Er dette tiårets beste Newcastle-ellever?
TAN har forsøkt seg på en vanskelig oppgave: Hvilken startellever er den beste Newcastle kunne ha stilt med, basert på spillere som har opptrådt for klubben i tidsrommet 2o10-2019? Noe man heldigvis kan enes om er at det ikke finnes en fasit.
Det eneste kriteriene TAN har anvendt er at spilleren har kamper for The Magpies i tidsrommet 2010-2019, og har minst 50 obligatoriske kamper for klubben.
De nominerte
Keeper:
Steve Harper: Da Shay Given sluttet seg til Manchester City midtveis i 08/09-sesongen, fikk Harper en svært etterlengtet mulighet til å overbevise i et forsøk på overta rollen som klubbens førstekeeper. I den påfølgende sesongen, i Championship, spilte Harper 45 av 46 ligakamper. Han startet også sesongen som klubbens førstekeeper, men pådro seg en skulderskade allerede fjerde serierunde. Det gav den daværende unggutten Tim Krul en sjanse til å overbevise. Harper overtok plassen senere denne sesongen, men mistet den til Krul på tampen av sesongen. Ingen kan stille spørsmål ved denne herremannens lojalitet, men kvalitetsmessig holdt han ikke samme nivå som hans forgjenger og etterfølger. I løpet av Harpers 20 år i klubben fikk han 185 kamper for The Magpies.
Tim Krul: Nederlenderen sluttet seg til klubben så tidlig som i 2005 og ble værende helt frem til sommeren 2017. På disse årene ble det med 185 kamper. Krul gjorde keeperplassen først til sin egen halvveis inn i 10/11-sesongen, og beholdt den ut 14/15-sesongen. I 2012 ble keeperen kåret til årets spiller i klubben, etter blant annet en strålende sesong ble kronet med en knallsterk femteplass. Han ble også kåret til månedens spiller i november 2013, etter blant annet en helt legendarisk opptreden mot Tottenham. Krul fyller 32 år i april, og har derfor potensielt flere gode år foran seg som burvokter. De to siste sesongene har han bevist at han fremdeles holder et høyt nivå, etter at Norwich og trener Daniel Farke har fått fart igjen på nederlenderens karriere.
Martin Dubravka: Slovaken ankom klubben på lån i januar 2018, og signerte for klubben den påfølgende sesongen. Som Krul, og de aller fleste andre burvoktere, har Dubravka til tider svake involveringer. Men du verden for et høyt og stabilt nivå Dubravka normalt holder! Kepperen har holdt 24 rene bur på kun 80 kamper, noe som er gode tall for en burvokter i en klubb som Newcastle. Heldigvis har keeperen forlenget kontrakten sin ut 24/25-sesongen, men det hindrer nok ikke at større klubber sikler etter 31-åringen.
Høyreback
Danny Simpson: En av de aller mest undervurderte. Simpson forlot Newcastle i 2014 etter fire svært gode sesonger. Det var derfor svært overraskende at engelskmannen ikke fikk tilbud om å forlenge kontrakten sin med klubben. Simpson var helt fremragende da klubben kapret femteplassen i Premier League, noe han også senere var for The Foxes, da lilleputten kunne heve Premier League-trofeet i 16/17-sesongen. Simpson fikk 138 kamper og to scoringer for klubben, i tillegg til å ha reddet et merkverdig antall scoringer på streken!
Daryl Janmaat: Janmaat ankom klubben i forkant av 14/15-sesongen etter å ha gjort seg bemerket i VM for Nederland, som tok bronsemedaljen. Janmaat fortsatte å levere svært solid på høyrebacken i sin første sesong i sort og hvitt, og ble kåret til årets spiller i 2015. Den påfølgende sesongen var imidlertid ikke 30-åringen like solid, og frustrasjonen vokste tilsynelatende frem med flere unødvendige gule kort, samt to utvisninger på kort tid. Etter to kamper i sesonginnledning i Championship gikk ferden videre til Watford, hvor spilleren fremdeles tjener til livets opphold.
DeAndre Yedlin: Høyrebacken har allerede nådd 110 kamper for klubben. Når han har dagen er han virkelig en nytelse å se på. Problemet med Yedlin er imidlertid at prestasjonene er av det ujevne slaget. Helt siden han sluttet seg til klubben i forkant av 16/17-sesongen, har han vært ansett som klubbens soleklare førstevalg. Helt til nå. Denne sesongen har Javier Manqiullo levert på et høyt nivå, og den skadeplagede amerikaneren er derfor for øyeblikket ikke Bruces førstevalg. Amerikanerens kontrakt utløper neste sesong, og det er uvisst hvilke planer Newcastle-apparatet har for den tidligere Tottenham-spilleren.
