Presentasjon: Brentford
Et av 3 lag fra London, og alle spiller i vest. En klubb som ikke har store tradisjoner for spill på høyt nasjonalt nivå, men har begynt å klatre på rangstigen i engelsk fotball med to gode sesonger i Championship. Toon Army Norway gir deg en presentasjon av en av sesongens motstandere hver dag frem til sesongstart. Først ut er laget fra Birmingham.
Klubben
Klubben ble stiftet på høsten 1889, på et møte hvor det skulle avgjøres hvilken sport Brentford Rowing Club skulle tilby sine roende medlemmer på vinterstid. Valget sto mellom rugby og fotball. Innlysende nok endte valget opp på fotball.
Brentford har aldri vunnet noen titler (vinnere av lavere divisjoner regnes ikke med), og hadde sin ”storhetstid” så langt tilbake som på 1930-tallet. I sesongen 1929-30 vant de faktisk alle sine 21 hjemmekamper. Det er en rekord de deler med kun 6 andre lag. 100% hjemmeseire i en sesong med 42 kamper eller fler.
I 1935-36 rykket de opp til First Divison (dagens Premier League), og fikk en 5. plass i debutsesongen. Det er deres høyeste plassering noensinne i ligasystemet.
Brentford har to erkerivaler, både Fulham og Queens Park Rangers (begge spiller i årets Championship). Største rival er nok Fulham, hvor det har vært voldelige episoder mellom supporterne. Men historien med QPR er litt spesiell. I 1967 prøvde nemlig klubben fra Loftus Road å kjøpe opp Brentford, noe som ville betydd slutten for The Bees, og QPR ville tatt over Griffin Park.
Med norske øyne er det verdt å nevne at Uwe Rösler også har trente klubben i 3 år med stor suksess. Han tapte riktignok playoff-finalen i sin siste hele sesong i klubben, men fikk veldig mye av æren for opprykket i mai 2014.
Sesongen 2015-16
Etter en 5.plass, med tap i playoff-semifinalen mot Middlesbrough, i 2014-15, var nok håpene relativt store hos biene fra London. Men mange av de store bidragsyterne fra sesongen før forsvant i tur og orden. Stuart Dallas (43 kamper og 8 mål) ble solgt til Leeds, toppscoreren Andre Gray (50/16) gikk til Burnley som vant Championship og ble toppscorer der, og Moses Odubajo gikk til Steve Bruce’s Hull City i sommervinduet, mens stopperen James Tarkowski ble solgt i januarvinduet. EM-fenomenet Will Grigg ble også solgt til Wigan, men han var ikke den store bidragsyteren for Brentford i Championship.
Skal man oppsummere fjorårssesongen til Brentford FC, er det bare å dra frem to perioder av sesongen. Fra serierunde 3 til og med 10 fikk de bare med seg 4p. Så fulgte en rekke brukbare resultater, før det igjen gikk skeis over nyttår. På 13 serierunder (25.-37.) viste statistikken 2-1-10, og 7p av 39 mulige. De viste at de kan å score mål med sine 72 scoringer, flest i ligaen sammen med vinner Burnley, og Chris Hughtons Brighton & Hove (3.plass på tabellen). Men når du da slipper 67 mål, noe som kun ble slått av 7 lag, er det vanskelig å komme seg innenfor playoff-plassene. Der har manager Dean Smith en jobb i gjøre.
Manageren
Dean Smith tok over etter Marinus Dijkhuizen 30. november 2015, selv om nederlenderen fikk sparken 28. september. Lee Carsley ledet laget i mellomtiden. Så den gamle midtstopperen er relativt ny i klubben. Tidligere trente han Walsall, som han førte til finalen av Football League Trophy i mars 2015.
Når nederlandske Dijkhuizen fikk sparken lå klubben på en 19.plass, men hadde klatret til 10.plass under Carsley’s ledelse innen Smith tok over. En plass Smith stort sett hold seg rundt, med unntakt av klubbens andre elendige periode forrige sesong. Under Dean Smith var Brentford så langt nede som 18. plass, for en fin avslutning på sesongen med 22p på 9 kamper førte dem opp på en 9. plass. Dean Smith klarte til slutt å få en respektabel seiersprosent på 41,4% i Brentford, og håper nok å kunne øke den prosenten neste sesong. Da må han nok først og fremst se på forsvaret. Under han scoret laget 48 av 72 mål, men slapp også inn 43 av totalt 67. Brentford håper hvertfall at dette er mannen som skal lede dem oppover på tabellen igjen.
Spillerne
Som nevnt forsvant mange av de antatt beste spillerne fra Brentford før forrige sesong.
Dallas, Gray, Odubajo og Tarkowski ble alle savnet forrige sesong, men også lånespillerne Jon Toral og Alex Pritchard var en ekstrem viktig del av Brentford-laget som klarte en fin 5. plass i 2014-15.
Men helt ribbet sto de ikke igjen. De var tross alt en av tre klubber som scoret flest mål i fjor, med 72 mål. Den nyinnkjøpte dansken Lasse Vibe var tydeligvis en god gamble. Det å kjøpe en 28 år gammel spiss, som aldri har spilt andre steder enn i Skandinavia, kunne slått ut begge veier. Men delt toppscorer ble han, sammen med Alan Judge, med sine 14 seriemål. Vibe startet sesongen som ving, selv om Andre Gray ble solgt. Faktisk var det salget av den gamle toppscoreren som gjorde at Vibe fikk starte kamper. Og en skade på spissen Marco Djuricin gjorde at Vibe fikk sjansen helt på topp. Dansken opplevde dog en måltørke etter jul, mye på grunn av at han ble veldig isolert på topp på grunn av taktikken til Smith, og det faktum at han hadde spilt fotball konstant i 18 måneder.
Men heldigvis hadde Brentford også en målkåt ire i Alan Judge. Som nevnt delte disse to toppscorer-tittelen i Brentford forrige sesong med 14 mål, men Judge ble også assistkongen. 14 mål og 11 assist på 38 seriekamper må være godkjent.
Skal Brentford oppfylle ønskene om å kjempe om en playoff-plass også i år, må både Vibe og Judge bidra minst like bra som i fjor, mens det må tettes en god del hull i forsvaret.
You must be logged in to post a comment Login