Politikk

[Berntsen]

Men det er forskjell på Hitler-Tyskland og Spanias venstrepolitikk, og den Sv driver.

Stemmer, men grunnprinsippene er de samme:

- Sterk stat, høye skatter og avgifter, mange offentlige monopoler, og saftige trygdeordninger. Argumentene mot dem blir også de samme.

Spent på hvordan man skal betale for flere lærere, flere sykehjemsplasser og bedre sykehjem jeg. Og også på hvem som skal jobbe der.

Er jo bare å øke skattene til 100% det, da får vi jo hele Norges BNP å kjøpe sykesenger for. Får sikkert med oss Joakim på det også.

Forøvrig helt enig i det du skriver. Man skal selvfølgelig gi alle en fair sjanse, men det må være måte på hvordan man skal hindre de framtidige verdiskaperne i å lykkes. Man må gjøre flest mulig best mulig. Og de smarteste må få lov til å bli virkelig gode.

[André S]

God ide det. Vi kan jo leve av å lære hverandre nye ting og tørke bæsjen til hverandre.

Man må selvsagt gi alle en sjanse, og man kan ikke si til en åtteåring at du skal ikke bli lege, men heller skru bil. Men sannheten er jo den at man med ganske stor sannsynlighet klarer å plukke ut hvem som kan/ikke er i stand til å ta seg en utdannelse på et tidliig stadium. Det er jo såpass mange yrker man kan ha som man ikke trenger utdannelse til, at det er fullstendig meningsløst å skulle presse alle gjennom den samme utdanningen. Slik som det er på en gjennomsnitllig ungdomskole/videregående skole i dag (det var det i allefall når jeg gikk der), så er det slik at halve klassen sitter og kaster viskelær på hverandre, gjør helt andre ting eller skulker. Er det ikke da bedre at disse elevene kan gjøre noe annet enn å ødelegge for andre elever og lærere? De har ingen utbytte av å være der, utenom at det blir ennå mer skolelei...

[bjørni]

Nå skal man vel være litt forsiktig med å bestemme dette i for tidlig alder, da det nok har litt med modenhetsnivå og gjøre, like mye som evner i den alderen. Dvs at det er ikke nødvendigvis den som er best som 10-åring, som blir best som 18 åring. Likevel; Jeg er enig i hovedtrekkene i det du sier, bortsett fra at jeg vil ha med en tin "for the record", som de sier:
Det er ikke alltid at de som jobber i serviceyrker eller tar yrkesrettet utdanning er noe mindre skoleflinke enn de som studerer til de blir 30. De er ofte bare mer bestemte på hva de vil bli.

Jeg selv gikk jo gymnaset før jeg fant ut at jeg ville bli sjømann. Kunne jo spart meg flere år på skole ved å ta det valget noen år tidligere...
(Jeg er likevel glad jeg gikk gymnas + høgskole, for da var valgfriheten større etterpå.)

Konklusjonen min er iallefall at ikke alle har samme evner eller modenhetsnivå, så deror må man ta hensyn til alle, ikke bare de svakeste. Det vil i mange tilfeller innebære at de sterkeste også må få tilrettelagt undervisning som passer til seg.

[annern]

Enig.
På ungdomskolen hvor jeg gikk var det flere som fikk opp mot 5 i snitt, men valgte å ta yrkesretta utdanninger.

Jeg mener at det bør finnes et alternativ til dem som "hater" skole. Noen liker ikke skole, og kan ikke fordra matte,norsk osv.
Yrkesretta utdanning virker like kjedelig som ungdomskolen pga mer allmennfag i utdanningen.

Vi burde hatt  videregående skoler hvor alt var praktisk. Man lærte alt i faget gjennom å jobbe. Denne skolen kunne f.eks hatt 4 år før man tok en fagprøve. Fravær må også spille en viktig rolle for å få bestått skolen . Slik arbeidsmarkedet er nå, må stort sett alle ha et vitnemål, lite fravær osv for å komme i lære hos en bedrift.

