Filmtråden!

[boris.]

Skyfall - Gud bedre, hvilken fet film! Jævlig badass, og blander ny og gammel Bond på perfekt vis. Herlog old school James Bond-feeling i filmen, uten og forlate den nye James Bonden vi har blitt kjent med i de to foregående filmene. Javier Bardem (No Country for Old Men) brilljerer som Silva, og er en badguy som hadde glidd rett inn i en 60-talls James Bond-film. I tillegg til dette kommer referansene til eldre James Bond-filmer på rekke og rad, samt noen referanser til gullfilmer som Apocalypse Now! og The Silence of the Lambs. Sam Mendes, som nærmest har en feilfri filmografi, skuffer ikke i det hele tatt. Blandingen av ny og gammel Bond funker som fjell i denne, og jeg elsker de komplekse karakterne veldig, veldig mye. Suverent! JÆVLIG FORBANNA SUVERENT!

"Skyfall is pretty much all you could want from a 21st Century Bond: cool but not camp, respectful of tradition but up to the moment, serious in its thrills and relatively complex in its characters but with the sense of fun that hasn't always been evident lately"

Spot on!

[Geir]

Deler ditt syn på Skyfall. Jeg hadde ikke så enorme forventninger etter Quantum of Solace som jeg synes var forferdelig, men ble enormt positivt overrasket!

[boris.]

Forresten, noen fra Trondheimsområdet som har noen planer om å dra på filmfestivalen Kosmorama, a? Har tenkt og få med meg to-tre filmer selv, blant annet en stumfilmkonsert som jeg tror blir JÆVLIG bra. Aelita: Queen of Mars med live musikk av Gisle Martens Meyer fra Ugress. Tror det blir helt hinsides, og en opplevelse uten det vanlige. Også blir det nok Dead Sushi av Noboru Iguchi (The Machine Girl, RoboGeisha), en horrorkomedie garantert er jævlig fet.

Har også JÆVLIG lyst til å se disse filmene:

Stoker, en av filmene jeg har høyest forhåpninger til i år. Men det spørs hva jeg får til siden det blir dyrt med buss/tog og billetter. Stoker er den Engelskspråklige debuten til Park Chan-wook, kjent for filmer som Sympathy for Mr. Vengeance, Oldboy, Sympathy for Lady Vengeance og Thirst.

Drug War, av Johnnie To som er kjent for filmer som Election, Election II, Exiled og Mad Detective. Tror denne er jævlig fet!

Katteprinsen, som jeg har sett før. men vil veldig gjerne se den på lerret. Kongefilm! Studio Ghibli, vøtt, det sier alt om kvaliteten på den.

Andre filmer jeg har veldig lyst til å se er A Fallible Girl, Blancanieves, Bring Me the Head of the Machine Gun Woman, Cold War, Harmony Lessons, V tumane, Like Someone in Love, Outrage Beyond, Rhino Season og en del eldre klassikere som jeg hadde digga å fått sett på en kino, samt en del jeg ikke har fått sjekka hva er.

Kommer nok til og bli dritfett, og folk burde møte opp. Blir bra!

http://kosmorama.no/

[boris.]

Deler ditt syn på Skyfall. Jeg hadde ikke så enorme forventninger etter Quantum of Solace som jeg synes var forferdelig, men ble enormt positivt overrasket!

Jeg synes Quantum of Solace var en skuffelse etter den glimrende Casino Royale, men etter jeg har fått sett Quantum of Solace flere ganger må jeg innrømme at jeg synes den får ufortjent mye kritikk, og at den er veldig undervurdert. Digger den!

[Kristian T]

Skyfall er den beste Bondfilmen spør du meg, tett etterfulgt av Casino Royale. Jeg elsker scenen der de slåss i silhuett oppe i skyskraperen, rett og slett fantastisk!

