Politikk

[Berntsen]

Jeg har også inntrykk av at Rita Ottervik er ganske populær. Hun er også ganske flink, men grunnleggende uenig med meg i mye. Jeg har i grunn også fått mer og mer avsmak for den typiske AP-retorikken ettersom årene har gått, og den bruker hun jo flittig... Stemmen min går ikke til henne, men jeg vil tippe det er over 90 prosent sannsynlighet for gjenvalg i Trondheim.

Forøvrig enig i at Fabian Stang er Norges beste politiker. Han er utrolig smart, god på kommunikasjon og fremstår empatisk og inkluderende. I tillegg til at han har riktige verdier.

[geordie-olav]

Aftenpostens valgomat virker veldig seriøs. De har med statistikk på hvordan alle testdeltakere har fordelt seg på partiene, og det virker ganske balansert og sannsynlig med tanke på høyre/venstre-dimensjonen. Selv ble jeg Venstre med Arbeiderpartiet hakk i hæl. Det høres riktig ut.

Hovedfokuset i lokalpolitikken ligger ikke uventet på eldreomsorg, skolepolitikk og spørsmålet om eiendomskatt.

Å privatisere eldreomsorgen hjelper dessverre rent lite, men det har dessverre ikke majoriteten av den norske befolkningen forstått. Mangelen i eldreomsorgen i Norge kommer ikke i form av mangelen på sedler, kroner og ører, men rett og slett på pur arbeidskraft. Ved opprettelsen av private tilbud vil en bare flytte ressursene, dvs. arbeidstakerne, fra det offentlige og over til det private. Det vil ikke medføre mindre mangel på sykehjemsplasser, men bare bidra til å gjøre det veldig dyrt å bli gammel og syk. Antall tilbud i det offentlige vil reduseres, og flere gamle vil dermed kunne komme i en posisjon der de ikke får innvilget plass i det offentlige, samtidig som de ikke har råd til å gjøre nytte av et privat tilbud.

I skolepolitikken er det veldig mange ukonkrete, våsete forslag. Partiene snakker om å "styrke læreren", men det er ikke bestandig like godt å si hva det betyr. Noen partier, som Venstre og Høyre, foreslår å heve lærerkravene og slik styrke kompetansen til lærerne. Dessverre viser tall at foreslåtte lærerkrav fra slike partier ville gitt lærermangel i skolen. Igjen baserer folk seg på troen om at vi har uendelig med folk som står klare til å gjøre jobben. Høyre vil vel også innføre karakterer på barneskolenivå. All psykologi tilsier at ved å gi barn tilbakemeldinger om at de er dårlige i noe, så demotiverer man dem fullstendig med det samme. Karakterer bør dermed ikke anvendes med mindre det er for å skille elevene videre i systemet, som f.eks til høyere utdanning. Karakterer trengs ikke på barneskolenivå.

Andre partier vil at elevene skal sette karakterer på lærerne. Den læreren elevene oppfatter som den kuleste er gjerne den som bøyer seg mest bakover for elevenes krav, bruker for mye tid på å vise film, lar barna slippe tidlig, er altfor lite autoritær og konsekvent, og som er altfor lite streng med karakterene. Med andre ord er den mest populære læreren blant elevene som regel den dårligste.

[Geir]

Enig med deg i mye av det du sier her. Jeg er lektorstudent selv og synes en del av forslagene  fra høyresida høres skumle ut. Karakterer i barneskolen er jeg sterkt i mot av de samme grunnene som du ytrer. Du kan ødelegge barns motivasjon for et fag totalt med negative tilbakemeldinger. På den andre siden er det veldig viktig å gi god tilbakemelding, både på prestasjoner og på hva som er forbedringspotensialet, men dette kan gjøres uten tallkarakterer.

At elevene skal sette karakterer på lærerne er også totalt meningsløst av de samme grunnene som du nevner. Dine tanker om emnet ligger nok ganske nært mine.