Midtstoppere
Fabricio Coloccini: Argentineren ankom klubben fra Deportivo La Coruna før nedrykkssesongen i 2008/09. Coloccini og hadde en svært dårlig førstesesong på Tyneside, og ble ingen umiddelbar hit. De tre påfølgende sesongen viste imidlertid krølltoppen sin sanne klasse, og var en elegant bauta i midtforsvaret. Det ble kronet med plasser på sesongens lag i både 09/10-sesongen (Championship) og 11/12-sesongen (Premier League). Argentineren ble også utnevnt til årets Newcastle-spiller i 2011, og bidro i aller høyeste grad til at klubben endte på femteplass i 11/12-sesongen. De aller siste sesongene i klubben ble preget av delvis varierende prestasjoner og tilsynelatende manglende motivasjon. Totalt ble det 275 kamper og syv nettkjenninger på åtte sesonger. Coloccini er selvskreven på det siste tiårets lag.
Steven Taylor: Å spille med hjertet utenpå drakten er et uttrykk som passer Steve Taylor svært godt. Et enormt fotballtalent, som dessverre altfor ofte måtte bygge opp igjen i stedet for å ta det videre steget. Taylor var helt enorm i 11/12-sesongen, men pådro seg en alvorlig akillesskade som satte ham ut resten av sesongen før sesongen var kommet midtveis. Klubben lå på fjerdeplass med kun to tap og 16 innslupne mål etter 14 ligarunder, og fikk en formsvikt umiddelbart uten Taylor. En kan selvsagt stille seg spørsmålet om klubben kunne klart bedre enn femteplassen med Taylor på laget. Taylor fikk 267 kamper og noterte seg for 15 scoringer for klubben. En sterkt kandidat til å kapre plassen ved siden av Coloccini.
Jamaal Lascelles: En sterk kandidat til å ta plassen ved siden av selvskrevne Coloccini. Har tatt rollen som kaptein med glans. Den nå 26 år gamle engelskmannen har allerede vært klubbens kaptein i fire år allerede, og har rukket å opptre 160 ganger for klubben. Lascelles ble kåret til årets spiller i 2018, og fikk også plass på 16/17-sesongens Championship-lag.
Ciaran Clark: Iren får av folk flest ikke den hyllesten han fortjener. Siden han sluttet seg til Newcastle i forkant av 16/17-sesongen, har Clark knapt spilt en dårlig kamp i Newcastle-drakten. Clark stakk av med tittelen årets spiller i 2017, og det var nok ikke alle som var like enige i at kompanjongen Lascelles ble foretrukket fremfor Clark på sesongens lag i Championship for 16/17-sesongen. Clark står så langt med 89 kamper og ti mål for klubben.
Venstreback
Jose Enrique: Spanjolen hadde fire fantastiske år i Newcastle-drakten. På disse årene fikk 34-åringen 129 kamper for klubb. Det ble med ett mål på disse kampene. Spanjolens svært gode prestasjoner ble honorert med en plass på 09/10-sesongen beste lag i Championship, i tillegg til å bli kåret til årets spiller i 2010. Enrique var på mange måter en komplett venstreback, da han var svært solid både offensivt og defensivt. Liverpool-karrieren begynte bra, men skulle siden bli ødelagt av et langvarig skademareritt. Den svært sympatiske spanjolen la opp i en alder av 31 år, og har siden hatt en tøff kamp på hjemmebane mot kreft. Heldigvis kunne spanjolen meddele – ganske nøyaktig for ett år siden – at han hadde vunnet den kampen. Spanjolen vant også undertegnedes hjerte, og er et soleklart førstevalg på venstrebacken.
Davide Santon: Italieneren ble kåret til årets spiller i 2013, og var tidvis svært god. Offensivt var Santon på høyde med Enrique, men den nåværende Roma-spilleren hadde sine begrensninger defensivt. Inter Milan-produktet bidra sterkt i sin aller første sesong, og var en viktig del av laget som klarte å kapre femteplassen i Premier League i 11/12-sesongen. Den neste sesongen og første halvdel av sesongen etter, fortsatte Santon å levere varene for Newcastle. Deretter fulgte noen dårlige kamper som førte til at Santon mistet plassen til fordel for Paul Dummett. Den plassen fikk han aldri igjen. I sesongoppkjøringen til neste sesong, i det som skulle vise seg å være hans siste sesong på Tyneside, pådro italieneren seg en alvorlig kneskade, som satte ham ut av spill til nyåret. På tampen av overgangsvinduet ble lånt ut til Inter Milan, som han neste sesong sluttet seg til permanent. På sine fire sesonger i klubben fikk Italieneren 94 kamper og én scoring på samvittigheten.