Sam Mendes har, som Boris påpeker, en bortimot prikkfri filmografi. American Beauty er en av de beste filmene som noensinne er laget og Road to perdition er også en ekstremt god film.

Det er forøvrig en ganske morsom historie om hvordan det gikk til at Sam Mendes ble Bondregissør. Han og Daniel Craig var på samme fest i Hollywood og da de stod i dokø kom de i prat. Craig fortalte at de enda ikke hadde booket regissør for den neste James Bond-filmen og da sa Sam Mendes at han gjerne ville regissere en bond-film. Noen dager senere fikk han en telefon fra studioet og ble tilbudt jobben.

[boris.]

Jeg elsker scenen der de slåss i silhuett oppe i skyskraperen, rett og slett fantastisk!

Jeg er selvfølgelig helt enig. Jeg tror man må være stokk dum for å ikke se det fantastisk geniale ved den scenen. Perfeksjon!

[boris.]

Anmeldelsen kan inneholder spoilere osv. Blablabla.

The Hobbit: An Unexpected Journey - Måtte se denne igjen i går, og faen i helvete for en jævlig bra film. For et herlig eventyr The Hobbit: An Unexpected Journey er. Joda, en del av CGIen er så dårlig at selv Uwe Boll ville ledd av den, og nektet og ha den i en av hans filmer. Peter Jackson er en fenomenal filmskaper, og det er derfor er det direkte frustrerende å se så laber CGI i en storfilm fra han selv. Det er nesten litt trist, for man vet at Peter Jackson kan så utrolig mye bedre enn det. Men bortsett fra CGI-runking fra en annen verden er jo filmen jævlig bra, og et stort og herlig eventyr.

Måten Necromancer er introdusiert på er også beyond herlig. Faen så jævlig ondt og slemt.
Og Riddles in the Dark er faen meg glimrende utført. Helt latterlig bra, faktisk.

Martin Freeman er jævlig bra som Bilbo, Ian McKellen er enda bedre som Gandalf og CHRISTOPHER LEE stjeler showet, på tross at han bare får noen få minutter. Rimelig imponerende, ja!

Angående CGien: scenen hvor ringen faller ned på fingeren til Bilbo er muligens den dårligst utførte CGIen jeg noensinne har sett. Sykt amatørmessig og ekkelt. Hvordan i alle dager har noe så forbanna kjipt fått blitt med i filmen?

Jævlig bra soundtrack, selvfølgelig. Episk! Misty Mountains er hrett og slett fenomenal, og Song of the Lonely Mountain av Neil Finn, som har Mist Mountains som basis, er også jævlig deilig.




Som jeg gleder meg til neste film. Får håpe Peter Jackson har brukt kvalitetskontroll på de to neste, da, så vi slipper tidenes dårligste CGI osv. Hadde vært kos. Selv ikke ekle fanboys kan la vær å klage på CGIen i denne filmen. Det skal ikke være mulig.

[boris.]

 

[King_P]

Kanskje det dummeste jeg noensinne har lest her. Gratulerer!

[Kristian T]

Du innrømmer at deler av Django er moralsk problematisk, men at det er i tegneserieland, og at det derfor er greit. Jeg er definitivt uenig med deg der. Umoralske protagonister er alltid problematisk, fordi de forgifter sinnet til sitt publikum ved å gi dem dårlige moralske impulser. Som all kunst påvirker filmer mennesker. I Djangos tilfelle mener jeg at dette er til det verre. At noe er moralsk forkastelig er aldri greit, især ikke når vi manes til å heie det fram.

Så dersom jeg forstår deg riktig bør det kun lages filmer om good guys, som alltid ender opp med å gjøre det som er moralsk korrekt? Det er i såfall noe av det dummeste jeg har hørt. Dersom man ikke klarer å skille mellom fiskjon og virkelighet har man et problem som er mye større enn hvorvidt en film er moralsk korrekt eller ei.

