Filmtråden!

[boris.]

Om man ikke har noe i mot nedlasting så ligger det jo et lass av kjente og mindre kjente titler på piratbukta, ellers så ligger den på Amazon.com til en god pris. 29 kr + porto på DVD, og det dobbelte på BR. Gjorde i hvertfall det sist jeg sjekka. Og bestiller man først det ka man jo også slenge med godfilmer som Return to the 36th Chamber, Five Deadly Venoms, Return of 5 Deadly Venoms og flere som ligger der til fine priser. Dette er filmer som er ganske greie å finne både til nedlasting og på fysisk format.

[ElvenKind]

Danke.

Innrømmer at jeg misstenkte disse var vanskelige å finne (uten å lete). De føltes "obskure"

[boris.]

Hehe, ser den. Men dette er greie filmer og få tak i. Var vel ikke før i 2002 at det begynte å produseres ofisielle DVDer av Shaw Brothers Studio-filmer. Før det var det kun ræva bootlegs i forferdelig kvalitet, men de fikk solgt disse lett da filmene var såpass etterspurt at folk ikke brydde seg om kvaliteten. De ville bare se SBS-filmer. Rundt 800 av litt over1000 filmer som har blitt sluppet på DVD. Men Shaw Brothers Studio er kjent for å ha produsert et lass av de beste kung fu- og martial arts-filmene noensinne, så det var på tide.


Return to the 36th Chamber - Oppfølgeren til The 36th Chamber of Shaolin. Dette er egentlig en litt merkelig film. Chia-Hui Liu spiller nok en gang hovedrollen, men denne gangen som en annen karakter, mens Lee King-chue spiller rollen som San Te, som er rollen Chia-Hui Liu spilte i den første filmen. I denne filmen spiller Chia-Hui Liu "Chu Jen-chieh", en bondefanger og en mann som utgir seg for å være San Te. Hehe, opplegg.

Denne filmen er ikke helt på nivå med The 36th Chamber of Shaolin, men den er fremdeles utrolig bra. Mye av den samme greia som The 36th Chamber of Shaolin, men med mye humor og tull innimellom. Langt i fra så seriøs som The 36th Chamber of Shaolin. Men likte man den første liker man nok også denne, med mindre man hater komedie.



Five Deadly Venoms - En kultklassiker av dimensjon ukjent, og en film som er nesten like bra som The 36th Chamber of Shaolin. Personlig setter jeg denne like høyt som The 36th Chamber of Shaolin, men som film er den ikke like bra, og den inneholder en del elementer som fort kan bli litt fjerne for folk flest. Men jeg digger det, og har alltid digga det.

Men det her er en film som har inspirert alt fra Wu Tang (disse gutta er inspirert av alt som er 70- og 80-talls kung fu. Debuten er jo titulert etter The 36th Chamber of Shaolin osv.) til World of Warcraft til Kill Bill til Kung Fu Panda til Batman: The Brave and the Bold. Med andre ord en relativt kjent film med meget høy status.

[Eriksen]

End of Watch - Jævlig kul film. Forventet no' helt streit Hollywoodaction, men denne var jaggu meg frisk. Akkurat hvor realistisk denne filmen er kan vel kanskje diskuteres, men hvem bryr seg? Fet politithriller med masse humor og fet action. Jake Gyllenhall og Michael Peña spiller utrolig godt sammen og de får bromancen til å funke som fjell, og den grimme, upolerte og brutale fremførelsen gjør dette til en virkelig fet film.

Så denne i dag. Dette er helt min type action! Akkurat passe badass, og for en gangs skyld en actionfilm med twists og som ikke er så forbanna forutsigbar. Creds for tipset!

[boris.]

Ah, kult at den falt i smak. Skikkelig bra film.

Come Drink with Me - Dette er en av filmene som startet alt hva wuxia angår. Denne filmen blir ikke bare regnet som en av tidenes viktigste martial arts-filmer, men også en av de beste martial arts-filmene noensinne, og det er velfortjent. King Hu så ting som andre ikke så, og skapte filemer som andre ikke kunne skape. Mannen var en revulosjonerende filmskaper. Settene, karakterne, kostymene, skuespillerprestasjonene og ikke minst koreografien er helt strålende. King Hu skapte en ny form for slossing på film, en type slossing som var så utrolig mye mer enn bare slossing. Joda, det går treigt og er ikke like spektakulært som det som ville komme i seinere år, men det er allikevel utrolig gjennomført, utrolig bra og sykt fett.

Pei-pei Cheng er like bra som hun er vakker, og det sier litt. Allikevel er det Hua Yueh som stjeler showet her. Sykt bra!

Om du liker filmer som Hero, House of Flying Daggers eller Crouching Tiger, Hidden Dragon og er interessert i å se mer av sjangeren og hvordan den ble til, er denne filmen et must see, selv om King Hu skulle lage en film som var enda bedre enn denne i form av A Touch of Zen, som tar ting til et helt nytt nivå. Det er filmskaping av aller ypperste klasse. Har dessverre ikke sett nok King Hu-filmer. Men det skal sjekkes ut. Helt klart. For de jeg har sett har vært strålende.

