Politikk

[Christian]

Skulle ha likt å sett du jobbe like lange arbeidsdager som ein bonde, med den lønna. Trur du hadde sagt noko annet da.

Bøndene får faktisk ikkje så mykje peng frå staten, som enkelte prøver å framstille det som.

For all del, la oss legge ned jordbruket og la norge gro igjen.

Er fødd og oppvoksen på ein gård, og kjenner veldig godt til korleis det funker økonomisk osv.. Bur nå i ein by, så vil påstå eg har eit godt grunnlag for å sei at byfolk har veldig lite peiling på norsk jordbruk og faktisk kva som kreves.

Kunne ha skrevet så mykje meir. Men forslår at du tar deg ein mnd på eit gårdsbruk med melkedrift, så kan me snakkes igjen plebUTG.

[Ipt]

Ja, hadde hjulpet litt å vite hvem som sa det:p

Uansett så er regnestykket over kost/nytte for Norge å subsidiere langbruket ganske avansert og omfattende. Så kan man stille seg spørsmålet om vi trenger at folk bor i distriktet og verdien av å være selvforsynt.

[Christian]

I 1985 fekk bonden betalt 2,85 kr/l melk. I butikken kosta den kr 5,79/l.
I 2010 fekk bonden kr 4,43/l melk. I butikken kosta ein liter kr 15,11

I 1985 fekk bonden betalt kr 30,65 per kilo storfekjøtt. I butikken kosta kjøtet kr 90,13 per kilo.
I 2010 fekk bonden betalt kr 33,38 per kilo storfekjøtt. I butikken kosta kjøtet 187,68 per kilo.

Dette som er problemet, pengene forsvinner i lommene til Gilde og Tine.

Du kan berre gløyme at turistene vil sjå noko av norsk natur uten landbruket, for det vil gro igjen. Har sett mange bilder frå den plassen eg kjem frå, kor mykje meir det gro igjen for kvart år sidan det blir berre mindre og mindre gårdsbruk.

Ipt: Så klart er det ein verdi av å være sjølvforsynte med mat. Mat er/kjem til å bli mangelvare i verden, så er det fair at me som eit rikt land skal "legge" ned jordbruket og kjøp opp mat frå utlandet? Itilegg, kva om det blir krig igjen da?

[plebUTG]

Det har jo ikke noe å si hvor mye penger bøndene får. Bonde er et yrke man velger selv i likhet med lærer, siviløkonom, arkitekt ++. Men at Norge skal bruke en hel masse (unødvendige) penger på mat som kan subsidieres fra utlandet på enkelt vis er det vel ikke mange argumenter som taler for?

Tror for øvrig at jeg ikke ville fått så annet syn på det samfunnsøkonomiske perspektivet på det her etter en månede på en melkegård.

[Ipt]

Det har jo ikke noe å si hvor mye penger bøndene får. Bonde er et yrke man velger selv i likhet med lærer, siviløkonom, arkitekt ++. Men at Norge skal bruke en hel masse (unødvendige) penger på mat som kan subsidieres fra utlandet på enkelt vis er det vel ikke mange argumenter som taler for?

Det er jo en rekke argumenter, men om det er verd det er noe annet. Hvis vi eliminerer landbruket så gror skog og mark, folk flytter fra distriktet og til byene, i en krisesituasjon/krig så vil vi ha matunderskudd.

[Christian]

Du kan ikkje sei å være bonde er 100% det samme som å være lører osv. Ja, du kan velge det til ein viss grad. Men det er meir ein livstil evnt du har arvet det sidan det er ein familegård.

Bonden har faktisk ein meget viktig samfunnsrolle med å gi Norge mat på bordet, itilegg til å holde naturen og jorda vedlike.

Det enkleste hadde vært om alle hadde flyttet til byen, og me hadde importert maten frå utlandet. La folk bli negledesignere og andre samfunnsnyttige yrker, for oljen kan me leve godt på i mange år. Alle nordmenn skal bli sjefer og ha fancy titler, for drittjobbene er jo berre å importere frå utlandet.

Ipt: Takk, godt å sjå nokon som skjønner konsekvens av å legge ned jordbruket.