Jeg kom også nærmest Venstre, noe jeg også gjorde med NRKs valgomat. Synd at det er et såpass lite parti, fordi de har ekstremt mye fornuftig å komme med.

[torfinn]

Litt off-topic men, lektorstudent Geir? Hva, hvor? Er det selv, og holder til på Dragvoll... Har en mistanke om at det kanskje kan være et sammentreff?

Når det gjelder valgomaten på Aftenposten.no ble jeg mildt sagt overrasket. Fikk mest sammenfall med SV, noe jeg aldri har vurdert som aktuelt, eller har fått på andre valgomater. Skal sies at mitt parti (Sp) kom like bak.

[Geir]

Jada, på dragvoll. Har engelsk og norsk som fag. Er på 8. semester nå. Enn du?

[torfinn]

Ah... Er bare på tredje semester, har historie og norsk.

[Geir]

Kult uansett. Vi får treffes en dag.

[torfinn]

Absolutt!

[Joakim]

Alle er enige om at den norske skolen må bli bedre. Alle er enige om at lærerne må bli bedre. Men ingen er i stand til å gi et veldig godt svar på nøyaktig hvordan en skal oppnå disse nokså hårete målene. Og alle partiene har ulike teorier om hva de tror er løsningen, uten at noen av dem virker å komme spesielt nærme.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke vet.

Ideen om at elevene skal sette karakter på lærerne høres kanskje tåpelig ut, men jeg tror nok likevel at det vil kunne være nyttig å også få en viss innsikt i hva elevene tenker om sine lærere. Så akkurat det med karakterer er ganske tåpelig, men å få en tilbakemelding fra elevene på den jobben læreren gjør vil være veldig sentralt i forhold til denne læreren å kunne utvikle seg og bli bedre for senere kull.

Og da handler det selvfølgelig om helt andre ting enn om elevene får gjøre hva pokker de vil, eller om læreren har veldig streng disiplin.

Eldreomsorgen må for alt i verden IKKE konkurranseutsettes, slik høyresiden ønsker. Det vil bare føre til større sosiale forskjeller. Det vil skape "eliteinstitusjoner" og søppelinstitusjoner. Ikke alle eldre har spesielt mye penger oppspart gjennom mange år, og vil være i stand til å kunne søke om plass på nærmeste sykehjem fordi det koster en formue de ikke har. Litt av poenget med den norske velferdsmodellen er at tjukkelsen på lommeboka ikke skal ha noen som helst betydning for din evne til å delta i samfunnet på tilnærmet likt grunnlag som alle andre. Derfor har vi blåresept på medisiner blant annet. Derfor slipper vi å tanke på hva vi har råd og ikke råd til når vi blir alvorlig syke og må på sykehus. Sosiale velferdsgoder skal ikke være avhengig av økonomien. Det er egentlig utrolig at det ikke er en selvfølge i lille Norge.

[Berntsen]

Å privatisere eldreomsorgen hjelper dessverre rent lite, men det har dessverre ikke majoriteten av den norske befolkningen forstått. Mangelen i eldreomsorgen i Norge kommer ikke i form av mangelen på sedler, kroner og ører, men rett og slett på pur arbeidskraft. Ved opprettelsen av private tilbud vil en bare flytte ressursene, dvs. arbeidstakerne, fra det offentlige og over til det private. Det vil ikke medføre mindre mangel på sykehjemsplasser, men bare bidra til å gjøre det veldig dyrt å bli gammel og syk. Antall tilbud i det offentlige vil reduseres, og flere gamle vil dermed kunne komme i en posisjon der de ikke får innvilget plass i det offentlige, samtidig som de ikke har råd til å gjøre nytte av et privat tilbud.

