Filmtråden!

[lgrinde]

Interstellar - 10/10. God natt.

Fantastisk sci fi film. Ein av dei beste eg har sett. Visuelt slåande vakker, genial filmmusikk, gode skodespelara, drøymande og filosoferande.

Einig i dette: "Interstellar har visjonære ambisjoner på linje med klassikere som 2001: En romodysse (Kubrick, 1968) og Solaris (Tarkovsky, 1972), og det er en stor, stor bragd når Christopher Nolan lykkes med å holde et overlegent sikkert grep både på metafysiske og vitenskapelige aspekter, samtidig som han graver dypt ned i komplisert materie som menneskehetens skjebne, vår plass i kosmos, transcendentfilosofi og mulige forklaringer på religiøsitet og overnaturlige fenomener.

- Le D Nguyen, FilmMagasinet. Terningkast 6."

[Sogning]

Er veldig glad i skrekkfilmer, og føler at denne videoen summerer opp ganske greitt korleis ståa er i horrorverden for øyeblikket:

[boris.]

Selv om ha fyren har en del gode poeng, merker jeg at jeg sliter med å bli noe annet enn opogitt over han. Han prater som om han sitter med fasiten på hva "ekte horror" er. "people have forgotten what true horror is all about". For en klovn. Hva som er skummelt, creepy eller hva faen kommer jo helt ann på øyet som ser. Det finnes jo ingen fasit på dette, og for mange er jump scares eller gore det som er skummelt, mens det psykologiske ikke fungerer på samme måte. Enkelt og greit.

Jeg får i tillegg inntrykk av at personen som prater UTELUKKENDE ser på filmer som kan regnes som mainstream, eller som prøver å være mainstream. Filmer som er siktet inn på et bredt publikum for å kunne tjene masse penger, og han prater som om det ikke finnes noe annet innen sjangeren enn disse filmene. Han treffer på en del poeng som sagt, men han bommer på minst like mye IMO.

Og film, SPESIELT horror og sci-fi, har i stor grad handlet om penger i 60+ år allerede. Om en innen en viss sjanger blir populær vil det automatisk komme filmer som fortsetter det den gjorde, og spille videre på akkurat det.

I tillegg kommer det et lass av gode horrorfilmer om dagen (=siste 15-16 åra). Jæææævlig mye bra faktisk! Det gikk veldig nedover på 90-tallet, og CGIens innhopp gjorde ikke akkurat ting bedre. Potensielt gode filmer ble ødelagt av drøyt dårlige dataeffekter osv. Var helt jævlig, selv om det kom en del perler da ua. Men det har tatt seg opp.

At de beste filmene ikke er de meste populære og kjente er jo helt som forventet. Dette gjelder jo andre sjangere au. Det gjelder ofte å se litt utenfor det som blir satt opp på kino og som sikter seg inn på mannen i gata, noe det virker som om mannen i youtubevideoen ikke helt har forstått. Dette er jo akkurat det samme som med musikk. Om man kun sjekker VG-lista, så vil man kun finne musikk som tilfredsstiller mannen i gata og som er siktet på det publikumet. Da får man en del bra, mye middelmådig og enda mer dritt.

[boris.]

Og angående nyere horrorfilmer så fikk jeg endelig sett Scream 4 i går. Overraskende bra. Den blir aldri hverken skummel eller creepy, den er fylt til randen av kjisjeer, er veldig formalistisk og den er veldig forutsirbar, men jeg koste meg jævlig mye i de 110 inuttene den varte. I motsetning til hva Scream 2 og 3 gjorde, så greide denne fint og bygge videre på mye av det som gjorde Scream så jævlig bra, uten at den føles like fresh selvfølgelig. Er jo kommet titusen metahorrorfilmer siden den gang. Dum og deilig horror.

[Sogning]

Selv om ha fyren har en del gode poeng, merker jeg at jeg sliter med å bli noe annet enn opogitt over han. Han prater som om han sitter med fasiten på hva "ekte horror" er. "people have forgotten what true horror is all about". For en klovn. Hva som er skummelt, creepy eller hva faen kommer jo helt ann på øyet som ser. Det finnes jo ingen fasit på dette, og for mange er jump scares eller gore det som er skummelt, mens det psykologiske ikke fungerer på samme måte. Enkelt og greit.

Jeg får i tillegg inntrykk av at personen som prater UTELUKKENDE ser på filmer som kan regnes som mainstream, eller som prøver å være mainstream. Filmer som er siktet inn på et bredt publikum for å kunne tjene masse penger, og han prater som om det ikke finnes noe annet innen sjangeren enn disse filmene. Han treffer på en del poeng som sagt, men han bommer på minst like mye IMO.