[plebUTG]

Du kan snakke om hva du vil (negledesingere o.l.), men alt i alt må man se på om det er verdt det rent økonomisk. Om de svimlende summene som jeg (mener jeg) hørte på TV2 stemmer, så er det nok det beste for Norge å kutte støtten og heller bruke en brøkdel av summen på å rydde opp i de eventuelle negative konsekvensene.

[Christian]

Anbefaler deg å lese tankane til Anne Viken, som er i samme situasjon som meg. Der ho som meg, har odel på eit norsk gårdsbruk.

Skreve av Anne Viken (http://anneviken.blogspot.com/2011/05/bryt-landbruksforhandlingane-om-kvifor.html & https://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Difor-blir-eg-ikkje-bonde-6280525.html#.T7JlKLRmOSo) :

Difor blir eg ikkje bonde. Slavearbeid: nei takk!
No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.
Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet.
Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner.

ARVAR GARD
Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og sosialt liv. Det er ikkje kompatibelt med det norske samfunn anno 2011. Folk vil ha eit normalt sosialt liv og normale muligheter til å ha ein familie. Er dette for mykje å be om?
Elendige arbeidsforhold, nei takk.
Ein skal ikkje akseptere å arbeide ei heil karriere, tjene luselønn, bli utsliten, bli minstepensjonist. Dette er ikkje eit verdig liv. Det er ikkje slik vår mat skal bli produsert i verdas rikaste land. Men slik er det idag.

LEGG DET NED
Så legg det heller ned.
Vi må snart også begynne å snakke om menneskeverd for matprodusentar. Det er på tide å avskaffe underbetaling som arbeidsform i norsk matproduksjon. Det harmonerer dårleg med Norge som merkevare. Organisert sosial dumping kan vi ikkje vere oss bekjent av.
Ein snakkar om kulturlandskap.
Dette ønsker ein å behalde. Ein seier ingenting om luselønna som blir utbetalt for den jobben det er å rydde dette kulturlandskapet. Underbetaling avslørt i andre bransjar bleiknar i forhold til dei statlege kronene ein får utbetalt for å halde Norge vakkert.
Og kva skal vi vel med kulturlandskap etter når ein ikkje er villige til å betale for det?

GRO ATT
Så lat det gro att.
Prisen ein er villege til å betale for å få arbeidet utført, er ikkje kompatibelt med Vestens menneskesyn.
Vi må rett og slett stille oss dette spørsmålet: Har staten Norge ingen sjølvrespekt?
INTERNASJONAL INDUSTRI
Internasjonalt er landbruksutviklinga eit race mot større, raskere, billigere. Industrilandbruket mange fryktar, er resultatet av denne typen utvikling: Bøndene som blir pressa ned i inntektsspiralen. Ein må produsere stadig meir for å tjene pengar. Norge ligg tjue, tretti år bak denne utviklinga om vi samanliknar oss internasjonalt, men vi følger på.
Og medan folk i Norge oppgir at dei blir stadig meir opptekne av kortreist, etisk og økologisk mat, er det det motsette som er, og vil bli, konsekvensane av dagens utvikling. Inntektsutviklinga, verken i Norge eller internasjonalt, er kompatibel med denne typen kvalitetsmat. Derimot heiar den fram eit stadig meir storskala industrilandbruk. Den som vil ha nisje, må betale, lik det eller ei.

SKIVEBOM
I Norge har vi kanskje lite utvalg, men høg kvalitet i produksjon. Å tru at stort utvalg betyr kvalitet i produksjon, er skivebom. Det betyr stor tilgang på billege råvarer. Billeg mat er blant anna eit resultat av sosial dumping, billeg kraftfôr og eit ras mot botnen når det gjeld dyrehelse.
Vi må snakke om produksjonsmåtar, ikkje berre om sluttpris. Vi må begynne å snakke om menneskesyn i matproduksjonen. Respekt for deg som konsument, for produsenten som menneske og for matproduserande dyr som levande vesen.
Utviklinga internasjonalt går mot ein stadig tøffare industri sjølv om det er historiene om nisjematen og ekslusiv vin media serverer oss. Men dette er ikkje røynda. Det speglar små bitar av virkeligheten, og den historia vi skulle ønske var sann.