Ved hjelpe de svakeste sparer man også mange skattekroner i form av sosial-støtte, kriminalitet osv.

[André S]

Enig med dere begge. Det er ikke slik at det kun er de "smarte" som tar seg utdanning, og at det er slik at alle "smarte" tar seg utdanning. Det går veldig mye på vilje og interesse også. Det verste med å ta seg en utdannelse er vel for mange at det ligger mye slit bak det. Poenget er at man i ganske tidlig alder hos de aller fleste kan se hvem som ikke er i stand til det. Det finnes selvsagt solskinnshistorier her, og så lenge man har lyst kan alt gå. Men de fleste av de som er "skoletapere" har ikke spesielt lyst til å ta seg en utdannelse senere.

Jeg har heller ikke noe i mot at folk går på gymnaset fordi de ikke vet hva de vil bli, men jeg ser ikke vitsen i at folk som ikke vil gå der innerst inne, og kun gir en god faen går der.

[Joakim]

Man kan få femmere og seksere på skolen og bli black metal-vokalist.
Man kan få treere og firere på skolen, og bli omtrent hva man måtte ønske.
Man kan få enere og toere på skolen og bli en suksessfull mekaniker, vaktmester eller hva det måtte være. Jeg synes ikke det å være mekaniker bør være noe lavstatusyrke. Mekaniker, vaktmester eller slike jobber er viktige serviceyrker for folk flest. Ettersom jeg selv ikke har det minste greie på bil, og ikke noe som helst interesse for det, annet enn at det skal kunne ta meg fort og forholdsvis sikkert fra A til B, så trenger jeg noen som vet hva de holder på med, når jeg oppdager ting med bilen som ikke er helt som det skal være.

Vi må ta veldig godt vare på BÅDE de sterke OG de svake. Vi kan ikke ta et valg, og si enten eller, slik som Høyre ønsker å gjøre. Vi kan ikke drite i de som faktisk trenger hjelp for å kunne komme opp på et rimelig ok nivå. De er ikke dumme, de er bare tunglært. Og ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke kan. Og misforstå neg rett nå, de kan, bare de får litt hjelp. Men de kan ikke uten den hjelpa. Men den hjelpa kan gjøre dem i stand til å klare seg uten hjelp i fremtiden. Og nå er det enda flere som har falt av lasset. Noen ønsker selvfølgelig å sitte der i to ganger 45 minutter og kaste viskelær på medelever, og sette en tegnestift på lærerens stol. Og de er det sjelden noe håp for. Men det finnes de som egentlig ikke ønsker å bli sammenlignet med viskelærkasterne, men som blir det likevel, fordi de ikke greier å tenke like kjapt som de "flinke" elevene, som vi altså skal gi vår hele og fulle oppmerksomhet, fordi de er de eneste som kan bli leger, sykepleiere, advokater, lærere, piloter osv. Og de yrkene er jo de eneste som betyr noe i denne verden. Barne og ungdomsarbeidere, barnehagetanter, trenger vi det da? Kan vi ikke bare sende barna på skolen med en gang, og gi dem karakterer og klare prestasjonskrav fra dag 1? Trenger vi bussjåfører, mekanikere osv? Kan vi ikke bare lære oss alt det der selv, vi som er så flinke. Nei, forresten, det har vi ikke tid til, for vi har jo så mye annet vi skal. Dessuten må vi rekke en tur innom Jan Thomas' skjønnhetssalong.

Skal vi ikke bare fjerne allmenfaglig linje fra videregående? Den fører jo alt og ingensteds.

[André S]

Selvsagt må man gi alle sjansen, og selvsagt ville det beste vært om man hadde gitt både flinke og mindre flinke like mye oppmerksomhet. Men en modell hvor man deler inn de klassene hvor de superflinke går i en klasse, og de mindre flinke som trenger mye oppfølging i en, så kan de i midten gå i en klasse? Kanskje vanskelig å gjennomføre, men jeg mener det ville vært det beste. Problemet er som regel ikke at lærerne ikke er flinke nok, men at de har en for ujevn masse og lære fra seg til...

