Politikk

[Kristoffer]

Jeg vil vel påstå at i Norge er det ingen som har så mye makt som byråkratene som sitter i finansdepartementet! De styrer mye, de!

[Berntsen]

At sentralbanksjefene har mer makt enn presidenter og statsministere ønsker jeg at du begrunner. Og besitter ikke sentralbanksjefer sin makt nettopp fordi regjeringer har delegert myndighet til dem?

Både i Norge og USA har vi uavhengige sentralbanker. Det er finansdepartementet som bestemmer hvem som blir sentralbanksjef, men det er jo ikke de politisk valgte folka som velger dem ut. Svein Gjedrem har for eksempel sittet i både konservative og sosialistiske regjeringer. Det samme har Bernanke gjort i USA.

Det som påvirker vanlige folk mest av politiske beslutninger er vel nettopp finanspolitikken og pengepolitikken, altså skatter og rentenivå først og fremst. Sikkert mulig å være uenig i det, men jeg tror nok det er tilfellet i både Norge og USA. Pengepolitikken bestemmes av sentralbanken først og fremst, finanspolitikken av politikerne som er valgt på stortinget. Disse henger veldig tett sammen, og må samkjøres for å hindre f.eks for høy inflasjon eller store endringer i valutakursen. Og historien (veldig lett å se spesielt i de siste årene med finanskrisen) har vel absolutt vist at det er sentralbankene som i størst grad har styringen på hvilke tiltak som gjøres, og Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Sigbjørn Johnsen har måttet rette seg etter det.

Veldig stort spørsmål du stiller egentlig, gidder egentlig ikke skrive mer enn det du evt lurer på, så du får utdype om det var noe annet. Politikerne setter jo visse føringer for sentralbanken også, som at styringsrenta skal bestemmes mtp inflasjonsmål. Men det endrer jo i bunn og grunn ikke at politikerne til syvende og sist ikke har så mange valg dersom de ikke vil ha Zimbabwe-tilstander i landet.   

[geordie-olav]

Konstruktivt og lærerikt innlegg. Jeg står imidlertid fortsatt på mitt; det er regjeringene som har delegert myndighet til sentralbankene for å slippe og stå til ansvar for upopulære (men nødvendige) tiltak i pengepolitikken. For mye politisering av rentestyringen ville nok være uheldig for alle parter i det lange løp. I tillegg ligger det vel mer økonomisk kompetanse i sentralbanken enn det en finner i regjeringen.

Det var for øvrig også sentralmyndighetene som beordret sentralbanken hva inflasjonsmålet på 2,5 % angikk, og regjeringen kan når som helst ta tilbake sentralbankens myndighet dersom dette skulle være ønskelig (noe det selvfølgelig ikke er).

[Berntsen]

Hmm, er ikke helt sikker på hva som er poenget ditt. En gang i tiden gjorde jo politikerne sentralbanken uavhengig, men det kan de jo ikke gå tilbake på nå uansett, om ikke vi får en totalitær stat eller noe slikt. Og det gjør vi ikke.

Politikerne har også bestemt inflasjonsmålet ja, i tillegg til for eksempel handlingsregelen og opprettelsen av oljefondet. Men dette var det også stort sett helt tverrpolitiske enigheter om, med avgjørelser tatt av økonomer først og fremst, med Jens Stoltenberg i spissen den gangen. Dersom man skulle endre på noe sånt trenger man nok noe mer enn et knapt flertall i stortinget... Det er ikke akkurat det samme som å innføre en røykelov f.eks

[Kristoffer]

Det er sant! Jeg innbiller meg at politiske folk i finansdepartementet også har sitt å si i ansettelse av sentralbanksjef?
Uansett er det jo bred enighet politisk om dette inflasjonsmålet. Jeg tror heller jeg vil påstå at de som virkelig har stor makt er byråkratene i finansdepartementet. Det kan nok flerfoldige nåværende og tidligere statsråder skrive under på.  Var en stor sak om dette i en lørdags-DN for litt siden. Statsråder som etter forhandlinger med disse folka har tatt til tårer - ofte fordi fagre løfter har gått til helvette pga at de rett og slett ikke får penger.

[Berntsen]

Det er sant! Jeg innbiller meg at politiske folk i finansdepartementet også har sitt å si i ansettelse av sentralbanksjef?

Det er det nok garantert. Er nok mye maktspill ute å går, men er ganske sikker på at jeg har hørt at denne utvelgelsen prinsipielt skal være politisk uavhengig. Jeg tror uansett ikke det har så mye å si. Man velger vel uansett den flinkeste personen, med best mulig bakgrunn.

Det andre du skriver er interessant. Jeg tror også at byråkrater og utdannede fagpersoner har utrolig mye autoritet når det gjelder beslutninger. Selv om politikerne har posisjonsmakten, er det jo ingen av dem som ønsker å få skylda for å fucke opp økonomien i landet. De er redde for jobbene sine de, som alle andre. har du link til artikkelen? Eller var det i papir-versjonen?

