Ditt beste Newcastle United minne

[Mack]

Her kan dere skrive om det beste minnet dere har fra Newcastle United. Om det er en kamp, en hendelse, et mål eller noe annet. Gleder meg til å lese om lykkelige ting som har hendt oss.

[Mack]

For min del må jeg nevne en kamp jeg så hos Varberg da han bodde langt fra folk oppe i Hurdal. Den 15. september 2001 spilte vi en kamp mot Manchester United hjemme på ærverdige St. James Park. Det var Bobby Robsons 100. kamp som sjef for Newcastle United. Vi hadde ikke tapt på 12 kamper og skulle få det tøft mot Manchesterklubben.

Bare etter fire minutter ble Shearer felt og Robert skulle ta frisparket. Folk snakket om hvem som ville være best av Robert og Giggs og vi var veldig spente på frisparket. Bang! Det var mål! Vi ledet 1-0. Vi var selvfølgelig i ekstase, men fortsatt rimelig disiplinerte. Vi hørte noe kjefting fra kjøkkenet om at vi ikke skulle skrike så fælt, men vi hørte ikke så godt på det øret.

Nå var det flere sjanser til hvert lag. Robert spilte godt, men vi hadde noen defensive problemer. Det hadde også Manchester United.

Halvtimen var spilt da Van Nistelrooy plasserte et innlegg i nettet. Det viste seg vel å være O'Brien som var uoppmerksom. Like etter skulle Bellamy hatt straffe da Neville la han i bakken. Igjen var støynivået høyt i stuen oppe i Hurdal.

Fem minutter etter Van Nistelrooys mål fikk vi en snodig situasjon. Kjell's største idol, Robert Lee, fikk et litt dårlig treff på ballen, men den spratt like foran Barthez, over han og i mål. Da fikk jeg nesten hørselsskader. Men vi var lykkelige, meget lykkelige.

Like etter ble Robert Lee tatt stygt av Keane. Og da hørte jeg noen stygge gloser i øret mitt. De egner seg nok ikke her.

Andre omgangen startet vi meget bra. Robert og Shearer skapte store problemer for forsvaret til Manchester United og etter 50 spilte minutter utnyttet vi en kontringsmulighet. Det var Dabizas som lurte ballen inn mellom stengene. Dette gjorde selvfølgelig ikke stemningen noe mindre i stuen. Da var Newcastle United det aller beste fotballaget i Verden.

Senere fikk Neville slått inn en ball igjen. Innlegget var ikke noe særlig bra og det gikk over forsvaret. Der kom Ryan Giggs, mannen som skulle sammenlignes med Robert, og satte ballen i nota. Fyttirakker'n så sinna vi var. At det var mulig! Skulle vi rote det bort igjen?

Minuttet etter utlignet Veron. 3-3! Vi hadde ikke kommet oss etter det forrige målet. Og stemningen ble helt ødelagt. Vi kjefta og smella. Og det ble igjen brukt en del gloser som ikke egner seg på trykk.

Nå så det ut til at Manchester United hadde full kontroll på oss. Bobby Robson var sinna på sidelinja og skrek kanskje noen enda verre gloser en det vi brukte i Hurdal, men vi hadde Robert, Bellamy, Solano og ikke minst dagens bursdagsbarn, Alan Shearer, mitt idol. Solano fikk sjansen, men scora ikke. Men på returen kom det en mann, Alan Shearer. Han satte ballen i nettet. Taket løftet seg av veggene i Hurdal. Stemningen var så høy. Vi jublet og skrek og var ville. Vi ledet 4-3! Det var enormt.

Etter det kom en del situasjoner. Først bommet Scholes på et par sjanser. Shearer frustrerte Barthez med noen gloser. Og helt på tampen. Shearer holdt på ballen. Keane ble irritert og klaska til Shearer. Dommeren viste han det gule kortet. Da ble vi sinna. Det var jo klart rødt. Og i neste minutt klaska igjen Keane til. Han slo det gule kortet ut av hånda til dommeren. Det resulterte i rødt kort.

Vi snakket senere med naboene (?) i Hurdal. Der er det sånn at det er langt mellom naboene. Men det skal sies at de hadde hørt oss godt den ettermiddagen i september 2001.