Dersom kommunene opprettholder samme pengebruken i et privatiseringssamfunn som i et rent offentlig finansieringsprosjekt, vil alle tilbudene bli bedre. Det har jeg rett og slett ikke sett noen som er uenige i, eller i hvert fall i stand til å argumentere saklig mot. Det er ikke umulig at den dårligste eldreomsorgen blir dårligere enn den er nå under et regime med høyere grad av privatisering og lavere skatteinntekter, men jeg har store vanskeligheter med å tro på at det er privatiseringen som forårsaker det. Det offentlige trenger ikke å drive det samme tilbud- og etterspørsel-spillet som de private aktørene.

Andre partier vil at elevene skal sette karakterer på lærerne. Den læreren elevene oppfatter som den kuleste er gjerne den som bøyer seg mest bakover for elevenes krav, bruker for mye tid på å vise film, lar barna slippe tidlig, er altfor lite autoritær og konsekvent, og som er altfor lite streng med karakterene. Med andre ord er den mest populære læreren blant elevene som regel den dårligste.

Min personlige erfaring tilsier noe helt annet. Jeg vil påstå at de sosialt intelligente, morsomme og populære lærerne fikk jeg og mine klassekamerater mye mer kunnskap ut av enn de som satt med enormt med dybdekunnskap uten å klare å få det ut. Det å klare å komme på samme bølgelengde som elevene er etter min mening den aller viktigste faktoren innen pedagogikk.

Og til det du sier om fryktet lærermangel i skolen: Det blir ingen realitet. Det er ikke verre enn at lærerne kommer til å tjene mer dersom skolen blir bedre. Og hvis det er noen vi har råd til å bruke mer penger på, så er det vel nettopp gode lærere. Det er en mer lønnsom investering enn både motorveier, oljeboringer og skattekutt for bedrifter.

[Berntsen]

Eldreomsorgen må for alt i verden IKKE konkurranseutsettes, slik høyresiden ønsker. Det vil bare føre til større sosiale forskjeller. Det vil skape "eliteinstitusjoner" og søppelinstitusjoner. Ikke alle eldre har spesielt mye penger oppspart gjennom mange år, og vil være i stand til å kunne søke om plass på nærmeste sykehjem fordi det koster en formue de ikke har. Litt av poenget med den norske velferdsmodellen er at tjukkelsen på lommeboka ikke skal ha noen som helst betydning for din evne til å delta i samfunnet på tilnærmet likt grunnlag som alle andre. Derfor har vi blåresept på medisiner blant annet. Derfor slipper vi å tanke på hva vi har råd og ikke råd til når vi blir alvorlig syke og må på sykehus. Sosiale velferdsgoder skal ikke være avhengig av økonomien. Det er egentlig utrolig at det ikke er en selvfølge i lille Norge.

Det koker alltid ned til likhet vs effektivitet når alle fakta kommer på bordet. Hva er best? At Ola og Per får fem epler hver, eller at Ola får åtte, og Per får ti? Jeg mener det siste er klart å foretrekke, venstresiden foretrekker det første. Det er stort sett umulig å bli enige med så grunnleggende ulike verdisyn.

[Joakim]

Jeg er enig i at de mest populære lærerne ikke nødvendigvis er de dårligste, for jeg tror egentlig ikke elever flest vil ha en lærer som ikke lærer dem en dritt, og lar dem gjøre hva pokker de vil. Jeg tror flertallet av elevene faktisk ønsker å lære noe. Spørsmålet er bare hvordan de lærer best. Jeg har selv hatt lærere med enorm faglig kunnskap, men blottet for pedagogiske evner. Og jeg har hatt dykltige pedagoger som har vært akkurat passe faglig dyktig til å undervise på det nivået de gjør. Og jeg har hatt de som er best på både pedagogikk og fagkompetanse. Og de lærerne som virkelig brenner for sine fag, og er i stand tll å smitte det over på elevene vil nok sannsynligvis også kunne bli de mest populære. Når det blir morsomt å lære har man virkelig truffet blink.