Og film, SPESIELT horror og sci-fi, har i stor grad handlet om penger i 60+ år allerede. Om en innen en viss sjanger blir populær vil det automatisk komme filmer som fortsetter det den gjorde, og spille videre på akkurat det.

I tillegg kommer det et lass av gode horrorfilmer om dagen (=siste 15-16 åra). Jæææævlig mye bra faktisk! Det gikk veldig nedover på 90-tallet, og CGIens innhopp gjorde ikke akkurat ting bedre. Potensielt gode filmer ble ødelagt av drøyt dårlige dataeffekter osv. Var helt jævlig, selv om det kom en del perler da ua. Men det har tatt seg opp.

At de beste filmene ikke er de meste populære og kjente er jo helt som forventet. Dette gjelder jo andre sjangere au. Det gjelder ofte å se litt utenfor det som blir satt opp på kino og som sikter seg inn på mannen i gata, noe det virker som om mannen i youtubevideoen ikke helt har forstått. Dette er jo akkurat det samme som med musikk. Om man kun sjekker VG-lista, så vil man kun finne musikk som tilfredsstiller mannen i gata og som er siktet på det publikumet. Da får man en del bra, mye middelmådig og enda mer dritt.

Var nok ikkje flink nok til å utdype meg ang. videoen. Er heller ikkje eining med alt som blir sagt, men syntes han traff veldig godt ang. jump scares. Var nok dette eg ville mest fram til. Har sett altfor mange filmer som berre baserer seg på å skremme publikum ved hjelp av lydeffekter, seinest Annabelle, som i min meining er eit makkverk av ein film. Kanskje enkelte ser film for å bli skremt på denne måten, men for meg blir det berre slitsomt å skulle sitte der og bli bombadert med ultrahøge lyder kvar gong noko skummelt skjer, eller er i ferd med å skje.

Dersom du har nokon gode horrorfilmer fra dei siste 15 åra, som gjerne er litt obskure, og som har gått allmenheten litt forbi, så tar eg imot forslag med åpne armer.

[boris.]

Jeg er helt enig angående jump scares. Det KAN funke, men det blir for det meste ekstremt forutsigbart og pga. måten scenene i 98% av gangene er bygd opp på vet man at det kommer en jump scare, og man reagerer ikke på det. Veldig synd at det har blitt sånn, men mannen i gata elsker jo dette. Men det kommer uansett nok av horrorfilmer som ikke er preget av jump scares. De blir bare ikke satt opp på kino. Kjipt.

Her er mine favoritter fra de siste 15 åra, med scores, men jeg hopper over de største titlene og inkluderer kun filmer jeg mener ikke har fått nok oppmerksomhet blant folket, selv om en del er litt kjente:

The Call of Cthulhu (10/10) (en av tidenes 10 beste horrorfilmer)
The House of the Devil (10/10) (en av tidenes 10 beste horrorfilmer)
Les nuits rouges du bourreau de jade aka Red Nights (9/10)
Yellow (Ryan Haysom) (9/10)
The Happiness of the Katakuris (9/10)
The Strange Colour of Your Body's Tears (8/10)
Amer (8/10)
Berberian Sound Studio (8/10)
Rigor Mortis (8/10)
All the Boys Love Mandy Lane (8/10)
Brotherhood of the Wolf (9/10)
The Innkeepers (8/10)
The Conspiracy (8/10)
The Lords of Salem (8/10)
Behind the Mask: The Rise of Leslie Vernon (8/10)
Thirst (8/10)
Frankenstein's Army (8/10)
Piranha 3D (8/10)
You're Next (8/10)
A Field In England (8/10)
Bedevilled (8/10)
Eden Lake (8/10)
Stage Fright (2014) (8/10)
Julia's Eyes (7,5/10)
Ils (7,5/10)

For å nevne noen av de jeg mener burde blitt langt større enn hva de ble. Nå er det heller ikke sånn at alle her er ment for å skremme. Piranha 3D er jo bare pur glede, mens The Strange Colour of Your Body's Tears og Amer er pur mind fucks. Men det er horror, og jeg er stor, stor fan. At The Strange Colour of Your Body's Tears og Amer ikke når ut til et bredt publikum er jo forstålig, men at de har forblitt såpass små skjønner jeg ingenting av.

Og Rigort Mortis er en film som BURDE satt jiangshi på kartet igjen, for det er en fantastisk film, men den har dessverre blitt relativt oversett av folket, noe som er veldig synd.

[Sogning]

Jeg er helt enig angående jump scares. Det KAN funke, men det blir for det meste ekstremt forutsigbart og pga. måten scenene i 98% av gangene er bygd opp på vet man at det kommer en jump scare, og man reagerer ikke på det. Veldig synd at det har blitt sånn, men mannen i gata elsker jo dette. Men det kommer uansett nok av horrorfilmer som ikke er preget av jump scares. De blir bare ikke satt opp på kino. Kjipt.

