At italienske lag er bedre på defensiv orgnaisering enn engelske er da ingen stor overraskelse. Det er som det skal være. Det handler om kultur. I Italia har det alltid vært en kultur for å dyrke frem de robuste forsvarsspillerne. Italias landslag har alltid spilt med liten risiko og fått et stempel som et defensivt lag.
I Storbritannia har det alltid vært en kultur for angrepsspillerne. Gode spisser er det beste en britisk manager vet. Spør bare Sir Alex Ferguson. Mark Hughes, Solskjær, Cole, Yorke, Sheringham, Van Nistelrooy, Berbatov, Owen, Rooney, Ronaldo. You name 'em.
Og hva med vår egen Sir Bobby? Carl Cort, Alan Shearer, Duncan Ferguson, Kevin Gallacher, Shola Ameobi, Craig Bellamy, Lomano LuaLua, Patrick Kluivert. Og enda har jeg vel ikke nevnt halvparten.
Vi ser også at utenlandske trenere i Premier League gjerne har medført et litt mer defensivt fokus. Chelsea var et helt annet under Glenn Hoddle sammenlignet med tiden under Jose Mourinho. Selv om det var helt, helt andre tider.