[Bomsen]

Glemmer aldri heller 5-0 seieren over manchester united i 1996. morsomt å mobbe manchester supporter etter dette.
http://www.vg.no/vg/sport/fotball/engfot96/su961020.htm

Mange av shearer sine mål. blant annet frispark mot manchester og volley mot everton.

[Mack]

Det er verdt å poste den teksten. Deilig lesestoff.

Verdt å vite: Manchester United hadde ikke tapt på sine 12 siste ligakamper, og kom til St James' Park med åtte kamper på rad uten nederlag for Newcastle. Men vertene sørget for å sette en ettertrykkelig stopper for begge rekkene. Newcastle innkasserte ikke bare sin første seier over United siden 2. juledag 1987, de bokførte også sin største gevinst mot «de røde djevlene» på 67 år! Begge lag registrerte 15 skudd mot mål i løpet av 90 minutter, men Newcastle hadde marginene på sin side før pause da det 117. ligaoppgjøret mellom de to gigantene ennå stod og vippet. 1-0-målet får stå som et typisk eksempel på hvorfor dette ikke var Manchester-lagets dag. Darren Peacocks heading ble tilsynelatende reddet på målstreken av Dennis Irwin, men en linjemann med uvanlig falkeblikk signaliserte for scoring. TV-bildene tydet på at linjemannen hadde rett, men han kan umulig ha sett dette med sikkerhet fra sin posisjon. Flaks for Newcastle, uflaks for United. Da så David Ginola feide inn 2-0 i krysset like etter at United mente seg snytt for straffe, var kampen i realiteten avgjort. Annen omgang ble en parademarsj for serielederen, som hevnet 0-4-tapet for United i Charity Shield for 10 uker siden.

[UrzaiZ]

Mange gode minner...men jeg husker spesielt en dag da jeg fikk høre av en venn som hadde internett at Alan the king Shearer skulle tilbake til fødebyen sin for å spille fotball...jeg hadde tårer i øynene å kunne nesten ikke tro d var sant..
Så senere på dagen på Nrk sporten d stålte bildet med shearer som holdte Newcastle darkten tett intill sitt bryst...åhh..d var en fin dag d

[BegBie]

Shearer til newcastle, shearer's mål mot chelsea ifjor, Albert chippa den over schmichel, David Batty når han tok kveletak på Butt, shearer's hand i været, Bellamy's entusiasme og vinnermålet i cl, og Beardsley som kunne skåre fra alle vinkler.  Vel er mange flere ting jeg husker, men disse får jeg virkelig frysning på ryggen når jeg tenker over.

[Bjørn]

Da jeg var en liten gitt, litt yngre enn jeg er nå....okey da, jeg var 17år, bestemte min far seg for å ta meg med på min største drøm...Newcastle United FC, på hjemmebane, mot Liverpool. Supporter tur, med omvisning å greier.

Fra jeg landet i byen og hørte den umulige Geordie dialekta for første gang, ja da var jeg i himmelen.

Så, på lørdag var vi på trening, sto i 2timer å kjika på treninga, i regn å søle, og etter nye 2 timer utenfor portene, begynte endelig spillerne å komme ut...der kom de, en etter en...Dyer, Given, Harper, Speed, Nobby Solano, og flere gamle spillere vi hadde på den tiden, og vi fikk autografer, av alle som en.....men ingen tegn til mannen med nr 9. Litt slukøret, men likevel i den syvende himmel, gikk vi for å bestille taxi. Etter en liten omvei gikk vi tilbake mot hovedinngangen, og gjett hvem som kom kjørende...men han var så langt borte...akkurat da oppførte vi oss som små jenter på westlife konsert (bortsett fra hylinga), vi ropa etter Alan Shearer, og vinka. Tror du jammen ikke han så oss. Mannen stoppa 100m fra oss....jeg kom først til bilen, han rullet ned vinduet, og strakk ut en hånd, JEG HÅNDHILSTE PÅ SHEARER!!!   prata med ham, fikk autograf, før han måtte "Drive home to the missus"
Da var det over trodde vi..men nei...på tur inn døra gikk vi nesten på Sir. Bobby, og oxo han stoppet for å ta en prat, om kampen i morgen, hvor vi var fra, og selvfølgelig en autograf....Kommer ikke nermere himmelen trodde vi. Før dagen etter.