Her er mine favoritter fra de siste 15 åra, med scores, men jeg hopper over de største titlene og inkluderer kun filmer jeg mener ikke har fått nok oppmerksomhet blant folket, selv om en del er litt kjente:

The Call of Cthulhu (10/10) (en av tidenes 10 beste horrorfilmer)
The House of the Devil (10/10) (en av tidenes 10 beste horrorfilmer)
Les nuits rouges du bourreau de jade aka Red Nights (9/10)
Yellow (Ryan Haysom) (9/10)
The Happiness of the Katakuris (9/10)
The Strange Colour of Your Body's Tears (8/10)
Amer (8/10)
Berberian Sound Studio (8/10)
Rigor Mortis (8/10)
All the Boys Love Mandy Lane (8/10)
Brotherhood of the Wolf (9/10)
The Innkeepers (8/10)
The Conspiracy (8/10)
The Lords of Salem (8/10)
Behind the Mask: The Rise of Leslie Vernon (8/10)
Thirst (8/10)
Frankenstein's Army (8/10)
Piranha 3D (8/10)
You're Next (8/10)
A Field In England (8/10)
Bedevilled (8/10)
Eden Lake (8/10)
Stage Fright (2014) (8/10)
Julia's Eyes (7,5/10)
Ils (7,5/10)

For å nevne noen av de jeg mener burde blitt langt større enn hva de ble. Nå er det heller ikke sånn at alle her er ment for å skremme. Piranha 3D er jo bare pur glede, mens The Strange Colour of Your Body's Tears og Amer er pur mind fucks. Men det er horror, og jeg er stor, stor fan. At The Strange Colour of Your Body's Tears og Amer ikke når ut til et bredt publikum er jo forstålig, men at de har forblitt såpass små skjønner jeg ingenting av.

Og Rigort Mortis er en film som BURDE satt jiangshi på kartet igjen, for det er en fantastisk film, men den har dessverre blitt relativt oversett av folket, noe som er veldig synd.

Her var det mykje eg ikkje hadde sett ja. Kommer nok til å prøve å få sjekket ut ganske mange av desse! Takk for tipsene.

[boris.]

Det gjør du rett i. En del oversette og undervurderte perler der.

I dag så jeg House (1986). Veldig kul film. Føltes ut som en 90 minutter lang Goosebumps (serien basert på R. L. Stines horrorbøker for barn/ungdom) episode for voksne. Koste meg veldig fra start til slutt. Kule effekter og (for det meste) kule monsterdesign. Bra saker.

[Kristoffer]

Mulig jeg må se den bare på grunn av sammenligninga du gjorde med Goosebumps-bøkene som jeg elska back in the days.

[Eriksen]

Fear and Loathing in Las Vegas - Vet ikke om det er bare meg, men jeg synes det meste i denne filmen er übervittig, med noen få unntak. Digger den!

[lgrinde]

Billy Boyd (Pippin) står for "rulletekst-songen" til Hobbiten: BoTFA



Fantastisk fin og veldig passande song til avslutninga

[boris.]

Jeg er syk og dama har vært på jobb, så da fikk jeg endelig mulighet til å se Crystal Lake Memories: The Complete History of Friday the 13th. 400 minutter lang dokumentar som tar for seg alt fra den første filmen til remaken, inkludert TV-serien. Intervjuer med regissører, skuespillere, produsenter, spesialeffektfolk, komponister og bittelitt Alice Cooper, slettede scener, historier og annet snacks. Drøyt bra sak fra start til slutt, og selvfølgelig en must-see for fans av en eller flere av Friday the 13th-filmene.

 
Terningkast SEX! SEX! SEX!

[boris.]

Jeg får ofte filmkick hvor jeg plutselig føler for å se et lass av filmer innen en sjanger eller undersjanger, og av en eller annen grunn fikk jeg et ninjakick for en ukes tid siden. Ninjaer er fett!

Shinobi no Mono - Den første av åtte Shinobi no Mono-filmer produsert mellom 1962-1966, i tillegg til at en serie på til sammen 52 episoder ble produsert mellom 1964-1965. Gjennomført fet film på alle mulige måter. Old school ninjafilm som er overraskende voldelig og blodig til å være fra 1962, er velspilt og ser og låter jævlig bra fra start til slutt. Og det hele toppes av Tomisaburo Wakayama. Herre jesus, for en mann. Han har ikke en stor rolle, men han stjeler showet lell. Sykt fett og drøyt bra!

Filmen var også en stor inspirasjon på Roald Dahl, noe som kommer godt frem i You Only Live Twice. Lenge siden jeg så YOLT, men det er vel en del scener som er hentet rett ut fra denne godbiten.

