Først og fremst. Det å få inn Kevin "Messias" Keegan som manager er selvfølgelig et kjempeboost for moralen. Og det er lett å tenke seg at det er mange offensive spillere som vil kunne få en ny vår under The King.
MEN, greier Keegan å gjøre mirakler på nytt? Det å gjenta suksess er langt, langt, langt vanskeligere enn å oppnå suksess første gang. Jeg tror Keegan vil få en veldig tøff jobb, med å leve opp til det han gjorde på 90-tallet. Jeg tror også vi kan få det langt vanskeligere hvis vi skal spille samme type fotball som vi gjorde den gang. Hvis vi kjører på med 10 angrepsspillere på banen samtidig så rykker vi ned, fordi vi vil være altfor dårlig defensivt til å kunne greie å vinne fotballkamper. Jeg håper Keegan tenker litt mindre naivt second time around.
Jeg er en aldri så liten tanke usikker på om Keegans fotballfilosofi holder stand i dag. Og jeg er livredd for at det arbeidet Sam Allardyce begynte defensivt, vil være til ingen nytte nå. Vi trenger fortsatt forsvarsspillere og en defensiv midtbanespiller. Spillere som tåler å bli overlatt til seg selv, uten å drite seg loddrett ut.
Men det er jo et håp om at vi ihvertfall beholder de beste av spillerne Allardyce kjøpte. Da er vi i det minste et lite stykke på vei. Beye og Enrique virker bedre enn Barton og Beresford.
Beklager om jeg dreper noe av gleden, men jeg er en tanke skeptisk.
Men misforstå meg rett, jeg forguder Kevin Keegan, og er veldig, veldig glad for at han er tilbake som manager.