Personen og fotballspilleren Craig Bellamy er svært like. Bellamy er en liten kranglefant. Han vil ikke være enig med noen andre enn seg selv. Ja, han kan til og med starte en krangel med seg selv. Men det er også med på å forme Bellamys personlighet på fotballbanen. At Bellamy aldri kan være enig med dommeren dersom en avgjørelse går mot ham, er noe av det jeg elsker ham for. Den innbittheten Bellamy alltid viser på banen elsker jeg ham også for. Men det kommer igjen av den typen Bellamy er utenfor banen.
Bellamy er ingen typisk bråkebøtte. Men han sier det han mener, og han har en litt brautende personlighet. Bellamy har aldri vært ute etter å lage kvalm, men når han følte seg urettferdig behandlet sa han klart og tydelig ifra, og det merket absolutt alle i og rundt klubben.
Men du kan ikke få kjøpt bare fotballspilleren Bellamy. Fotballspilleren og personen Bellamy er ett. Skal du ha fotballspilleren Bellamy, ja så må du tåle at Bellamy er Bellamy.
Tåler du ikke det, så får du la være å kjøpe fotballspilleren.
For min egen del, så elsker jeg både personligheten hans og hans fotballferdigheter. Jeg liker ikke at han faker skade og skjeller ut manageren foran åpen mikrofon, men jeg forstår Bellamys frustrasjon utmerket godt. Jeg skjønner godt at han ble skuffa og sint når Souness dreit i klubbens beste, og kjørte Kluivert og Shearer på topp. Et par som aldri kunne fungere like godt som alternativet. Det så Robson, og gjorde kanskje Shearer en tanke frustrert, når Kluivert spilte i hans sted.
Men personlig synes jeg det ga bedre spill og resultater enn det Souness oppnådde med å falle ut med Bellamy, og kjøre Kluivert-Shearer på topp. Noe som man tidlig så ville gå til helvete.