Shinobi no Mono 2: Vengeance -Brutalt fet film og minst like god som den første. Ble tatt på sengen av noen av scenene som er rimelig grimme, brutale og slemme til å være fra 1963. Raizo Ichikawa og Shiho Fujimura er sinnsykt bra, og Tomisaburo Wakayama er enda bedre. Kremfilm!

Shinobi No Mono 3: Resurrection - Denne starter der hvor Shinobi no Mono 2: Vengeance slutter, og den starter jævlig bra. Men den greier ikke helt å følge opp hverken starten av filmen eller de to forrige filmene. Den inneholder ikke like mye ninjamorro som i den første og er ikke like episk som den andre, noe som gjør at den havner litt midt i mellom, men den er like flott å se på og Raizo Ichikawa er helt fantastisk. Litt dårligere enn de to første, men like fullt jævlig bra.

Shinobi No Mono 4: Siege - Tilbake på nivået til de to første filmene. Dette er den første av de 8 filmene som ikke er basert på Tomoyoshi Murayamas noveller, uten at det byr på noen store problemer. Raizo Ichikawa fortsetter som hovedrolleinnhaver, men spiller en annen karakter. Tomisaburo Wakayama, som var fraværende i Resurrection, er også tilbake, men han også som en annen karakter og begge to er djevelsk bra. Ninjaene er mer over the top enn de tre forrige, action sekvensene er drøyt kule og plottet er mer enn solid. Om jeg skal sette fingeren på noe er det at bildet til tider er litt for mørkt, men det plager meg ikke særlig. Knallfilm!

Enter the Ninja - Franco Nero, Susan George og ikke minst Sho Kosugi(!) i en cheesy, 80-talls ninjafilm. Denne er selvfølgelig dritkul. Ikke bra, bare kul og cheesy. Sho Kosugi er overdrevent tøff!

Revenge of the Ninja - Enda mer over the top enn Enter, og jævlig mye mer Sho Kosugi. Jeg synes det er i overkant lite blod i denne filmen, men mer Sho Kosugi, et bedre plott, bedre kampkoreografi og et spinnvilt klimaks gjør opp for mangelen på blod. Bra blodsprut mot slutten, da.  :feiring:



Disse Shinobi No Mono-filmene høres kanskje ut som noe for særinger, men dette er blant de viktigste og beste ninjafilmene noensinne, og burde egentlig være interessant for alle som liker jidaigeki. Og for de som ikke helt vet hva jidaigeki er, så er det periodedramaer som for det meste er satt i Japan i tiden mellom 1603 og 1868. Rashomon, Seven Samurai, The Hidden Fortress, Yojimbo, Sanjuro, Harakiri, Zatoichi-filmene, 13 Assassins ov. er gode og populære eksempler på hva det er for noe.

[boris.]

I går så jeg Castle of Owls, ninjafilm regissert av selveste Eiichi Kudo, en navn som i mine øyne er synonymt med ekstremt høy kvalitet. For de som ikke kjenner til mannen så står han bak mesterverk som 13 Assassins, The Great Killing og Eleven Samurai. Tre filmer alle og enhver burde se med en jævla gang.

Castle of Owls er nok et lite hakk over de ande Kudo-filmene jeg har sett, i tillegg til å være den desidert beste ninjafilmen jeg har sett og en av de beste jidaigekifimene jeg har sett. Plotet er simpelt og streit, men samtidig briljant, skuespillerne leverer på et fantatisk høyt nivå og den er visuelt nydelig. Actionscenene er av ypperste kvalitet au. Alt klaffer i filmen, og det er vanskelig å gi den noe annet enn 10/10.





Jeg kan jo legge til at jeg synes det er jævlig synd at remakene av Castle of Owls og 13 Assassins er så ekstremt mye mer kjent enn orginalene. Jeg er stor Takashi Miike-fan og jeg mener at 13 Assassins er jo en av tidenes remakes, men den når jo ikke orginalen til knærne engang.

[boris.]

Så også Ninja III: The Domination en dag, som er den første av de tre i ninjatrilogien jeg ikke hadde sett før. Spinnvill film. I løpet av de første ti minuttene har den slemme ninjaen drept en fyr og dama hans, glemt sunt en golfball, blitt jaget av en hær av politifolk og selvfølgelig drept et lass av de, og blitt skutt 100 ganger... men det måtte 50 skudd til før han tok kvelden. Det er det som skjer i løpet av de første ti minuttene. Denne filmen har egentlig alt. Ninja, besettelse, ekorsisme, flyvende sverd, en nydelig hovedrolleinnhaver i form av Lucinda Dickey, James Hong og selvfølgelig Sho Kosugi. Og fete kampscener selvfølgelig. Alt dette i løpet av 90 minutter. Gud bedre, så jævlig bra! Den beste av de tre. Sykt fett!