GRENSA
Kvar går grensa for kva arbeidsforhold ein ønsker å støtte opp under i sitt krav om stadig billegare mat, og kvar går grensa for kva du er villeg til å ete? Ville du ha servert ditt barn melk frå ei stokk halt ku med tuberkolose som lever heile livet på glatt betong, som har store vanskar med og gå, og som får hormon innsprøyta med jevne mellomrom, og endar livet ved å sjølvdaude fordi ingen vil bruke pengar på å behandle den? Beskrivinga her er ei enkel konstatering av forholda i ei rekke større, farmar i EU, mars 2011 (eg snakkar ikkje om Norden).
Tuberkolose er ingen sjukdom vi får i Afrika, den er heilt vanleg i ei rekke andre europeiske land. Og desse kyrne blir ikkje slakta eller behandla. Dei levere melk til deg, som konsument. Det blir eit race mot botn der den som greier produsere billegast, er den som overlever og er konkurransedyktig. Og då vel ein å halde sjuke dyr i live fordi dei kan trass alt produsere melk. Å slakte dei er nemleg reint tap. Du får ikkje betalt, kua er full av tuberkler og drit, men desse kyrne greier fint å produsere melk til deg. Føles det greit? Da bør du rope høgare om billeg mat.
For slik får du billeg mat. Frå sjuke dyr, fallande etikk, industri og dumping. Og kjeft ikkje på bonden. Han skal ha inntekter han og. Litt realitetsorientering må vi ha med oss.

RESPEKT OG ETIKK
Vi må ta inn nye begrep i debatten om norsk matproduksjon: Respekt for deg som forbrukar, respekt for bonden og etikk. Det er til sjuande og sist forbrukar som blir ramma. Den forbrukaren som ikkje har økonomi til å velge nisje og høgkvalitetsmat. Og eg maler ikkje fanden på veggen. Det er berre ingen som ønsker å sjå han.
Kompetanseløysa i debatten om norsk landbruksproduksjon er omfattande, politikken har feila og finansieringsordningane fungerer ikkje. Men dette er i grunnen ikkje mitt problem. Eg kan lage min eigen mat på hobbybasis. For meg sjølv og for dei som har råd til å betale fett for kvalitet.
Taparen er du som forbrukar som må ete søppelmat frå industrien. Men billeg blir det, og utvalget stort. Framtidas matmarked vil bli klassedelt. Gourmet til eliten, søppel til folket. Men kvifor ikkje? Det er jo det folk vil ha.

[fredd]

De siste tallene som har kommet på lønnen til bøndene er vel litt mer lovende:
Lørdag brøt jordbruksforhandlingene sammen. De siste dagene har bønder protestert over hele landet. Ferske tall fra Norsk Institutt for Landbruksforskning (NILF) viser at inntektssituasjonen ikke er så dyster som en kan få inntrykk av:

Siden de rødgrønne overtok makten i 2005 har årsinntekten en gjennomsnittsbonde har fra landbruket, økt fra 156.800 til 287.400 kroner, inkludert statlige overføringer og inntekt fra egen drift.
http://e24.no/makro-og-politikk/doblet-bondens-loenn/20231102

Uansett kan jeg lett forstå at det ikke frister å bli bonde. Fryktelig mye arbeid for lav lønn og mange er vel også driftige folk med bedre alternativer. Men selv om lønnen for den enkelte er lav er det ganske ekstreme tall som går til jordbruket. F.eks. har OECD regnet seg frem til at støtten kostet 23 milliarder i 2009.

Det er andre land som produserer jorbruksvarer billigere og bedre enn hos oss som med mye annen produksjon. Slik sett har jeg ikke forståelse for arrgumentet om vi må fortsette å produsere siden verden trenger mat. Det er da bedre at de landene som produserer maten på en mer effektiv måte enn oss tar seg av denne produksjonen så får vi holde på med de tingene vi er gode med. Norge er vel heller ikke en versting når vi ser på matproduksjon med all den laksen vi produserer, uten at det skal bestemme hvor mye jordbruksvarer vi skal produsere.

