Musikktråden

[geordie-olav]

Jeg vil vel si at Accelerate er et godt bevis på at de fremdeles holder koken.
Around the Sun var ille, men Accelerate er absolutt et meget bra album, selv etter REMs standard.

Syns egentlig ikke Accelerate var så mye å skryte av. Utenom Supernatural Superserious var det mye uinteressant på den plata.

[Berntsen]

Når det gjelder band som fornyer seg på en BRA måte en vel forresten Coldplay stjerne-eksempelet. De to siste albumene deres har vært veldig forfriskende og med helt ny "sound", eller hva det nå heter. Gleder meg nesten mer til Coldplays neste album enn til noe annet innen musikk. 

[geordie-olav]

Helt uenig. Coldplay har det gått fullstendig nedenom med. Etter det siste albumet har jeg sluttet å høre på dem fullstendig. "A Rush Of Blood To The Head" er og forblir Coldplays beste album. "Viva La Vida" overlevde 10 gjennomlytninger. Men denne diskusjonen har vi tatt flere ganger før, så skal prøve å dy meg denne gang.

[Joakim]

Jeg vil vel si at Accelerate er et godt bevis på at de fremdeles holder koken.
Around the Sun var ille, men Accelerate er absolutt et meget bra album, selv etter REMs standard.

Syns egentlig ikke Accelerate var så mye å skryte av. Utenom Supernatural Superserious var det mye uinteressant på den plata.

Deg om det. Jeg synes det er mye interessant på den plata, og er ikke sikker på om jeg synes SS er den beste låta på albumet.

Accelerate og HTDAAB var kanskje litt back to basic, ja, men helt tydelig mer kommersielle og oppusset enn de tidligste albumene. Og det kommer jo garantert alle nye album fra den kanten til å være også. Det med at band fornyer seg er det visst mange som mener er viktig, men jeg synes egentlig ikke det er noe stort poeng i seg selv så lenge man digger musikken de har gitt ut før. Hadde glatt takket ja til 12 nye sanger som kunne glidd rett inn på Boy, War eller Achtung Baby, jeg. 

At albumene i dag er langt mer polert, kommersielle og gjennomarbeidet enn de tidligste albumene er en del av tiden. På 80-tallet skulle musikken være litt upolert. I tillegg er det kanskje det fremste kjennetegnet ved et debutalbum, det er mye mer oppriktig, mye mer troverdig, mye enklere enn ditt 10. 15. 20. album.
Et godt debutalbum, og debutene til store band som REM og U2 er ofte veldig gode, er helt annerledes enn alle andre album du kommer til å lage i din karriere.

Bono var i 1980 20 år gammel, og vokalen hans var veldig typisk for rocken på den tida. Stemmemessig var han veldig uferdig, og hadde ikke det samme registeret som i dag. At stemmen hans er en helt annen i dag, enn for 30 år siden, er helt naturlig. Hvorvidt det var bedre eller dårligere før, har jeg ikke for mye meninger om. Jeg liker både den litt hese rock & roll-stemmen fra slutten av 70, tidlig 80. Og jeg liker godt dagens Bono-stemme.

Ang. Coldplay: Jeg er heller ingen kjempefan av Viva La Vida, men synes det har blitt bedre med tiden, og flere gjennomlyttinger. AROBTTH er også min favoritt. Men jeg liker at de prøver nye ting.

Samtidig har det ikke spesielt mye å si for meg om det blir et bra eller dårlig album. Jeg har gått litt lei av Chris Martin og Coldplay, og er mer opptatt av andre band.

[Kristoffer]

Liker Viva la Vida, men har fått mer og mer sansen for "det gamle" Coldplay laget - låter som jeg tidligere har viet begrenset oppmerksomhet til. Tror faktisk også jeg ender opp med å si at AROBTTH er det beste albumet deres, X & Y deres svakeste. Det betyr ikke at jeg syns det er dårlig da.

[Berntsen]

X&Y er Coldplays desidert beste, og et av de beste albumene i musikkhistorien.

[Bad Religion]

Parachutes er Coldplays desidert beste album! Albumene etter er ein trist historie, desverre.

[Kristoffer]

Parachutes var et fint varsel på at det var et band med noe veldig bra på gang, AROBTTH var da de maksa dette potensialet. X & Y er et greit album, men er ikke gjennomgående like sterkt som det forrige albumet - og et lite tegn på at de trengte litt fornying. Viva La Vida er et jævla sterkt album, som Brian Eno skal ha mye av æra for!

[geordie-olav]

Helt enig i de tre første albumene, Kristoffer, men Viva La Vida er svakere enn X&Y i mine ører.

1. A Rush of Blood to the Head
2. Parachutes / X & Y
3. Viva La Vida

[Berntsen]

Skjønner overhodet ikke at noen kan mene X&Y var et tegn på at bandet trengte fornying. De fornyet seg jo nesten like mye fra plate to til plate tre, som fra plate tre til Viva La Vida. AROBTTH var jo stort sett veldig rolig og uenergisk klagepopmusikk, mens X&Y var mye kraftigere og raskere,  og med mest "piano-rockeballader", eller hva man skal kalle det.

Begge albumene er veldig bra, men de er veldig ulike også.

[Panzer Stormo]

zzzzzzzzzzzz

[Kristoffer]

Intet sjokk at Z kommer etter X og Y, nei
X&Y var kanskje litt kraftigere, men forskjellen fra den og Viva La Vida kontra den og forrige er fortsatt ganske stor! Mulig jeg hørte sund X&Y da den kom, for jeg hørte ekstremt mye på den plata ei stund. I tillegg har jeg fått veldig sansen for låter som Politik og Amsterdam, som lett kom i skyggen av de andre mer åpenbare hitene på det albumet!

[Berntsen]

Enig i at Amsterdam er den beste låta på det albumet. Er jo umulig å ikke like Clocks og Politik heller, de to sangene som hadde passet best på X&Y.

[Kristoffer]

Kanye West sitt nye album, My Beautiful Dark Twisted Fantasy, virker etter en gjennomlytting til å være helt sjukt konge!

[Kristoffer]

Syns det er ganske grusomt å liste opp favorittsanger, spesielt til band en hører over gjennomsnittet på, som U2, Coldplay, osv. Men av Coldplay vil jeg fremheve Don't Panic, den er rett og slett helt sjukt deilig!