Vi kom til St.James 30min før kampen...MYE FOLK. KAmpen skulle starte, og spillerne skulle komme gående ut den samme tunellen jeg hadde gått gjennom selv for 2 dager siden. Der kom dem, stadion reiste seg fra grunnmuren, enda mer enn da Peter Beardsly hadde sagt noen ord før kampen.
Kampen var igang....3.minutter..Solano skjærer inn i feltet, å dæljer ballen bak James, eller hvem det var vi var i ekstase, har aldri jublet sånn i mitt liv. men så begynnte kjøret,  LFC pressa som gærne...men Fowler har aldri bommet på større sjanser....men så, i andre omgang...Lang ball fra Barton, Shearer stusser videre, Dyer tar med seg ballen på vidunderlig vis, løper forbi alle, å chipper ballen forbi en utrustende keeper...og alle løper mot cornerflagget for å juble, like nedenfor der jeg satt....jeg er glad jeg er 1.90 høy, folk rundt hoppet som gærne, jubelen steg og steg...det var helt sykt...!!! Da dommeren blåste av sto det 2-1 til oss, en ubetydelig scoring av LFC la ingen demper på noe som helts...HELT SYKT.

For alle som ikke har vært der...dra dit ASAP er det sykeste du kan oppleve. jeg var der i 2001. Og skal tilbake.

Bjørn

[Mack]

Nå har alle hårene jeg har på rygge og i nakken reist seg. Du har faktisk håndhilst på kongen. Jeg skjønner at dette må ha vært en enorm opplevelse. Er det ikke en sånn tur vi skal på neste sesong?

[Bjørn]

Et lite her åsså...om da jeg var på Anfield i fjor.

15.mai var datoen, og NUFC skulle spille for å redde UEFA-cup plass....det var litt vemodig, men oki. Vi hadde biletter blandt Liverpool fansen, min stebror er LFC fans (stakkars litn) og igjen var det pappa som hadde dratt meg med.

Der satt jeg, midt blandt en rød horde..hørte noe fra NUFC gjengen lenger bort, de var godt med....Etter et overvelmende You Never Walk Alone (ble litt rørt selv  av stemninga). Nok om det....
Jeg hadde sagt til meg selv, og blitt fortalt, at jeg skulle holde min patriotisme i sjakk dersom de svart/hvite scora...jada tenkte jeg, vil ikke bli drept heller.

Men så...23.min...Ameobi scorer et flott mål, og hvem er det som spretter opp, midt i det røde havet, og jubler så han mister stemmen?? joda, det er Bjørn, da var han 20 år, men er ikke klok av skade nå som jeg nærmer meg 22. Der sto jeg, ropende, jublende, vifta med armene...og ropte litt til. Min far sa etterpå at han var redd for meg akkurat da...og en kamerat av meg noen rader nedenfor sa at det var det villeste han hadde sett....og, noe jeg ikke merket eller brydde meg om, har neppe vært så upoppulær i mitt liv heller....men ingen gjorde noe, bare så rart på meg, å ropte noen stygge gloser de var nok sjokket den røde arme åsså...

Kampen endte 1-1, men det gjorde ingenting....

takk for meg, to lange innlegg for være nok for i dag

Bjørn

[Mack]

Ja, det var du som sto der og jubla altså.  :lol:  Så sinnsykt bra.

[Bjørn]

Ja, det var du som sto der og jubla altså.  :lol:  Så sinnsykt bra.

Hva, mener du at du så det?? var du der du åsså??

Det var helt sykt......både å juble på anfield og å hilse på kongen


Bjørn...will be back with more...

[Mack]

Nei, jeg var dessverre ikke det. Men gikk kampen på TV? Jeg synes å huske en sånn kar som sto blant 'poolfansen og hylte. Nei, jeg husker nok ikke det jeg heller. Men det kunne vært kult.

[Jewlnufcfan]

bump .. syns denne tråden virker ganske så alright, kjekt å lese også.

[TooN]

ja deilig lese slikt. og fikk nesten tårer i øynene da jeg leste om macks 4-3 kamp. husker den meget godt selv. var en nydelig kamp!

[Rissen]

Største minne :
Bilde med shearer der han har hånden rundt meg og jeg har hånden rundt han=))
Og et helt likt bilde med Laurent Robert.

Forkjent vil jeg si etter 5.timer venting utanfor hotellet.