[boris.]

The New One-Armed Swordsman - Jeg har ventet lenge før jeg så denne, fordi jeg var litt skeptisk. Dette er den tredje One-Armed Swordsman-filmen (eller fjerde om man regner med Zatoichi and the One-Armed Swordsman), og den første David Chiang som en enarmet jævel. Og det var grunnen til at jeg var veldig skeptisk til denne. Men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. David Chiang gjør en veldig god jobb, og selv om David Chiang ikke var verdens beste martial artist hadde han nok av andre kvaliteter til å gjøre opp for det.

The New One-Armed Swordsman er en typisk Chang Cheh-film rundt denne tiden. Voldelig som bare pokker, blodig og ikke minst spektakulær. Chang Cheh var inspirert av Sergio Leone og Akira Kurosawa, og det kommer tydlig frem i filmene hans. Til tider fikk jeg en skikkelig spaghetti western-feeling av det hele, og det er jo alltid positivt. The New One-Armed Swordsman handler om en helt ny, enarmet sverdmann, men filmen er helt på nivå med de to andre filmene, om ikke bedre. Jævlig bra! For! En! Slutt!



Chang Cheh er nok, sammen med King Hu som jeg nevnte i min forrige post, den viktigste regissøren når det kommer til wuxia. King Hu startet det hele, mens Chang Cheh tok wuxia til et helt nytt nivå hvor ting ble lagt mer spektakulært, blodigere og voldeligere, og han introduserte de herlig anti-heltene som ble så populære i denne sjangeren. Mannen er ikke kjent som The Godfather of Hong Kong cinema helt uten grunn. Man kan se mye Chang Cheh i filmene til regissører som Quentin Tarantino, Zhang Yimou og John Woo. Liker du f.eks Kill Bill er The One-Armed Swordsman-serien et MUST for deg.

[ElvenKind]

Kan du liste noen av disse spaghetti-westerne du anbefaler? Fan av disse selv, så hadde vært artig å sett en "liste" med anbefalinger

[boris.]

Der finnes det mye og ta av, men siden folk flest har begrenset tid til filmtitting og gjerne vil variere litt så hopper jeg rett til de beste:

1. The Good, the Bad and the Ugly (Sergio Leone)
2. Django (Sergio Corbucci)
3. For a Few Dollars More (Sergio Leone)
4. Once Upon a Time in the West (Sergio Leone)
5. A Fistfull of Dollars (Sergio Leone)

Som du ser så er det Sergio Leone som eide denne sjangeren. I fire av disse får du også musikk av Ennio Morricone, som var helt fantastisk. Er du interessert i mer er denne lista til Tarantino en relativt god pekepin på hvor man burde gå videre: http://www.spaghetti-western.net/index.php/Quentin_Tarantino%27s_Top_20_favorite_Spaghetti_Westerns

Er du interessert i litt moderne westernfilmer med røtter i spaghettiverden er Django Unchained, The Good, the Bad, the Weird og Sukiyaki Western Django verdt å se.

The Good, the Bad, the Weird er egentlig ikke en veldig spaghetti-ish film, men den er så ba at den nevnes. Sør-Koreansk film, og blant det beste innen både western og adventure siden... 80-tallet eller noe. En skikkelig deilig film.

Django Unchained er Tarantinos personlige hyllest til 60- og tidlig 70-talls spaghetti western. Denne mannen kan film, og er ikke redd for å hylle andre filmer i sine egne filmer. Kremfilm!

Sukiyaki Western Django er Takashi Miikes hyllest til både samurai- og spaghetti western-sjangerne. Spaghetti western, og western generelt etter 1950 var jo opprinnelig veldig inspirert av samuraifilmer (A Fistful of Dollars er en remake av samuraiklassikeren Yojimbo, The Magnificent Seven er en remake av Seven Samurai, for å nevne noe åpenbart). Sukiyaki Western Django er en to timer lang hyllest til Akira Kurosawa (Yojimbo, Seven Samurai) og Sergio Leone. Denne er nok mest for spesielt interesserte, da. Japanere er kjent for sin dårlige engrish, og hele denne filmens dialog er skrevet på engelsk. Til tider ufrivillig komisk, men er man fan av western og samurai flicks er denne helt klart verdt å se. Jeg storkoste meg og ser den gjerne igjen en håndfull ganger. Men mange hater filmen pga. engrishen.

[ElvenKind]

Sett alle disse Regna vel kanskje med noen hakket mer "obskure" titler enn som så, boris. En smule skuffet

God liste, though.

Skal ta en nærmere titt på Quentin's liste. Der er det nok noe nytt å ta tak i. Takk for tipset.

[boris.]

Hehe. Joda, kjente titler, men i og med at jeg ikke visste hva du har sett og ikke sett tenkte jeg at det var greit og ta de kanskje største titlene som enhver fan må se.