Paul Dummett: En spiller som altfor sjeldent får den rosen som han fortjener. Man ser sjeldent at waliseren tar piruetter, overstegsfinter eller slår geniale pasninger. Men Dummett er kanskje den spilleren i klubben som det er vanskeligst å passere. Dummett leser spillet svært bra, er en knallsterk takler, gjør det enkelt og gir alltid hundre prosent. Med sine 185 kamper har forsvarsspilleren flest kamper for klubben av samtlige i troppen. En bedre defensiv venstreback er det vanskelig å finne, men offensivt har ikke Dummett sin styrke. Dummett har også vist seg å være en habil midtstopper – især i en midtstoppertrio.
Høyrekant
Hatem Ben Arfa: Et helt vanvittig talent med ballen i beina. Franskmannen leverte flere enorme prestasjoner som Newcastle-spiller, og skapte svært mye nærmest på egenhånd. Spilleren hadde ferdighetene til å etablere seg i verdstoppen, men utenomsportslige gnagsår har fulgt den nå 33 år gamle spilleren gjennom hele karrieren. Det er også en stor grunn til at franskmannen kun har 15 A-kamper for landslaget. Spilleren tilbrakte fire og et helvt år i klubben. På denne tiden fikk franskmannen 86 kamper for The Magpies, hvorav det ble 14 scoringer og 16 målgivende pasninger.
Matt Ritchie: Skotten har vært en fantastisk signering for The Magpies. Ritchie er inne i sin fjerde sesong på Tyneside, og forlenget nylig kontrakten sin med tre nye sesonger. Siden overgangen fra Bournemouth har Ritchie spilt 140 kamper, hvor han har notert seg for 22 scoringer og 26 målgivende pasninger. Høyrekanten har også over en lengre periode vist at han er svært habil offensiv venstreback, og gir derfor Bruce flere alternativer. Newcastle fremstår som et helt annet lag med Ritchie på banen, da spilleren har en unik evne til å mane gutta til kamp.
Sentral midtbane
Kevin Nolan: For en fyr! Nolans start som Newcastle-spiller var på det jevne, men den nåværende West Ham-assistenten ble raskt en helt essensiell brikke på laget etter at Chris Hughton overtok roret og utnevnte fugledansspesialisten til kaptein. Spilleren dannet et nærmest utenomjordisk samarbeid med Andy Carroll, og Nolan ble overraskende solgt etter 2010/11-sesongen. Det skulle blitt så mye lenger, for Nolan og Newcastle utviklet seg til å bli et radarpar. På 91 kamper, leverte Nolan – som oftest fra en offensiv midtbaneposisjon – 30 scoringer. Nolan ble kåret til den beste spilleren i Championship i 09/10-sesongen.
Yohan Cabaye: For en spiller! Cabaye var på alle måter komplett, og var rett og slett praktfull i Newcastle-drakten. Partnerskapet han dannet med Cheick Tiote på midtbanen var helt enestående. Dessverre ble oppholdet på Tyneside så altfor kort, noe franskmannen selv må stå til ansvar for. Cabaye fikk totalt 93 kamper for klubben, hvor han leverte 18 scoringer og 14 målgivende pasninger. Franskmannen er selvskreven på laget.
Moussa Sissoko: Franskmannen var til tider fenomenal, men prestasjonene var litt for ofte under pari. Sissoko tok Premier League med storm, da han blant annet scoret to i sin andre kamp fot klubben mot selveste Chelsea. Sissoko fremstod, etter mitt syn, som en klart bedre spiller de gangene han spilte på høyrekanten, hvor han i større grad fikk brukt sin enorme fart. Det var også i den posisjonen han gjorde seg bemerket med svært gode prestasjoner da Frankrike ble EM-mestere i 2016. Det førte også til at Tottenham valgte å legge en stor sum på Mike Ashleys bord den samme sommer. Sissoko fikk 133 kamper for klubben, og noterte seg for 12 scoringer og 19 målgivende pasninger.
Cheick Tiote: Ivorianeren var en fantastisk person og fotballspiller, som gikk bort altfor tidlig for snart tre år siden. På sitt beste var kanskje spilleren den beste defensive midtbanespilleren i Premier League. Midtbaneterrieren ble over en lengre tid linket til klubber som Chelsea, Manchester United og Arsenal, noe som i seg selv taler for hvor god han var. Tiote tok Premier League med storm allerede i sin første kamp for klubben, da The Magpies vant 0-1 mot Everton. Tiote gjennomførte debuten med glans, og traff på samtlige av hans 68 pasninger. Hans eneste scoring, utligningen på tampen i 4-4-kampen mot Arsenal, er det også umulig å glemme. Tiote fikk 156 kamper for klubben, og tilbrakte seks og et halvt år på Tyneside. Kan radarparet han dannet med Yohan Cabaye være det beste partnerskapet klubben noensinne har hatt sentralt på midtbanen? Tiote er selvskreven på laget.