[Pontare]

Ser at det skrytes mye av Django Unchained her. Selv synes jeg at den var moralsk forkastelig. Ikke fullt så ille som V For Vendetta  - det skal vanskelig gjøres - men fremdeles ganske jævlig.

Spoiler (hover to show)

Protagonistens nedslaktning av australierne og massakren på slutten er bare kvalmende. Tarantino ønsker tilsynelatende at publikummet både skal klappe og le når Django sier: "Cora, say goodbye to Miss Laura" og deretter plaffer henne ned. Det triste er at de også gjør det.

Argo er en veldig god film, men den har beklageligvis noen historiske unøyaktigheter for å gjøre den mer spennende.

Spoiler (hover to show)

F.eks. var det ingen problematikk på flyplassen overhodet, og den spente scenen på markedsplassen (der de blir mistenkt for å være amerikanere av noen tilfeldige forbipasserende) er helt fabrikkert. Den britiske og new zealandske ambassaden tilbydde dessuten hjelp, med stor risiko for deres ansatte, i motsetning til hva det gis inntrykk av i filmen. Det er trist at sannheten så til de grader er ofret.

Spent på hvordan du synes V for Vendetta var moralsk forkastelig? Ser problemstillingen i Django, men mener Tarantino er så langt ute i tegneserieland med sine voldsskildringer at jeg syns det er greit. Fantasi er fantasi, og de færreste har problemer med å skille det fra virkelighet.

Angående Argo så var det en spenningsfilm godt plantet i fiksjonssjangeren, basert på virkelige hendelser. Er litt overrasket over folks forventninger om at fiksjonsfilmer skal være nøyaktige. Det er derfor det finnes dokumentarfilmer, der er det lov å ha høye forventninger til at det som blir fortalt stemmer med virkeligheten som skildres.

La oss ta for oss makkverket 'V For Vendetta' først. Er noen interessert i å ikke få plottet avslørt, selv om jeg personlig ikke skjønner hvorfor noen skulle være dette, advarer jeg dem herved mot å lese videre.

I denne angivelig intelligente filmen er handlingen satt til Storbritannia, i tråd med den opprinnelige tegneserien til Alan Moore. I motsetning til selve tegneserien er imidlertid filmen omgjort til en skarp kritikk av amerikansk politikk under George W. Bush. Derfor tok Moore, som følte at sitt skaperverk ble pervertert, sterk avstand fra den. Filmen ble produsert og utgitt mot hans sterke vilje av Wachowski-brødrene (de som ødela oppfølgerne i Matrix-trilogien), som hadde nervene til å lyve om at han elsket den. Det sier muligens litt om hva slags ekkelt stykke arbeid de to karene er (hvis man kan kalle dem det, med tanke på at en av dem har skiftet kjønn).

Rulleteksten er veldig avslørende for hvor produsentene av filmen står politisk. I denne hører man utsnitt av de mest ekstreme talene til henholdsvis Malcolm X og den radikale feministen Gloria Stein. Førstnevnte, en stolt rasist og voldsagitator, drevet utelukkende av hat, truer i lydklippet hvite med at afro-amerikanere kommer til å drepe dem i hjemmene deres, mens sistnevnte hevder at kjønn ikke er annet enn en sosial konstruksjon ment for å undertrykke kvinner.

Filmen preker fra begynnelse til slutt aktivt nihilisme og anarkisme. Hovedpersonen 'V', en maskert banditt, starter hånflirende med å sprenge det britiske tinghuset og en statue av rettferdighetsgudinnen Dike etter at kameraene har peilet seg inn på statuens undertekst: "Protect the children of the poor, punish the wrongdoer." Budskapet kunne ikke ha vært klarere: Rettsstatsprinsipper er fascisme. Straffe forbrytere? For et meningsløst, undertrykkende konsept!

