Har utrolig nok tilbringt morratimene ute på verandaen i den nydelige solen og i denne sammenheng har jeg brukt tiden til å tenke litt. Jeg har sett tilbake på sesongen og de "avgjørende" hendelsene.
Når jeg tenker på stortapene mot Tottenham, Fullham og Wigan tar jeg disse med et "smil" og velger ikke å se på dem som "avgjørende" i den forstand at alle kan må ha en dårlig dag på jobben i løpet av et år. Men et av de avgjørende øyeblikkene som skiller seg ut for meg skjedde på Emirates 12. mars klokka 21.35 ca.
Det er på overtid, vi har gjort alt i vår makt for å klare å skrape med oss det her ene viktige poenget fra Emirates og vi har kjempet og slåss alle mann. Men så finner vår kjære Dannyboy ut at han skal prøve å gå offensivt å finne på noe lureri. Dette resulterer igjen i at han mister ballen oppe på kanten og blir liggende, mens Arsenal og Vermalen igjen scorer på denne overgangen. Brutalt!
Om vi hadde klart å skrape med oss dette ene poenget hadde tabellen sett slik ut per dags dato:
3 Newcastle 36 19 8 9 55-45 66
4 Tottenham 36 19 8 9 63-40 65
5 Arsenal 36 20 6 10 67-44 64
For et utgangspunkt vi hadde hatt før morgendagen da. Vi har et fantastisk utgangspunkt allerede i forhold til hva alle hadde forventet, men man må jo bare sitte å fundere litt av og til
Vi har selvfølgelig den brutale kampen mot ulvene også i minne som kan vise seg å bli smertefull nå på slutten av sesongen.
Takk for meg og mine og de "rare" tankene som surrer rundt i hodet mitt i morrasolen.