Men jeg tror ikke rene karakterer på lærerne er måten å måle dette på. Men en eller annen form for vurdering av lærerne fra elevene bør vi definitivt ha. Det vil hjelpe både den enkelte lærer og den enkelte skole. For ikke å glemme den enkelte elev.

[Joakim]

Jeg greier ikke helt å se hvordan eldreomsorgen skal bli så forbanna mye mer effektiv om vi slipper til enda flere private aktører enn i dag. Adecco-sykehjemmene går jo direkte strålende. Det er jo virkelig effektivt!

Min versjon av en effektiv eldreomsorg er ikke at vi bruker kortest mulig tid på hver enkelt pasient. Det er å sørge for at hver enkelt pasient har den pleien og omsorgen som vedkommende har KRAV på. Så får det heller ta den tiden det tar. Slike ting er vanskelig å styre.

Om Olga på 85 ligger for døden på rom 305 og Anna på 90 har falt ut av senga på rom 350 og det er kun én person på vakt, så er vel ikke akkurat det noen effektiv eldreomsorg. Økonomisk er det helt sikkert effektivt, fordi det er penger å spare på å kun ha én nattevakt på jobb til enhver tid. Men når denne nattevakten har ansvar for 50 eldre personer, hvor kanskje tre ligger for døden, to har falt ut av senga, fem må bytte bleie og én får mareritt midt på natten, mens nevnte Olga er like ved å gå over til den andre siden og du må hjelpe Anna med å komme opp i senga igjen, og stelle de sårene hun pådro seg ved fallet. DET er effektivt det!

Dessverre virker det å være hverdagen på mange norske sykehjem.

[Geir]

Min personlige erfaring tilsier noe helt annet. Jeg vil påstå at de sosialt intelligente, morsomme og populære lærerne fikk jeg og mine klassekamerater mye mer kunnskap ut av enn de som satt med enormt med dybdekunnskap uten å klare å få det ut. Det å klare å komme på samme bølgelengde som elevene er etter min mening den aller viktigste faktoren innen pedagogikk.

Det er ingen tvil om at det et du skisserer her er ønskelig. Jeg har også tidligere argumentert at det er synd at det bare er den faglige kunnskapen som måles og ikke klasseromsledelsen eller formidlingsevnen. Du skal likevel være forsiktig med å la barneskole- og ungdomsskoleelever vurdere læreren for nøye. Jeg har selv vært observatør i flere klasser nettopp for å teste ut dette. Det viste seg at tilbakemeldingene gikk i favør den læreren som hadde null kontroll på klassen, men lot dem gjøre som de ville og ikke den læreren som faktisk klarte å holde ro og orden gjennom litt mer disiplin. Jeg var ikke i tvil om hva som egentlig var best etter å ha observert. Dette er selvfølgelig anekdotisk bevis, men jeg ser for meg at det er en gjennomgående trend.

[geordie-olav]

Dersom kommunene opprettholder samme pengebruken i et privatiseringssamfunn som i et rent offentlig finansieringsprosjekt, vil alle tilbudene bli bedre. Det har jeg rett og slett ikke sett noen som er uenige i, eller i hvert fall i stand til å argumentere saklig mot. Det er ikke umulig at den dårligste eldreomsorgen blir dårligere enn den er nå under et regime med høyere grad av privatisering og lavere skatteinntekter, men jeg har store vanskeligheter med å tro på at det er privatiseringen som forårsaker det. Det offentlige trenger ikke å drive det samme tilbud- og etterspørsel-spillet som de private aktørene.

Så klart er det privatiseringen som forårsaker dette av de årsakene jeg har nevnt overfor. Privatiseringen bidrar ikke til annet enn å pumpe ressurser fra det offentlige og over til det private. De beste "hendene i eldreomsorgen" vil foretrekke å arbeide i privat sektor. Naturligvis gir dette et dårligere offentlig tilbud! Da har vi sykehjemsplasser som koster penger og som ikke alle har råd til. Da lever vi i et samfunn der kun de pengesterke og priviligerte har retten til en verdig avslutning på livet. Det mener jeg burde være en universell rettighet.