Implikasjonene av et slikt selvtilfreds verdensbilde kommer raskt til overflaten. I en senere scene tar V sivile som gisler på en TV-stasjon, som åpenbart skal være en form for parodi av Fox News. Politiet stormer åstedet, men "helten" har bundet og utkledd sivilister i bygningen i masker av typen han selv bruker. De intetanende politibetjentene plaffer ned og dreper derfor flere av disse. På dette punktet skal filmpublikumet hedre massakren ved pistolløpet, og videre heie frem V mens han slakter ned politifolk, sendt ut på oppdrag for å stanse en hensynsløs terrorist. Protagonisten planter også en bombe, men denne blir uskadeliggjort.

Følger man nøye med på bakgrunnen i denne sekvensen av filmen, vil man oppdage hvordan radikale islamister blir forsøkt fremstilt som en fabrikasjon. Jihadistiske terrorister er visstnok bare vestlige skuespillere i et TV-studio. Det hintes også i filmen, ganske eksplisitt etter mitt skjønn, om at 11. september 2001 var en innsidejobb i regi av Bush-administrasjonen: Regjeringen har angrepet sin egen sivilpopulasjon i en hemmelig operasjon og lagt skylden på imaginære terrorister, slik at de kan få i gjennom sin ondskapsfulle konservative agenda.

Gjennom hele filmen assassinerer modige V politiske meningsmotstandere, deriblant en eldre, sovende dame, selv om hun under sitt tidligere arbeid for myndighetene var aldeles uvitende om hva hun gjorde. Det er også V fullstendig klar over, men tatt i betraktning at produsentene deler Røde Khmers syn på nødvendigheten av unødvendige drap for revolusjonens skyld, blir drapet av damen likevel fremstilt som heltedådig og beundringsverdig. Nå skal vi gråte av glede mens hun sovner stille inn. Hun har gjort det ultimate offer for revolusjonen.

Det er dessverre ikke alle i filmen som har sett viktigheten av revolusjonen. Den kvinnelige figuren spilt av Natalie Portman er en av disse. Dermed kidnapper V henne, og utsetter henne for grufull tortur over flere måneder i den hensikt å politisk omskolere henne, noe han også klarer. Under torturen gis henne inntrykket av at det er myndighetene som har tatt henne, men V innrømmer til slutt at det var han. Publikum får i den anledning en preken om hvor viktig det er å torturere de uvitende (dvs. de som ikke har omfavnet den venstreekstreme ideologien), slik at de kan bli permanent transformert. Den vellykkede torturen av Portmans karakter, som til slutt ender opp med å elske sin torturist, skal støtte opp om dette. 1-0 til politisk tortur!

Dette er en film som prøver å ta side med Orwell, selv om den forfekter absolutt alt han så innbitt kjempet mot.

Så har vi selvsagt filmens forferdelige perspektiv på religion. Den katolske ekstremisten Guy Fawkes, som på 1600-tallet prøvde å innføre et katolsk tyranni ved å sprenge det britiske parlamentet med regjeringen inni, blir på det utroligste vis glorifisert (det er for øvrig en Fawkes-maske 'V' bærer på). Filmen avsluttes selvsagt med at parlamentet omsider blir sprengt i fillebiter, mens befolkningen er blitt en uniformert masse i Fawkes-masker. Symbolet for det representative demokratiet er endelig lagt i grus.

Kjærligheten for katolske ekstremister til tross, blir den protestantiske biskopen fremstilt som en pedofil predator i en uhyre kvalmende scene. Ble fantastisk nok støtt, til tross for min ateisme, av hvor respektløst protestantismen blir fremstilt i "V For Vendetta" (har aldri tidligere sympatisert så sterkt med en religion i en film). Protestantismen, som i virkeligheten preges av lesbiske prester som kun tror på Johannes 3:16, blir portrettert som fanatisk. Guy Fawkes derimot, og ikke minst islam, den mest reaksjonære og høyrevridde religionen av dem alle, får derimot svært mye kjærlighet fra de feministiske, ateistiske venstreekstremistene som har laget filmen, noe som bekrefter påstanden om at hvis man kommer langt nok til venstre, så møter man ytterste høyre.

