Sir Bobby Robson

[nemo]

Hadde blitt 80 år idag, om han forsatt var i live.

? R.I.P Sir Bobby Robson ?

+1

[darkshark]

Legende.

[gardek]

Respekt

[Joakim]

Nå som den gamle mannen har fylt 80 år, sannsynligvis med stort selskap oppe hos St. Peter, så har jeg lyst til å fylle noen få sider med de beste Robson-minnene.

Hva er ditt Robson-minne?

[GMC]

[Hakiki]

Mitt beste minne er fra en kamp jeg aldri så, og til dags dato enda ikke har sett i sin helhet, nemlig den første kampen han styrte oss.  Hele 8-0 var resultatet, og da jeg først hørte det trodde jeg selvsagt det var en spøk, ettersom vi tross alt lå på bunnen av tabellen.  Det var begynnelsen på en ny epoke, og jeg mener det var etter denne kampen vi fikk se et intervju av Shearer i sporten på norsk TV der han var litt skuffet fordi han hadde blitt lovet av Robson i pausen at hvis han scoret 6 mål så skulle han få en sjokolade. Han klarte bare 5, og var forståelig litt trist for å måtte kjøpe sjokoladen selv.  :frenetisk:

Det var også starten på at Newcastle var på vei tilbake mot europa, og han tok oss til CL 2 år på rad.  Han har gjerne forlatt jorden, men SJP forlater han aldri.

[Andymag]

"We didn't underestimate them,...."

 :wub:

[Joakim]

"... They were just a lot better than we thought". Må ha med hele sitatet, Andymag.

Jeg har ikke noe minne knyttet direkte mot Robson himself, men en viss 3-2-seier i CL glemmer man jo bare aldri.

Og for de som husker sesongvidoen fra 02/03, så fikk man sikkert med seg hvor eitrende forbanna Robson var på Kieron Dyer fordi han hadde sovnet ved stolpen på en corner, og dermed slapp inn et billig mål.

Apropos Dyer, fant jeg et klipp på youtube fra den dagen han døde, hvor Dyer blir intervjuet etter å ha spilt kamp for West Ham, nesten oppløst i tårer. Vi hadde veldig sterke personligheter i spillergruppa den gang også, og av og til hadde de noen feider med sjefen, men nesten alle har utallige ganger sagt at de så på han som en far.

[Andymag]

"... They were just a lot better than we thought". Må ha med hele sitatet, Andymag.

Jeg har ikke noe minne knyttet direkte mot Robson himself, men en viss 3-2-seier i CL glemmer man jo bare aldri.

Og for de som husker sesongvidoen fra 02/03, så fikk man sikkert med seg hvor eitrende forbanna Robson var på Kieron Dyer fordi han hadde sovnet ved stolpen på en corner, og dermed slapp inn et billig mål.

Apropos Dyer, fant jeg et klipp på youtube fra den dagen han døde, hvor Dyer blir intervjuet etter å ha spilt kamp for West Ham, nesten oppløst i tårer. Vi hadde veldig sterke personligheter i spillergruppa den gang også, og av og til hadde de noen feider med sjefen, men nesten alle har utallige ganger sagt at de så på han som en far.

Ville bare la en annen avslutte det  Fikk ønsket effekt 

[Kristoffer]

4-3 og 3-2 borte mot Leeds og Arsenal skiller seg ut - det var en helt fantastisk tid som Newcastle-supporter som jeg bare drømmer om å oppleve igjen. Det å faktisk være med i gullkampen til et par mnd gjenstår av sesongen. Og Sir Bobbys evne til å forveksle Shola og Carl Cort. Og selvfølgelig hele CL-eventyret. Taper de tre første gruppematchene for så å vinne de tre neste og gjøre noen ingen har gjort før oss. Og på en så sinnsyk rå måte som det vi gjorde i Nederland.  Hele fotballen vi spilte under Sir Bobby var en fryd for øyet.

[kø1]

4-3 og 3-2 borte mot Leeds og Arsenal skiller seg ut - det var en helt fantastisk tid som Newcastle-supporter som jeg bare drømmer om å oppleve igjen. Det å faktisk være med i gullkampen til et par mnd gjenstår av sesongen. Og Sir Bobbys evne til å forveksle Shola og Carl Cort. Og selvfølgelig hele CL-eventyret. Taper de tre første gruppematchene for så å vinne de tre neste og gjøre noen ingen har gjort før oss. Og på en så sinnsyk rå måte som det vi gjorde i Nederland.  Hele fotballen vi spilte under Sir Bobby var en fryd for øyet.

1-3 hilsen forumpolitiet.

De to kampene er høyt oppe. CL-kampene, 4-3 mot Man.utd, snudde til 2-1 mot Chelsea med 10 mann på skadelista, semifinale i UEFAcupen(hadde spilt finale uten skadene tror jeg). Men ja, 1-3 på Highbury mot en av de beste Arsenal generasjonene i PL - det står nok høyest hvis man ser på beste enkeltkamp isolert sett.

[Joakim]

Herregud, når du går gjennom resultatene på den måten, kø1, så forstår man jo virkelig hvilken verdensklassemanager Robson var. Det skal ikke være fysisk mulig å oppnå de resultatene der, med våre spillere!

[Andreas Thoring]

En (av flere) ting jeg likte med Sir Bobby var at hvis ting ikke gikk som planlagt, kunne han mer enn gjerne kjøre et trippelbytte i det 60. minutt. Hendte også at laget som kom ut på banen etter pause hadde tre nye spillere  :worthy:

[Hans J]

(...) med våre spillere! (...)

Har alltid tenkt at mange av dei spelarane som forlot oss post-Robson direkte mislykkast andre plassar, men det er kanskje meir riktig å seie at SBR fekk maksimalt ut av dei. Dristar meg til å seie at Jenas under Robson var nesten like lovande som det Wilshere er no, Dyer var fantastisk når han var skadefri. Solano, Robert, Bellamy, Bernard, Andy O'Brien etc. var aldri så gode verken før eller seinare i sine karrierer. SBR re-inkarnerte også karriera til Kongen, noko som kanskje var det viktigaste enkeltbidraget.

Jenas er ingenting lenger, Dyer er så godt som invalid, Robert nådde aldri ankelfestet av forma han hadde i Newcastle, Bernard og Andy O'Brien var aldri særleg imponerande i andre klubbar enn Newcastle, og Solano i Villa kontra Newcastle er eit verdenshav i forskjell. Hadde vi beholdt Woodgate litt lenger - gitt at han hadde holdt seg skadefri - så kunne vi befesta vår posisjon heilt heilt der oppe.

Mitt favorittminne er - forutan dei som har blitt nemnt - 6-2 over Everton. Elektrisk angrepsspel i 90 min, eit par elendige tabber defensivt, kontringsfotball frå himmelen og Dyer på sitt aller aller beste. Kan også nemne seieren mot Juventus som eit stort øyeblikk.

 

[Joakim]

Den kampen mot Everton inneholdt vel også det soleklart beste målet Kongen noen gang har scoret.