Selvsagt har ikke karakterene alt å si for hva du blir senere i livet, men det gir en god pekepinn. Smarte folk kan droppe utdannelse, og folk med tre i snitt kan ta mange utdannelser som er gode, selv om de ikke kan bli lege, advokat osv.

Men et viktig poeng er jo det at ikke alle trenger utdannelse. Man vet tidlig i stor grad hvem som ikke kommer til å få seg høyere utdannelse, så hvorfor ikke på et tidligere stadium legge skolegangen bedre til rette for dem med tanke på at de ikke skal ta høyere utdannelse senere? Alle jobbene i samfunnet er viktige, og jeg vil ikke si at noen er så mye viktigere enn andre, enkelte er bare vanskeligere og mer krevende. Hvis alle skaffet seg utdannelse ville det jo bare blitt kaos og mange som ikke fikk den jobben de ønsket seg.

Du er vel enig i det Joakim at man ikke på død og liv skal trenge å presse de som ikke vil lære til å lære, når man vet de skal kjøre buss eller mekke bil senere i livet? Jeg ser overhode ikke ned på folk med disse yrkene, jeg ser bare ikke vitsen på å presse de til å lære, når man heller kunne brukt de ressursene på å lære de som har behov for det...

[Berntsen]

Skal vi ikke bare fjerne allmenfaglig linje fra videregående? Den fører jo alt og ingensteds.

Kan vi ikke bare trekke lodd om hva hver person skal bli med en gang han blir født? Så slipper vi den valgfriheten du hater også.

[annern]

Å skille de dårligste - mellom gode - og flinke  vil føre til et sinnsykt sosiale forskjeller i grunnskolen. Tenk om en som bare får 4ere, men jobber iherdig for å bli bedre skal bare bli plassert i en klasse hvor han ikke vil bli bedre. Jeg tror aldri det kommer til å skje. Flertallet av innbyggerne i Norge har såkalte "normale" jobber, og vil de stemme på et Parti som fronter dette forslaget?

Jeg fikk bare 4ere, noen 3ere og noen femmere på ungdomskolen? Jeg hadde lite motivasjon og bråkte en del, slik som mange andre pupertetsungdommer gjør.  Jeg fikk enda dårligere karrakterer på Vgs.  Nå er jeg 21 år, og har forbedret karrakteren mine ved privatisteksamener. Neste år blir det lærerhøgskolen.

Hadde jeg blitt satt "medium/dårlig" klasse, hadde jeg aldri giddet å tatt noen utdannelse siden "jeg ikke var god nokk".
Folk forandrer seg mye i løpet av ungdomsårene. Man kan ikke skille folk i dårlige å gode klasser, før de har blitt tørre bak ørene.

[André S]

Jeg er enig i noe av det du sier annern. Det største problemet slik jeg ser det er det sosiale problemet det ville medført. Det vil ikke nødvendigvis være bra sosialt for de flinkeste som blir adskilt fra vennene sine og det ville nok ikke føltes veldig bra for alle som hadde kommet i klassene med de minst flinke. Men skolemessig mener jeg dette ville vært ideelt.

For de flinkeste: De hadde vært i klasse med bare flinke folk, som drar nivået i klassen opp. Hvis læreren kun kunne konsentrert seg om å lære de pensum + ekstrapensum som er vanskeligere enn det vanlige pensumet ville disse elevene blitt mye flinkere enn det de hadde blitt i en vanlig klasse. En over gjennomsnittet flink elev vil kunne surfe gjennom grunnskolen uten å trenge å gjøre lekser, i tillegg til at han sitter arbeidsløs halve skoledagen. På den måten blir de heller ikke vant til å slite og streve. Om de kunne fått verre ting og bryne seg på, samt økt arbeidsmengde ville de både blitt flinkere og vant til å streve og jobbe hardt, noe som er nødvendig når man skal ta seg en utdannelse.