Men hvis det skulle skje noe katastrofalt er vi ganske ille ut om vi ikke kan produserere mat selv. Dette virker ganske usannsynelig nå, men likevel blir jorburket en forsikring mot det og det er jo mye rart man forsikrer seg mot. Jeg kan derfor forstå at man ønsker å oppreholde en viss matproduksjon. Myndighetene har vel også hatt store ambisjoner om dette og jeg kan også forstå at bøndene blir frustrerte når disse ambisjonene ikke følges opp.

Dog virker ikke løsningen å være enda mer penger. Det sies at den beste måten å ødellege en bransje på er å beskytte den mot konkuranse. Utenifra virker det som mange landbruket har en stilling der man er veldig opptatt av hvor mye subsidier man får og mot evaluering av det offentlige. F.eks. var landbruket ikke med i evalueringen i matkjedeutvalget. 

Men det er ikke helt mørt. Mange nordmenn er villige til å betale for norsk mat. Det så vi f.eks. under smørkrisen der det utelandske smøret omtrent ikke ble kjøpt. Hvis man fortsatt skal ha et jorbruk må de få en inntjening som gjør at vi fortsatt har bønder og da må prisene oppover. Men jeg skulle gjerne også sett at man kom med mer innovative mer norkse produkter. Dog ser man kanskje en viss forbedring nå...

[torfinn]

Siden de rødgrønne overtok makten i 2005 har årsinntekten en gjennomsnittsbonde har fra landbruket, økt fra 156.800 til 287.400 kroner, inkludert statlige overføringer og inntekt fra egen drift.[/i]
http://e24.no/makro-og-politikk/doblet-bondens-loenn/20231102

Det disse tallene ikke tar høyde for er det totale antall gårdsbruk. Det har gått dramatisk ned siden 2005, og driften har blitt lagt totalt om på enda flere for å kunne tilpasse seg stadig tøffere vilkår.

[fredd]

Siden de rødgrønne overtok makten i 2005 har årsinntekten en gjennomsnittsbonde har fra landbruket, økt fra 156.800 til 287.400 kroner, inkludert statlige overføringer og inntekt fra egen drift.[/i]
http://e24.no/makro-og-politikk/doblet-bondens-loenn/20231102

Det disse tallene ikke tar høyde for er det totale antall gårdsbruk. Det har gått dramatisk ned siden 2005, og driften har blitt lagt totalt om på enda flere for å kunne tilpasse seg stadig tøffere vilkår.

Tallet viser at gjennomsnittet ikke er så lavt som det har blitt hevdet her. At det har blitt færre bønder gjør det åpenbart lettere for staten å gi hver enkelt mer støtte og det var ikke meningen med noe noen spesiell ros av dem.

[lgrinde]

Det har jo ikke noe å si hvor mye penger bøndene får. Bonde er et yrke man velger selv i likhet med lærer, siviløkonom, arkitekt ++. Men at Norge skal bruke en hel masse (unødvendige) penger på mat som kan subsidieres fra utlandet på enkelt vis er det vel ikke mange argumenter som taler for?

Tror for øvrig at jeg ikke ville fått så annet syn på det samfunnsøkonomiske perspektivet på det her etter en månede på en melkegård.

Litt kortteinkt å ikkje produsera vår eigen mat?

[plebUTG]

Litt kortteinkt å ikkje produsera vår eigen mat?

Hvorfor det?

Hvis det er veldig lønnsomt å importere god mat fra utlandet, så ser jeg ikke noen ulempe ved det.

[torfinn]

Og den gangen befolkningsøkningen virkelig henter inn produksjonskapasiteten stoppes tilførselen av mat utenfra, og vi står igjen uten utstyr, kompetanse og noen slags form for mulighet til å klare oss selv. Kan bli en litt småvrien situasjon.

[plebUTG]

Er det en reell situasjon, altså?

Altså; om det er økonomisk bæredyktig å drive på med all denne matproduksjonen i Norge, så har dere sikkert rett. Jeg startet egentlig diskusjonen fordi jeg hadde hørt fra minst to forskjellige hold at det koster så sinnsykt mye at det er lønnsomt å legge det ned og heller satse på import og bønder med så store bruk at de klarer å kapitalisere på det uten særlig støtte fra staten.

Legger meg flat om det er helt feil selvfølgelig.