Eierskapet i Newcastle United

Av Magnus Møller

@localhero85

Hvem er PIF og hva ønsker de med klubben vår?

Den 7. oktober 2021 var det endelig avklart at Mike Ashley hadde forlatt klubben for godt, etter 14 år med noen oppturer, men enda flere og større nedturer. I løpet av disse 14 årene høstet vi som supportere mye sympati fra andre, som forstod hvor dårlig klubben ble ivaretatt, men også en del manglende forståelse. «Hva er det egentlig Newcastle supporterne ønsker seg?» og «Newcastle fansen har urealistiske forventninger» er nok fraser de fleste har hørt alt for mye de senere årene. Spesielt ble dette inntrykket plantet i britisk fotballmedia, fra britiske kommentatorer og såkalte fotballeksperter. Så er det som oftest et sted i midten sannheten ligger. En del har nok hatt urealistiske forventninger som daterer seg tilbake til tiden under Keegan og Robson, da klubben stadig var med å kjempe om plassene i toppen og viste seg frem i Europa. De fleste ønsker seg nok bare en klubb som kjemper om å maksimere sitt eget enorme potensiale, og som klarer konkurrere på øvre halvdel av den øverste divisjonen. Den sympatien som tidligere har finnes, ble fort snudd til kritikk etter at det ble klart at klubben var kjøpt opp av et konsortium med det Saudiarabiske investeringsfondet i spissen. Mens den lokale fansen feiret oppkjøpet utenfor stadion kvelden oppkjøpet ble klart, vred andre seg i avsky. Uansett hva man måtte mene, så er det grunnleggende viktig å være informert om hva oppkjøpet faktisk innebærer, og hvem det er som nå holder i klubbens skjebne.

Hvem er PIF?

PIF er altså Public Investment Fund, eller Saudi Arabias investeringsfond. Det blir på en måte som vårt eget oljefond. Dette investeringsfondet styres i praksis av Saudi Arabias kronprins og enehersker Mohammed bin Salman. Det er ingen løs påstand, fordi det fremkommer helt klart på PIF sine hjemmesider. PIF har også eierskap i selskaper som Live Nation, Boeing, Facebook, Citigroup, Disney, Bank of America, oljeselskapet BP og Uber. Som mange kanskje husker så ble oppkjøpet i første runde stanset av at Premier League ikke kunne godta at PIF var såpass sterkt knyttet til den Saudiske stat, samt at strukturen rundt eierskapet var uklart.

Hva ønsker PIF med Newcastle United?

De fleste har nok hørt uttrykket «sportsvasking» de senere år. Så er spørsmålet om PIFs eierskap av Newcastle United er sportsvasking, og hva som ønskes å oppnås med sportsvasking. Grunnen til at man mener dette er sportsvasking er først og fremst fordi Saudi Arabia har mye å tjene på å bedre sitt rykte og sine relasjoner til andre land. Vi må først også avklare dersom det er uklart; PIF er ikke separat fra Saudi Arabia. Det blir som tidligere nevnt å forsøke å skille det norske oljefondet fra den norske staten. Selv om det juridisk sett er godkjent fra Premier League at det ikke er den Saudiske stat, eller den Saudiske prinsen som nå styrer Newcastle United. Faktum er likevel er at den er den Saudiske prinsen Mohamed Bin Salman som er styreleder for PIF, mens Yasir Al-Rumayan, et navn mange kanskje vil kjenne igjen, står oppført som «governor» for PIF. Sistnevnte er den som av Premier League regnes som PIFs leder og representant for majoritetseier av aksjene i Newcastle United.

Først og fremst kan vi ikke annet å enn å tro på det PIF selv sier om eierskapet i Newcastle United, og det er å utvikle klubben videre og å oppnå sportslig suksess. Med riktige investeringer og med dyktige personer på plass i den sportslige og administrative delen i klubben, er det en stor mulighet for at det skal kunne skje. Det er så klart en del av sportsvaskingen, det blir som en del av kaka vi må svelge.

Hvordan skal vi forholde oss til dette?

Hvordan en velger å forholde seg til klubben og eierskapet fremover blir jo opp til hver og en. Det er likevel viktig å vite hva som er realiteten. Det er greit å tenke seg om før man tar på seg rollen som Saudi Arabias forsvarer i sosiale medier, eller legger et Saudisk flagg på twitter-profilen sin. Det skal sies at jeg har til gode å se en eneste norsk Newcastle supporter gjøre nevnte, men det er slett ikke sjelden man ser dette fra engelske supportere. Så må vi ta innover oss at det er litt annerledes for oss å sitte i Norge å kritisere lokale supportere, som har klubben nærmere sitt hjerte enn det jeg forventer at for eksempel norske nyhetsmedier klarer å forstå. I løpet av de siste 14 årene under Mike Ashley, kan jeg heller ikke huske at mange supportere har stått helhjertet bak eierskapet i klubben. Det trenger man ikke heller gjøre denne gangen, men det blir også for enkelt å kreve at en supporter skal ta avstand fra klubben sin på bakgrunn av noe man ikke selv har kontroll over.

Sistnevnte klarer hvertfall ikke undertegnede å gjøre etter 25 år som Newcastle supporter. Jeg klarer ikke annet enn å bli helt oppspilt når nye spillere ryktes til klubben, og gleder meg stort over alle positive utviklinger for klubben vår.

Hva er det egentlig vi står for som Newcastle supportere? Jo, det er den fantastiske atmosfæren på et fullpakket St. James’ Park. Det er den innholdsrike historien. Det er følelsen vi får av å høre «Local Hero» før kampstart. Det er den gamle mannen som har hatt sesongkort siden 70-tallet og det stakkars barnet som dratt med på sin første kamp med svart og hvit drakt, for å delta i den samme følelsesmessige pinen vi så ofte går gjennom.

You must be logged in to post a comment Login