[geordie-olav]

Dersom man skulle endre på noe sånt trenger man nok noe mer enn et knapt flertall i stortinget... Det er ikke akkurat det samme som å innføre en røykelov f.eks

Kunne ønske jeg fikk et mer oversiktlig bilde av hvordan alt dette fungerer. Hvordan endrer man da på noe sånt? Har ikke regjeringen myndighet til å endre på dette, eller er det noen konstitusjonelle lover om at man må ha 3/4 av lovgivende forsamling med seg?

Kristoffer: Bestemmer byråkratene i FD hvor mye penger statsrådene kan bruke? Dersom en ny regjering blir valgt inn, kan ikke disse bytte ut byråkratene med lojale folk?

[Kristoffer]

Hmm! Det er ikke så enkelt nei! Akkurat hvordan dette funker er jeg ikke sikker på - men lederen for finansdepartementet tror jeg sitter på åremål, akkurat som sentralbanksjefen. Men det er ikke slik at disse byråkratene blir bytta ut for hver gang en ny regjering kommer inn. Selvfølgelig bestemmer jo regjeringen i stor grad hvilke satsingsområder de har, men jeg har inntrykk av at mye er fastlagt av hvor mye slingrinsmonn en har.

[Berntsen]

olav:

Politikerne KAN nok gjøre det meste de, men de må forholde seg til at "alt henger sammen med alt", og de må forholde seg til hele det politiske spillet. Før vi innførte inflasjonsmål var det et valutakursmål her til lands. Det fungerte ikke, det var det økonomene i sentralbanken som innså og slo alarm om. Hva tror du hadde skjedd om politikerne IKKE hadde hørt på dem?

Når det gjelder å bytte ut byråkratene mellom hver regjering gjelder helt sikkert det samme. Det ville blitt en kjempestorm i mediene. Og i Norge må man forholde seg til arbeidskontrakter. Det er ikke lett å si opp folk her til lands skal jeg si deg...

[geordie-olav]

Nå er ting en del klarere. Da lærte jeg noe i dag også 

Hvordan sentralbanken arbeider for å nå inflasjonsmålet (og et eventuelt valutakursmål) burde jeg kanskje ta et år samfunnsøkonomi for å forstå.

[Kristoffer]

Veldig enkelt benytter sentralbanken seg av renten til å styre slikt. Er trykket i økonomien, altså aktiviteten, går renta opp. Viktig å holde valutakursen på et ikke alt for høyt nivå - er kursen for høy sliter eksportindustrien vår. Jævla mye som henger sammen - og jeg syns det er synd jeg bare har hatt et 10-poengskurs i makro - da det er så sykt mye mer interessant enn mikro som jeg sliter med igjen nå frem mot jul. Vil tro du Berntsen kan en hel del mer om slikt enn meg, som vel går samfunnsøkonomi!

[geordie-olav]

Det er hele dynamikken i det som gjør det så j... vanskelig.

[Berntsen]

Hvordan sentralbanken arbeider for å nå inflasjonsmålet (og et eventuelt valutakursmål) burde jeg kanskje ta et år samfunnsøkonomi for å forstå.

Hehe, ja, ville tatt VELDIG lang tid å forklare akkurat det. Men kort sagt er det skattenivået og rentenivået som kan bestemme både valutakurs og inflasjon i landet. Disse må justeres etter massevis av ting, som arbeidsledighet og aktivitetsnivå i næringslivet. Og som sagt, politikken bestemmes stort sett først av sentralbanken, og da har egentlig regjeringen ikke noe annet valg enn å rette seg etter det.

Hehe, sant det Kristoffer. Makro er mest interessant, men mikro er nok det du tjener mest penger på å kunne i arbeidslivet.

Har tre fag hvor mikro er viktigst til eksamen i år da, så skjønner frustrasjonen din.

[Kristoffer]

Jada - mikro er nok det som er mest nyttig i bedriftsøkonomien - men jævla teoretisk og tørt da! Glad når jeg er ferdig med det!

[geordie-olav]

Hvordan sentralbanken arbeider for å nå inflasjonsmålet (og et eventuelt valutakursmål) burde jeg kanskje ta et år samfunnsøkonomi for å forstå.

Hehe, ja, ville tatt VELDIG lang tid å forklare akkurat det. Men kort sagt er det skattenivået og rentenivået som kan bestemme både valutakurs og inflasjon i landet. Disse må justeres etter massevis av ting, som arbeidsledighet og aktivitetsnivå i næringslivet. Og som sagt, politikken bestemmes stort sett først av sentralbanken, og da har egentlig regjeringen ikke noe annet valg enn å rette seg etter det.

Betyr dette at skattenivået som FRP fremmer er urealistisk kombinert med inflasjonsstyringen?