Men jeg kan jo nevne noen langt mindre, og veldig oversette filmer og jeg, vøtt:

Massacre Time (regissert av selveste Lucio Fulci, gudfaren av gore)
Four of the Apocalypse (regissert av selveste Lucio Fulci, gudfaren av gore)
Cut-Throats Nine
Django Kill (til tross for titlen har ikke denne noe som helst med Django og gjøre.)
The Mercenary
Compañeros

Dette er filmer jeg anser for å være veldig oversette og veldig undervurderte. Fortjener langt mer oppmerksomhet enn hva de har fått de siste 30 åra, selv om flere av disse har fått status som kultfilmer og var relativt suksessfulle da de kom. Dette er vel også noen av de mest voldelige spaghetti westerne noensinne, og for en som liker blod og gørr sånn som meg selv er det utelukkende positivt.

[lgrinde]

1. The Good, the Bad and the Ugly (Sergio Leone)

 :smitten:

[ElvenKind]

Gøyere liste. Hadde bare sett en derifra (The Mercenary). Glimmers. Litt å gjøre i helgen

[boris.]

Hehe. Bra. Håper det er noe der som faller i smak.

Wǔ xiá - Ah, for en film. Deilig wuxiakrim som ikke er redd for å vise hvor de har hentet inspirasjonen sin fra. Hele greia føles som en blanding av A History of Violence, The Killer og ikke minst The One-Armed Swordsman-serien, krydret med litt Sherlock Holmes på toppen. Historien er standard, men veldig god, regien er helt fantastisk og koreaografien er lekker som bare pokker, som forventet av Donnie Yen, som også har hovedrollen i filmen. Yu Wang (The One-Armed Swordsman) og Takeshi Kaneshiro (House of Flying Daggers) har de to andre viktige rollene i filmen. For folk uten kjenskap til f.eks The One-Armed Swordsman eller The Killer vil nok dette føles som en kopi av A History of Violence, men den er mer enn bare det. Og A History of Violence var ikke akkurat en veldig original film det heller. men det fine med denne filmen, er at det er en gigantisk oppgradering av A History of Violence. Milevis bedre!

Knallfilm!



Bohachi: Clan of the Forgotten Eight - Orginaltitlen på denne filmen er Bôhachi bushidô: Poruno jidaigeki, og la meg starte denne "anmeldelsen" ved å oversette den fantastiske filmtitlen til Engelsk. På engelsk blir det noe sånt som Porno Period Film: Way of the Outlaw Samurai. Men la deg ikke lure, dette er slett ikke hva vi forbinder med porno.

Bôhachi bushidô er en japansk kultfilm av dimensjon ukjent, regissert av Teruo Ishii, kjent som "The King of Cult" i hjemlandet. Mannen sprengte alt som het grenser på slutten av 60-tallet og fortsatte å lage kremfilemer utover 70-tallet.

Bôhachi bushidô er en 80 minutter lang film som inneholder mer pupper og rumpe enn i en gjennomsnittlig 90 minutter lang pornofilm, store mengder blod og vold, og lemmer og hoder som fyker rundt på skjermen.

Til tross for dette er Bôhachi bushidô en overraskende stilig og lekker film hvor Teruo Ishii virkelig får vist sine kvaliteter som regissør. Regien er rett og slett knallbra, og noen av scenene her er blant det beste jeg har sett på film.

Tetsurô Tanba spiller hovedrollen i denne kremfilmen, og er en utrolig dyktig skuespiller. Før denne filmen hadde han spilt i filmer som Kwaidan, Seppuku og You Only Live Twice. Han vr en skuespiller med et relativt stort navn, og et navns om i seg selv ble sett på som et kvalitetsstempel. Derofor kom det som et sjokk på det Japanske folket at han skulle spille hovedrollen i denne snuskete og tabulagte exploitationfilmen. Det som er litt mosomt er jo at det var Tetsurô Tanba som kjøpte opp rettigheten til denne mangaen, og overtalte Teruo Ishii til å ta regien.

Bohachi: Clan of the Forgotten Eight er blant det kuleste jeg har sett og filmen sniffer på 10ern. Helt forbanna fantastisk!

To die is hell, but to live, is also hell.

[boris.]

Jagten - Knallfilm med en Mads Mikkelsen i storform. Utrolig mørk og jævlig film.

Danskene leverer film på et helt annet nivå en Norge. Forskjellen er jaggu meg stor. Helt vilt! Hva er egentlig grunnen tildette? Bedre skuespillere, bedre, mer naturlig dialog, mer spennende regi osv. Kommer selfølgelig gode filmer nå og da (Trier), men storproduksjonene i Norge er så jævlig dølle, mens Danmark leverer gull gang på gang på gang.

[boris.]

Spoiler (hover to show)

Får sånn ca. tidenes boner av det her, ass. Faen i helvete, for et herlig latterlig opplegg. Gleder meg!