Synes alltid det er kjekt å høre om første kampen på St.james, siden den er den mest spessiell. Jeg begynner med min
Min aller første kamp var uefa cup-kampen mellom vålerenga. Dette var en katastrofe tur for meg. Jeg og mine kompiser reiste fra stavanger, til oslo. jeg var den eneste ncastle suporteren. På toget opp satt jeg å drømte om mål fra min store helt Alan Shearer. At han skulle ta hånden opp å springe bort og motta aplaus fra der jeg satt. Jeg drømte om mange mål, og ellevill stemning.
Dette gikk som alle vet til helvete. Shearer begynte på benken, og jeg begynte å bli litt bekymret. Jeg ble mer og mer frustrert over minuttene som gikk. men håpet om at Alan skulle komme inn og avgjøre dabbet ut.
Etter kampen tok vi bussen hjem til en kompis som bor i Oslo. Jeg fant meg en krok inderst i bussen, og der satt skuffet med tårer i øynene.
I dagene som følgte tenkte jeg at jeg skulle reise til St.james Park for å snu kjerringa. Faren min hadde snakket salig om en newcastle tur i 3 år. Etter fadesen i Oslo lovet han meg en tur. dette holdt han.
1.april kastet vi loss med fjordline fra Stavanger. Meg selv faren min og 4 andre fra jobben hans. Faren min og kompisene hans så på dette mer som en drikketur, i steden for en fotballtur. Jeg hadde forhåpninger om et par pils på båten, men den gang ei. Igjenn lå jeg nede i lugaren og dagdrømte.
Drakten og skjerfet var pakket og klart. Jeg kunne ikke vente til Newcastle skulle knuse Aston Villa.
2.April ca kl 11 ankom vi kaia, og tok buss inn til sentrum. Vi hadde et par timer på oss til å gå rundt å kikke i byen. De aller fleste av menneskene var kledd i svart og hvit, gamle damer, menn og små unger. Det var akkurat som folk hadde fortalt meg. Pubene begynte å fylle seg opp allerede. Vi gikk innom en klubbshop, og jeg kjøpte meg en genser. Vi dro til Stadion tidlig for vi hadde sånne greier med mat og sånn før kampen. Det var nesten tomt inne på St.james da vi annkom. fra middagsbordet hadde vi god utsikt over matta. I løpet av timen før avspark fyltes 52 tusen seter seg med elleville fans. 99% hadde drakt. Magisk. Det sykest jeg har opplev var da Shearer entret banen for å varme opp. Det var da jeg forsto hvor stor han var i byen. En gud!. Lydnivået var sinnsykt!. Jeg fikk ståpels på hele ryggen. Ståpelsen gikk ikke akkurat ned da spillerne entret banen til den Gladiator sangen. Jeg satt med frysninger i mange minutter etterpå.
Kampen var kommet igang. Det tok Villa 5minutter å score, ved Angel.
Jeg var frustrert. Det var rett og slett en drittkamp. I pausen klarte jeg alikevell å få opp optimismen. Denne vart til klokka sto på 72 minutter.
Taylor handset ble utvist, og barry satte straffen i mål. 8minutter senere fikk Villa nytt straffe og Barry scorte igjenn. De hele toppet seg noen minutter senere da Bowyer og Dyer begynte å sloss. Et Shearer mål uteble også. Den største skandalen i Newcastle`s historie var et faktum. Jeg kunne nesten ikke tro mine egne øyne. Igjenn gikk jeg bedrøvet tilbake til bussen som skulle kjøre oss til båten.
Et bitelite plaster på såret var noen pils på båten. ellers var det meget trist. Jeg kom til å snakke med en fyr fra newcastle som skulle til Stavanger. Jeg forsto lite eller ingenting av det han sa. delvis begrunn av dialekten og delvis grunnet at han var full. Men jeg forsto at han syntes synd på meg som kom fra Stavanger og måtte se den kampen.
Men jeg skal faenmeg reise ned igjenn neste sesong, med ny manager og da kjemper vi om medalje. Og da SKAL jeg få en vellykket tur.