For de svakeste elevene: I stedet for å bli demotivert av ikke å få til noe som helst, og sitte en hel skoledag å streve med pensum kunne man heller lagt opp undervisningen slik at disse elevene kunne lært det mest basise og tatt ting litt mer gradvis. Man kunne også hatt litt alternativt pensum slik at disse elevene fikk litt mer skolelyst. For de elevene som er skoleleie kunne man ha lagt større vekt på prosjekter som nødvendigvis ikke trenger å ha noe med matte og norsk å gjøre. Mye av det viktigste med skole er jo at man skal lære seg å lære. Det er jo den kunnskapen som i bunn og grunn er viktigst når man en dag skal læres opp i en jobb og ta seg utdannelse...

De gjennomsnittlige kunne gått i de resterende klassene. Jeg ser ikke hvordan du skulle ha blitt en dårligere skoleelev av ikke å gå i klasse med de 5 flinkeste i klassen din?

Problemet slik jeg ser det er ikke at lærerne ikke er flinke nok, men heller at de har en alt for ujevn masse å lære fra seg til. Det er jo åpenbart at det er lettere å lære fra seg hvis man har en mer lik gruppe å lære til. Slik det er nå er det jo umulig eller i beste fall svært arbeidssomt å skulle legge opp en skoledag som passer den enkelte elev best. Slik det er nå vil det være for lett for enkelte og for vanskelig for andre. I tillegg vil det være mange i klassene som overhode ikke er interessert i å lære, og hadde hatt best av å gjøre noe annet.

[Joakim]

Jeg mener det må være mulig å beholde de svake og de sterke i samme klasse og klasserom, men ha en litt ulik måte å lære dem pensum på. Men da trenger vi MINST to lærere i den klassen, med ansvar for hver sin "gruppe" av elever. Hvis nå for eksempel en klasse på 25-30 elever er delt ganske midt på i forhold til flinke/dårlige vil hver av lærerne ha en overkommelig gruppe elever å forholde seg til. Det bør være mulig med to typer undervisning i en og samme klasse. Skulle jeg tro.

[André S]

Er det så mye bedre enn å dele dem da? Et annet alternativ er at de kan være sammen i de fleste timene/fagene, men at man noen timer i uken har "ekstraundervisning" for dem flinke elevene. Om man har to lærere i en klasse går vel tiden hver lærer har pr elev opp fra 1,5 min til 3 min. Det hjelper jo egentlig ikke så mye på.

Er du ikke enig i at det er lettere for en lærer å lære fra seg et bra produkt hvis han har en ganske lik masse å lære fra seg til?

[Berntsen]

Hva synes du om privatisering av skoler da, André? Flere skoler, flere lærere og mer tid? I tillegg til at staten får flere penger å bruke på færre elever i den offentlige skolen.

[Geir]

Med den privatskoleloven som er i dag kommer vel ikke akkurat staten til å få mer penger til den offentlige skolen, de må vel dekke 75% av driften til privatskolene?

[André S]

Privatisering vil vel føre til at foreldre som ønsker ungene sine dit må betale for det? Jeg vet ikke hvor mye en skoleplass på en privat skole vil koste?

Jeg tror det fort kan føre til at de flinkeste lærerne vil søke seg dit på grunn av høyere lønn, mindre klasser og elever som i større grad er lettere å ha med å gjøre. Dette alternativet er vel også noe som er mest aktuelt i de litt større byene.

Privatisering av skolen kan vel være et alternativ, gitt at man ikke klarer å gjøre den offentlige skolen bedre. Jeg mener i utgangspunktet at det vil være et bedre alternativ å gjøre den offentlige skolen bedre. På den måten kan man sørge for at alle får lik rett til den samme utdanningen, uten at man trenger å ha rike foreldre for å få det.