Presentasjon: Brighton & Hove Albion
Chris Hughtons menn var 3 mål unna en direkte opprykksplass i fjor. Dessverre endte det med tap i semifinalen i playoff. Kommende sesong vil det være spennende å se hvordan det slår ut. Er de revansjelystne, eller var det en knekk? Toon Army Norway gir deg en presentasjon av en av sesongens motstandere hver dag frem til sesongstart. I dag er det laget fra turistbyen Brighton and Hove sin tur.
Klubben
Brighton & Hove Albion ble grunnlagt i 1901, og spiller sine hjemmekamper på The Amex (American Express Community Stadium). Stadion har plass til 30,750 tilskuere.
Lokalisert på sørkysten av England, vil dette være den lengste borteturen for Toon Army. Byen Brighton and Hove (to byer slått sammen til en i 1997) ligger snaue 61 mil sør for Newcastle.
Folk som har fulgt med på Championship de senere årene, har nok lagt merke til The Seagulls. Vi i Newcastle-leiren prøver vel fortsatt å glemme at Brighton slo oss ut av FA-cupen to år på rad (4. runde i 11-12, og 3. runde i 12-13). Dessverre ligger vi an til å møte ”måkene” 28. januar denne sesongen, nøyaktig 5 år etter det forsmedelige tapet i FA-cupen. På samme bane. Tid for revansje?
Denne sesongen blir deres sjette strake på nest øverste nivå, og bortsett fra sesongen 14-15 har det blitt plasseringer på øvre halvdel hele veien. Faktisk så har ”måkene” klart å kvalifisere seg for playoff hele 3 av 5 ganger, men de har ikke kommet lenger enn semifinale. Så det har vært mye nesten de siste årene i Brighton & Hove. Kanskje man skal si heldigvis? Klubben rykket nesten ned til League One i 14-15, men reddet seg med en hel haug med uavgjorte.
Klubben har også, relativt merkelig nok, en ganske sterk rivalisering med Crystal Palace. Med snaut 7 mil mellom klubbene, er ikke det geografisk beliggenhet hovedårsaken. Kort fortalt handler det om to managere, Alan Murray (Brighton & Hove) og Terry Venables (Crystal Palace). De unge trenerne var tidligere lagkamerater i Tottenham, og det sies at allerede der begynte de en slags rivalisering angående kapteinsbindet. Lagene kjempet om opprykk fra tredje nivå, men det var 3 kamper (2 returoppgjør) i FA-cupens første runde som gjorde underverker for rivaliseringen. I den siste returkampen, forøvrig spilt på Stamford Bridge som nøytral arena, ble det store dommerkontroverser, hvorpå Murray skjelte ut dommeren. Da Murray skulle gå ned spillertunnelen etter å ha roet seg, skal Palace-fansen ha kastet en kopp med varm kaffe på Brighton-treneren. Da skal Murray ha sleng noen mynter på bakken og ha sagt; ”dette er alt den drittklubben deres er verdt”. Selvfølgelig ikke populært, og etter dette tok rivaliseringen mellom de to klubbene av.
Da må det nok ha svidd litt ekstra for Brighton-fansen at det var nettopp Crystal Palace som nektet dem finalebillett på Wembley i 2012-13 i playoff.
Sesongen 2015-16
Som tidligere nevnt hadde Brighton en elendig sesong for to år siden. De scoret lite, og slapp inn lite. Men endte kun 6p over nedrykksplass. Med to eks-Newcastle-spillere i stallen i Aaron Hughes og Kazenga Lua Lua. Midstopper Lewis Dunk ble toppscorer totalt, og manager-bytte halvveis i sesongen. Inn kom en annen Newcastle-kjenning i Chris Hughton. Det ble ingen umiddelbar opptur, med de tok 27 av 47 poeng under hans ledelse.