Et kvalmende makkverk etter alle standarder, som får Kim Jong-Un og vennene hans til å fremstå som moderate.

Så til Django og Argo. Du skriver at disse kun er skildringer som bør skilles fra virkeligheten. Vel, Argo fremstår utvilsomt som en historisk film. De aller fleste som har sett den vil garantert tro at det faktisk var dette som hendte. Dermed er det uansett problematisk at filmen er historisk ukorrekt, fordi den villeder sitt publikum vekk fra sannheten.

Du innrømmer at deler av Django er moralsk problematisk, men at det er i tegneserieland, og at det derfor er greit. Jeg er definitivt uenig med deg der. Umoralske protagonister er alltid problematisk, fordi de forgifter sinnet til sitt publikum ved å gi dem dårlige moralske impulser. Som all kunst påvirker filmer mennesker. I Djangos tilfelle mener jeg at dette er til det verre. At noe er moralsk forkastelig er aldri greit, især ikke når vi manes til å heie det fram.

Oi, beklager, jeg var ikke klar over at du var en reaksjonær internettskrulling. Satte likevel stor pris på din dekonstruksjon av V for Vendetta, hysterisk lesning.
Minner meg veldig om den unge Tore Sagens filmanmeldelser i Radioresepsjonen.

[Kristian T]

Tveit: Alt skal ikke handle om good guys som gjør det riktige. Problemet er når bad guys som gjør grusomme, moralsk forkastelige ting blir fremstilt som good guys.

Men hvorfor er dette et problem? Det er jo kun et filmatisk grep som gir en interesseant effekt. Man må klare å skille mellom fantasi og virkelighet. Bare fordi jeg synes massakren på slutten av Django er kul, betyr ikke det at jeg forsvarer en slik handling i det virkelige liv.

[boris.]

Bastard Swordsman - Klassisk wuxia fra Shaw Brothers som helt åpenbart har hatt en stor innflytelse på wuxiasjangeren i ettertid. En ting som virkelig skiller denne fra andre wuxiafilmer jeg har sett er den herlige fantasyfeelingen som kommer etter 10-15 minutters tid. Jævlig mye fet leking med sverd og annet snadder. Effektene vil nok fremstå som utdaterte for veldig mange, men for min del funka de utmerket, og slutten er noe av det mest intense og sprøeste jeg har sett på film. FETHET fra en dimensjon ukjent!

[Bad Religion]

Mesterverk.

[boris.]

Ja, Hero er virkelig en god film. Ikke bare står den som tidenes beste wuxiafilm i mine øyne, men også en av tidenes beste filmer uansett sjanger. Absolutt alt stemmer i filmen, men det aller, aller beste er bruken av farger. Latterlig lekkert!
Det samme kan sies om House of Flying Daggers, selv om den ikke er like bra. Men gud bedre, for en film, og igjen er bruken av farger så flott at det er til og få tårer i øynene av.
Og Curse of the Golden Flower. Den er ikke like sterk historiemessig, men visuelt er den faen meg bra. Ikke en ren wuxiafilm, men den har såpass mye av det at jeg slenger den med når jeg prater om wuxia. Praktfullt!

Tomorrow, When the War Began - Denne har jeg sett før, og da tror jeg jammen meg jeg hadde et par positive ting å si om filmen, elv om jeg kun har gitt den 5 på IMDB. Dama ville se den, så da ble det den i kveld, og gud bedre, hva tenkte jeg når jeg ga denne filmen fem? Jeg må ha vært ekstremt snill, for dette et intet mer enn et makkverk av dimensjoner. Herregud for no' piss. Jubla faktisk når filmen slutta. :ler:

Bedre enn The Dark Knight Rises, da, det må sies.