Jonjo Shelvey: Spilleren kan på flere vis virke å lide av dissosiativ identitetsforstyrrelse, i den forstand at 28-åringen kan fremstå som helt ulike utgaver av seg selv – både når det gjelder besinnelse og prestasjoner på gressmatten. Shelvey toppnivå er det ingen som kan betvile, men midtbanegeneralen har til gode å vise et stabilt høyt nivå siden han ankom klubben januardag i 2016. Siden den gang har det blitt med 131 kamper, hvor spilleren har notert seg for 13 scoringer og 19 målgivende pasninger. Shelvey ble utnevnt på Championship-laget for 16/17-sesongen, og har også denne sesongen vært helt avgjørende for Skjærene, med sine fem fulltreffere.
Venstrekant
Jonas Gutierrez: For en fotballspiller og for en type! Argentineren er en real klubblegende med sine 205 kamper for The Magpies. Få har nedlagt flere metere for klubbene. Gutierrez er selvskreven på laget!
Yoan Gouffran: Franskmannen stjal aldri de store overskriftene, og det er nok også lett å glemme at Gouffran var en viktig brikke på laget i løpet av de fire og en halv sesongene som spilleren tilbrakte i klubben. Gouffran fikk hele 141 kamper i den sorte og hvite drakten, og leverte 19 scoringer. I likhet med Gutierrez, så kan man vanskelig hevde at spilleren ikke gav alt for klubben.
Spisser
Papiss Cisse: Makan til en spiller Newcastle-fansen fikk se da han ankom klubben midtveis i 11/12-sesongen. Han hadde allerede levert ni scoringer på 17 kamper for Freiburg, men fremstod utenomjordisk da han leverte 13 scoringer på 14 kamper for The Magpies. Og for noen praktscoringer det også ble! På de gjenstående 117 kampene senegaleseren fikk for klubben, ble det med 31 scoringer. På to av hans tre siste sesonger ble det videre med henholdsvis kun to og tre scoringer på fordelt på 45 kamper. Spissen bidro ei heller med særlig mer enn nettsusere, noe også kun ti målgivende pasninger for klubben underbygger. Siden spissen vinket farvel har han funne tilbake til nettmaskene; først i Kina og nå i Tyrkia.
Demba Ba: Senegaleseren er det soleklare førstevalget på spissplassen. Det er vilt å tenke på at spissen ankom klubben gratis, etter at West Ham rykket ned etter 10/11-sesongen. Spissen leverte hele 29 scoringer for klubben på bare 58 kamper, og det til tross for å opptre flere ganger i en uvant posisjon på venstrevingen i Pardews godt brukte 4-3-3-formasjon i 2011/12-sesongen. Til tross for alvorlige skader og en aldrende kropp, holder fortsatt spissen koken på det øverste nivået i Tyrkia.
Ayoze Perez: Spanjolen er et av de største kuppene klubben har gjort i moderne tid. Perez ankom klubben i 2014 for omkring 1,5 millioner pund. I løpet av hans fem sesonger på Tyneside, kan spilleren se tilbake på en innholdsrik Newcastle-karriere. På 195 kamper leverte angriperen 48 scoringer og 17 målgivende pasninger. Perez har en høy stjerne blant fasen, og er en knallsterk kandidat til plassen ved siden av Ba.
Andy Carroll: Det er fort gjort å glemme hvor god den høyreiste spissen var før han sluttet seg til Liverpool i januar 2011. Skulle man bedømt spissen utelukkende for hans prestasjoner etter hans hjemkomst, hadde spissen selvsagt ikke vært å finne blant de nominerte. Carroll debuterte for klubben i en alder av 19 år, men det var først i 09/10-sesongen i Championship at karrieren tok fart. Spissen leverte hele 17 scoringer og tolv målgivende pasninger denne sesongen, og ble ikke overraskende tatt ut på sesongens lag. Den påfølgende sesongen, i Premier League, startet enda bedre. Da leverte Carroll elleve scoringer og syv målgivende pasninger på bare 19 kamper, før den velkjente helikopterturen til Liverpool fant sted på tampen av januar 2011. For en karriere det kunne ha blitt, om spissen hadde holdt seg skadefri.
TANs Newcastle United 2010-2019: Dubravka – Simpson, Lascelles, Coloccini, Enrique – Ben Arfa, Tiote, Cabaye, Guiterrez – Ba, Carroll
Newcastle United eier bildet i artikkelen. Bildet er brukt etter avtale med klubben.
You must be logged in to post a comment Login