Synes Man Utd har lagt seg på en fornuftig linje sånn sett. Prøver alltid å få frem talenter fra egne rekker, og mange av dem (det er ihvertfall mitt intrykk) er engelskmenn. Nå er det dessverre fåtallet av dem som lykkes, men likevel har de en fin blanding av briter og utlendinger i laget. Og har vel egentlig hatt det ganske lenge, har jeg inntrykk av.
Det å ha spillere som Steven Taylor, David Edgar, Andy Carroll med flere å se utvikle seg og kanskje ta steget opp blant de store gutta gjør mye for meg som Newcastle-supporter. Og jeg er stolt av å ha en engelskmann (Milner) på baksida av drakten min.
Arsenal og Chelsea kan stille lag totalt blottet for engelskmenn, om de skulle ønske det. Og Arsenal har vel gjort det ganske ofte. Med det forsvinner en del av den tilhørigheten man føler som supporter.
Hadde ikke RBK hatt evige lojale Roar Strand, samt talentene Skjelbred og Tettey i sine rekker, blant alle de andre nordmennene og utlendingene, hadde det blitt mye, mye kjedeligere å være RBK-supporter. Marek Sapara er en publikumsfavoritt på Lerkendal, men han vil aldri få samme status som Skjelbred og Strand har. Og jeg gjør regning med at Erik Huseklepp har en høyere status på Brann Stadion enn Robbie Winters (sikkert et veldig dårlig eksempel, men jeg tror dere fatter pointet).
Utlendinger som Martins, Emre, N'Zogbia med flere, skal være krydderet, mens lojale engelskmenn og gjerne lokale helter (som bl.a. Milner og Taylor), skal være "vårt daglige brød".