Forrige sesong skulle derimot bli en god en. Den gode defensive statistikken ble opprettholdt, samtidig som laget pøste inn mål. Brighton scoret flest mål (delt med Burnley og Brentford). Mye av den æren skal nok nyinnkjøpte Tomer Hemed ha. Israelitten signerte seg for 17 scoringer i ligaen, ble dermed toppscorer i klubben, og var 10 mål foran nestemann på lista som var Bobby Zamora. De skulle nok ønske at det var flere som bidro på nivå med Hemed, da direkte opprykk glapp på målforskjell. 2 mål var det som skilte Middlesbrough og Chris Hughtons gutter etter 46 seriekamper. Passende nok var de to som møtte hverandre i siste serierunde. Kampen var tett og jevn helt til Brightons målscorer for dagen, Dale Stephens, hadde en stygg, men uheldig takling på Boros Gaston Ramirez. Direkte rødt, og Boro kontrollerte kampen ut den siste halvtimen. Kampen endte 1-1, men for en spenning den kampen bydde på.
Dessverre var ikke et poeng nok for måkene, som måtte ut i playoff. Der gikk det som det pleier å gå for dem, tap over to kamper i semifinalen.
Men Brighton kommer nok til å kjempe i toppen i år også, som de har for vane å gjøre.
Manageren
De som har fulgt med Newcastle United en liten stund, husker nok navnet Chris Hughton. Mest sannsynlig med et positivt fortegn. Da vi rykket ned sist gang, i 2008-09-sesongen, var det fullstendig kaos i klubben. Alan Shearer trodde han skulle få bli med ned, men skal visstnok aldri ha hørt noe etter nedrykket, og Ashley prøvde å selge klubben. I midten av alt kaoset, satt en irsk førstelagstrener og ventet på en ny sjef. Den kom aldri, og Hughton ble gitt ansvaret for laget til klubben ble solgt, da Newcastle United ikke ville ansette en manager i påvente av nye eiere. Ingen kjøpte klubben, og Hughton ble sittende. Han ble ansatt permanent etter å ha vunnet månedens manager i august, september og november, og ledet som kjent Newcastle opp igjen med glans, før han noe overraskende fikk sparken i november 2010. Til fansens store misnøye.
Det tok ikke voldsomt lang tid før iren fikk seg en ny managerjobb. Sommeren 2011 ble han ansatt i Birmingham City, og ledet klubben i deres første sesong i Europa på 50 år. Han var bare i Birmingham i en sesong, men ledet dem til gruppespillet i Europa League, og semifinalen i playoff. Sesongen i Birmingham gjorde inntrykk andre steder, og Norwich ble neste stoppested. Et opphold med blandede resultater, Norwich under Hughton tok mange store skalper første sesongen, og endte opp på en respektabel 11. plass. Men andre sesongen gikk mye dårligere, og han fikk sparken i april 2014.
Nyttårsaften 2014 tok han over Brighton etter Sami Hyypiä, og har igjen 2 år av kontrakten sin. Fortsetter han som han gjorde forrige sesong, skal vi ikke se bort ifra at vi ser den gamle forsvarsspilleren i Premier League igjen. Med eller uten Brighton.
Spillerne
Litt av styrken til Brighton forrige sesong, var at det var et målfarlig lag. Hele 17 spillere tegnet seg på scoringslisten (pluss to selvmål). Men allikevel må Tomer Hemed trekkes frem som den desidert mest målfarlige spilleren. 17 ligamål bidro godt til den fine, men sure 3.plassen. Samtidig har de mange som deler på assistene, Biram Kayal hadde flest med sine 7. Ikke så veldig mange, men nå du har flere som skaper målene, er det en styrke i laget.
Bakover har de Lewis Dunk, som tidligere i sommer ble ganske hyppig linket til Newcastle United. Kanskje skjer det noe der fremover? En relativt målfarlig (toppscorer i klubben med 7 mål i sesongen 14-15), som sammen med Connor Goldson eller Gordon Greer utgjør et ganske solid stopperpar.
Ellers er det verdt å nevne at det er en nordmann i klubben også. Henrik Rørvik Bjørdal ble signert fra Aalesund i januarvinudet i år. Han fikk 54 kamper for Aalesund, men har enda ikke debutert for førstelaget til Brighton. Kanskje kommer debuten i år?
You must be logged in to post a comment Login