The 36th Chamber of Shaolin.

Så jævlig bra er denne filmen.

John Carpenter er en av tidenes støreste og beste regissører, og Kurt Russell i sin prime var en av tidenes beste skuespillere, og sammen va de DY-NA-MIT! Escape from New York, The Thing, Elvis og ikke minst Big Trouble in little China er gull! Gull! GULL!!

[boris.]

Drive Angry - Herre jesus, for et makkverk, og CGIen er HELT jævlig. Selv ikke nydelige og til vanlig veldig gode Amber Heard (som jeg ble storfan av etter og ha sett semi-mesterverket All the Boys Love Mandy Lane) greier å gjøre noe produktivt i denne filmen, ved siden av å være dødsheit selvfølgelig. Skiiiit!

[boris.]

The Town That Dreaded Sundown - Knallfet (proto-)slasher med en av tidenes tøffeste postere. Det er ikke mye gore her, og store deler av filmen foregår midt på dagen med en del elementer av komedie, men til tross for dette er filmen farlig effektiv, mye pga. narrativet av Vern Stierman. Stemningsfull og creepy film.


The incredible story you are about to see is true, where it happened and how it happened; only the names have been changed.

Filmen er laget av Charles Pierce, samme mann som lagde The Evictors som jeg skrev om for en liten stund tilbake. Fet film det au, fselv om denne er langt bedre.






Filmen får en remake som har planlagt utgivelse i år. Det er snakk om en meta-remake laget på et lavt budsjett for å beholde den samme cinema verite, noe jeg er positiv til. Dette er faktisk en remake jeg gleder meg veldig til, selv om den mest sannsynelig skuffer. Men jau, jeg gleder meg faktisk til en remake av en fantastisk film. Sjelden kost.

[boris.]

I dag har jeg hatt et gjennsyn med en håndfull kremfilmer:

Lady Snowblood - En av tidenes absolutt feteste filmer. En god historie, masse vold, overdrevent mye blod, Meiko Kaji (som er blant mine favoritter), nydelig kinematografi og en av tidenes beste themelåter i form av Shura No Hana/The Flower of Carnage. Det finnes ikke mange filmer som overgår denne perlen av en film. Perfeksjon!

Og i gjennom hele filmen (og dens sequel, Lady Snowblood 2: Love Song of Vengeance) er det lett å se elementer fra Kill Bill. Det er så utrolig lett å se hvor jævlig stor innflytelse disse to filmene har hatt på Tarantino. Denne er selvfølgelig milevis bedre enn Kill Bill. Jeg elsker Kill Bill, men Lady Snowblood er på et helt annet nivå.



Lady Snowblood 2: Love Song of Vengeance - En litt mer kompleks og mindre blodig film enn den første, og ganske annerledes. Det er 100% Lady Snowblood, men det er store forskjeller på filmene. Litt svakere enn den første, men det er fremdeles en helt tipp topp film. Meiko Kaji er så bra! Nok en gang nydelig kinematografi.



The Streetfighter - Overdrevent tøff og over the top voldelig action med en Sonny Chiba i stormform. Enda fetere enn sist gang jeg så den, og Sonny Chiba er jaggu meg tøff! Fet hyllest til Zatoichi i filmen au. Krem! Sonny Chiba fikk faktisk instruksjoner om at karakteren hans skulle være som en ond Bruce Lee, så man får litt Bruce Lee immitasjon igjennom hele filmen au. Jeg synes det funker som bare pokker, men for mange blir det nok bare ufrivillig komisk.



Return of the Street Fighter - Litt svakere enn The Streetfighter, mye pga. flashbackscenene og et litt mindre engasjerende plot, men det må jo være kul umulig å ikke elske denne om man liker Sonny Chiba og voldelige martial arts-filmer! Helt topp!





Faen for noen jævler Japanerne var på div. exploitation flicks på 70-tallet. For en massiv mengde fete filmer de lagde.


I morgen blir det The Street Fighter's Last Revenge (som jeg ikke har sett) og Blind Woman's Curse, og om jeg får tid kjører jeg på med noen flere Japanske 70-talls exploitation flicks som jeg ikke har sett før. Ugh! :feiring:

[boris.]

The Streetfighter's Last Revenge - Kul, men veldig skuffende film. Sonny Chiba er tøffere enn toget, men historien er svakere, volden er dårligere og det er generelt lite action og blod. Føles egentlig som en helt annen type film enn de to første, og det er litt mer Mission: Impossible over det hele, med masker og superrom og ditten og datten. Men Sonny Chiba og den alltid så fantastiske Reiko Ike redder filmen.




Blind Woman's Curse - Kremfilm fra Teruo "The King of Cult" Ishii med herlige Meiko Kaji i hovedrollen. Jævlig kul og unik mix av gammel yakuza-action og småsurrealistisk horror. Jævlig weird og fet film!

[boris.]

Sister Street Fighter - The Streetfighter var såpass populær at den fikk en spin-off, Sister Street Fighter. Dritbra, og nesten helt på nivå med Return of the Street Fighter. Etsuko Shihomi er jævlig badass og dyktig, og Sonny Chiba er som alltid reint gull. Sistnevnte spiller ikke den samme karakteren som han gjorde i The Streetfighter-trilogien, dog. Det skal sies. Men dette var bra saker. Non-stop karate-o-rama.



School of the Holy Beast - Blasfemisk, Japansk nunsploitation og en ganske fin guide til pinky violence for de uvitende. Sexy, sleazy og litt voldelig. Ikke blant det beste jeg har sett av Japansk exploitationfilm, men jeg ble godt underholdt og ser den gjerne igjen. Yumi Takigawa er veldig god og regien er helt topp. Fantastisk kinematografi. En skikkelig fryd for øyet visuelt sett.