Jeg tror mange er positive stilt til privatisering fordi de vet at de private eldreinstitusjonene holder høyere standard enn de offentlige.

Hvorfor er de private eldresentrene bedre? Mye av forklaringen ligger i at vi har en relativt god og velfungerende offentlig eldreomsorg. Derfor må private omsorgsinstitusjoner naturligvis kunne tilby noe bedre enn dette dersom noen skal gidde å betale penger for det. Det er enkel logikk. Skal de tilby noe bedre må de ta til seg de beste arbeidstakerne. Denne omallokeringen går på direkte bekostning av det offentlige

Dette betyr igjen at de private tilbudene også kan tillate seg å senke sin kvalitet så lenge de er komparativt bedre enn konkurrenten. I det private gjelder det å være litt bedre enn konkurrentene. Å være mye bedre gir gjerne unødvendig høye kostnader. Er man derimot litt bedre, kan man ha lavest mulig kostnader samtidig som man vinner konkurransen. Penger, penger, penger.

Det koker alltid ned til likhet vs effektivitet når alle fakta kommer på bordet. Hva er best? At Ola og Per får fem epler hver, eller at Ola får åtte, og Per får ti? Jeg mener det siste er klart å foretrekke, venstresiden foretrekker det første. Det er stort sett umulig å bli enige med så grunnleggende ulike verdisyn.

Såklart er det sistnevnte å foretrekke med de fiktive tallene dine, men igjen: Privatisering vil ikke på magisk vis omdanne totalt ti epler i eldreomsorgen til atten, og det vil definitivt ikke bidra til at både Ola og Per sitter igjen med flere epler. Per vil få flere epler på bekostning av Ola som sitter igjen med epleskrotter.

Effektiviteten i det private har sammenheng med økonomiske insentiver. Det kan man få til i det offentlige også ved fristilling, mål- og resultatstyring etc. Dessverre styrer man da gjerne etter kvantitative mål - ellers kunne man ikke måle de. Det er vanskelig å måle det kvalitative, som jo er av enorm viktighet i eldreomsorgen. En løsning kunne være at de eldre evaluerte pleierne.

Min personlige erfaring tilsier noe helt annet. Jeg vil påstå at de sosialt intelligente, morsomme og populære lærerne fikk jeg og mine klassekamerater mye mer kunnskap ut av enn de som satt med enormt med dybdekunnskap uten å klare å få det ut. Det å klare å komme på samme bølgelengde som elevene er etter min mening den aller viktigste faktoren innen pedagogikk.

Problemet er at flertallet skoleelever ikke bryr seg nevneverdig om å lære, men om å få gode karakterer, ha det morsomt i timene etc. Da blir læreren målt etter feil kriterier. Min opplevelse er at gymlæreren var mest populær. Han introduserte timene sine med: "Gjør hva dere vil" for deretter å ta seg en tur i kantina. I tillegg hadde han kompisforhold til en del av elevene. Den mest upopulære læreren har alltid vært den som gir mest lekser, følger opp elevene, har et skikkelig opplegg, er streng med karakterene. Hva slags karakterer en lærer gir til sine elever er nok en god indikasjon på hva slags karakterer elevene ville satt på læreren. Det blir bare tull.

Og til det du sier om fryktet lærermangel i skolen: Det blir ingen realitet. Det er ikke verre enn at lærerne kommer til å tjene mer dersom skolen blir bedre. Og hvis det er noen vi har råd til å bruke mer penger på, så er det vel nettopp gode lærere. Det er en mer lønnsom investering enn både motorveier, oljeboringer og skattekutt for bedrifter.

Jeg sier ikke lærermangelen blir en realitet, men at et forslag om strengere krav til lærerne er ganske håpløst dersom disse får jobb uansett.