Zatoichi Challenged - Film #17, og en jævlig bra film. Den er ikke like exploitation-like som den forrige, men det er en langt bedre film enn #16 på alle måter. Mangler litt blod, dog. Men bortsett fra det er alt helt topp!



Encounters of the Spooky Kind - Encounters... er kanskje tidenes første  jiangshi-film (martial arts-horror-komedie), og det er en skikkelig perle av en film. Sammo Hung har både regien og hovedrollen i filmen, og han utfører begge med glans. Horrorelementene er ikke like fremtredende som i mange av jiangshi-filmene som kom etter, men det er der og de funker utmerket. Fantastisk morsom og jævlig fet. Tipp topp action!



Abbott and Costello Meet Dr. Jekyll and Mr. Hyde - Ikke den beste av hororkomediene til komiduoen Bud Abbott og Lou Costello, men allikevel en veldig bra film. Lou Costello er som alltid helt fantastisk morsom, og Boris Karloff (Dr. Jekyll / Mr. Hyde) er som alltid dødsbra.



The Strange World of Coffin Joe - En tre-delers antologifilm laget av Coffin Joe.

The Dollmaker er en veldig streit og forutsigbar kortfilm uten noen overraskelser eller noe annet. Elskovscenen blir for lang, og de burde heller brukt noen ekstra minutter på å bygge opp historien. Men den var ok.

Obsession er en litt mindre forutsigbar, og jævlig merkelig sak. Surrealistic atmosfære. Filmen blir aldri helt det store, men den var ålreit.

Theory er den tredje, lengste og siste filmen, og den eneste hvor Coffin Joe selv har en rolle. Dette er den mest typiske Coffin Joe-filmen, og den beste av de. Merkelig sak, men veldig kul.



The Nail Gun Massacre  En skikkelig så-dårlig-at-den-blir-bra-slasher uten en enste god kvalitet, annet enn å være jævlig morsom. I løpet av sine 85 minutter blir den aldri kjedelig, og dette er en must see for enhver som liker så-dårlig-at-den-blir-bra-cinema.

[lgrinde]

Guardians of the Galaxy - fantastisk morsom og bra film.

[boris.]

Sister Street Fighter: Hanging by a Thread - Den andre filmen i serien om Li Koryu, bedre kjent som Sister Street Fighter. SSF2 er egentlig bare mer av det samme, bare enda litt blodigere og med noen fetere badguys, noe som gjør den et lite hakk bedre for min del. Men det er ingen store forskjeller sånn ellers. 85 minutter med karate-o-rama. Helt topp!



The Razor: Sword of Justice - Den alltid så overlegent fantastiske Shintaro Katsu, best kjent for sin rolle som Zatoichi i totalt 26 filmer og 100 episoder i TV-serien, spiller Hanzo the Razor som er basert å magaen av Kazuo Koike, best kjent for Lone Wolf & Cub. Til tross for at Hanzo the Razor også er satt til edoperioden i Japan er det to vidt forskjellige roller som viser litt av registeret til Shintaro Katsu. Hanzo er en detektiv i edoperioden i Japan som hater korrupsjon og som er like godt kjent fo sitt store elskovskaft (som han med jevne mellomrom banker!!!) og orginale tortur (om det kan kalles det), som sine sverd- og slosskunster. Smart, røff og overdrevent tøff, det er Hanzo the Razor, det. Blodig, spennende, drittøft og til tider hysterisk morsomt. Den svakeste i serien, men en forbanna bra film uansett. Kul kinematografi. Til tider meget stilfull og spennende visuelt.

Hanzo the Razor: The Snare - Den andre og desidert beste filmen i trilogien. Det er egentlig bare enda mer av det samme her, men absolutt alt er bedre gjennomført her. Jævlig mye bedre, faktisk. Historien er bedre, volden og blodspruten er bedre, kinematografien er på et helt annet nivå, den er enda mer stilfull og det er mye mer spennende. Enda mer sleazy au, noe som er positivt. Krem!

Hanzo the Razor: Who's Got the Gold? - Et lite hakk bedre enn Sword of Justice, og to hakk dårligere enn The Snare. Ikke noen veldig stor forskjell fra de to andre. Streitere enn den første, ikke fullt så stilfull, dramatisk og blodig som den ande.

Alt i alt en helt hinsides bra trilogi. Jææævlig fete saker!

[boris.]

Jurassic Park - Den absolutt beste blockbusteren siden den kom i 1993. Har vel ikke vært en eneste blockbuster siden den tid som kan måle seg med dette mesterverket av en film. Enda bedre i dag enn den var da jeg først så den for 17-18 år siden eller noe sånt. Mer eller mindre perfekt på alle mulige måter.

Må bare fremheve blandingen av praktiske effekter og CGi her. De bruker CGI der det blir vanskelig å bruke praktiske effekter, men de overdriver aldri på mengden og gjør aldri mer enn de selv takler. Nydelig utført, og CGIen er langt bedre enn i sånn ca. alt som har kommet etter. Spinville saker!

Planen var vel egentlig å bruke stop-motion animasjon, og jeg skal innrømme at det er noe som mest sannsynelig hadde tatt filmen til enda nyere høyder for meg, men CGIen er såpass god at det ikke bryr meg.



Beethoven - Jeg skjønner ikke all negativiteten rundt denne. Trivelig familiefilm med en kjempeflott hund. Er jo ingenting å hate her. Godt plot? Nei, men hvem bryr seg? Dette er jo helt topp.



Little Miss Sunshine - Ah, Jesus, for en jævlig bra film. Hysterisk fra A til Å. Fantastisk cast hvor Alan Arkin og Steve Carell er de aller beste. Lo fra start til slutt. Fenomenalt, og en av de beste road-filmene noensinne.