Filmtråden!

[Pontare]

Stardust - Jeg har selvfølgelig sett dette eventyrmesterverket før, men den var enda bedre nå enn forrige gang jeg så den. Filmen har en herlig The princess Bride-feeling, uten at den er en kopi eller noe sånt. Den er ikke i nærheten av og være så absurd, og den føles litt mer barnevennelig/tilgjengelig enn The Princess Bride. Glimrende film!

Robert de Niro som homofil er helt suverent.

Herlig film som jeg skulle ønske jeg hadde fått med meg på kino.

[boris.]

Haha, type ass.

Ja, hvordan ble det? Ingen her som skal på Kosmorama? Jeg ender forhåpentligvis opp med følgende greier selv:

Fredag: Stumfilmkonsert med Ugress som lager lyder til Aelita the Queen of Mars
Søndag: Blancanieves, Ekspeditionen til verdens ende (eller Outrage Beyond om jeg greier og lure dama til å droppe Ekspeditionen til verdens ende) og Bring Me the Head of the Machine Gun Woman

Burde bli bra. Spesielt fredagen kommer til å bli suveren.

[boris.]

The Video Dead - Jævlig kul horrorkomedie av den ostete typen. Sykt cheesy og sykt fet zombiefilm med dødsfete zombies.
Dritkult med Jennifer Miro fra The Nuns i en rolle au. Kulio!

[Pontare]

Trance - Danny Boyles siste film, visstnok filmet i pausen mellom forberedelsene til den storslåtte OL-åpningen som Boyle regisserte. Ikke Boyles mesterverk, men en underholdende film, og som vanlig når det er snakk om en Boyle-film helt fantastisk fotografert. Det er liksom ingen som klarer å kopiere stilen hans. Dessverrre krever plottet litt for mye forklaring, halve filmen er de forskjellige karakterene som prøver å fortelle hverandre (og publikum) hva som skjer. Full konsentrasjon er påkrevd for å ikke miste tråden. Likevel vel verdt et kinobesøk, om ikke annet så bare for nakenscenene med Rosario Dawson alene.

[boris.]

Var på stumfilmkonsert i går og så Aelita: Queen of Mars, med musikk av Ugress. Jævlig fet film og et suverent soundtrack. Max fett!

Aelita: Queen of Mars - Aelita: Queen of Mars er den første sci-fi-filmen fra Sovjetunionen og er fra 1924. Visuelt er den både fet, ennende og meget lekker, og historien er meget god.

Soundtracket er laget av Gisle Martens Meyer av Ugress, og han hadde med seg en perkusjonist og en gitarist. Det var rett og slett JÆVLIG bra!

The score is in music and sound built from the sci-fi of the Soviet Union, or rather from Fantastika, a broader Russian term than the Western concept of "science fiction".
 
The underlying overall structure, texture, sound, rhythm, harmony, pulse, energy are from Aelita's contemporary music: Classical, futuristic, ethnic, modernist and gypsy jazz. A massive amount of multiple recordings of single notes, simple phrases, symphonies, rhythm patterns, complex tonal clusters and hungry jazz riffs from music of the early 20th century has been reduced and isolated down to each individual element within each sound and then everything re-constructed and re-sculpted in detail to a common work of sound and music.

It's like the great ENHANCE function of bad detective series where a technician who knows her Linux can endlessly zoom into a grainy polaroid photo of a city from afar and then read each digit on a number plate of a car behind a house. Except, here, it's real, it actually works. Within a whole symphony one can take out any single tone or sound and tune or stretch or sculpt it, and in this way re-structure one symphony to a complete new, or to fit another, or to fit a russian gypsy jazz track. And then further manipulate these two hen into a third layer. Or hundreds.   
 
In realtime.
 
In addition to the orchestral fundament there is an armada of real-time instruments, sounds, tone-scapes and percussion systems built from thousands of samples from the span of Soviet or Eastern Bloc sci-fi movies, from the first sound films in 1936 until the droning, post-apocalyptic introspective works culminating the cold war at the end of the 1980s. The hum of a thinking ocean beneath a space-station becomes a muted choir, the whirr of a sinister UFO turns into naive strings, a broken cryogenic tube turns into delicate glockenspiels.
 
Finally, extra layers of subtle electronic rhythms, pulses, glitches, movements are taken only from drum and rhythm machines produced in the Soviet Union during the same period. A similar minor selection of vinyl samples and dirty beats for spice are taken from Easter bloc world of elektronika and prog-rock LPs, all with flirty inklings and connections to sci-fi.
 
The resulting score is a musical and sonic representation of Fantastika in the Soviet Union and Eastern Bloc. Of which Aelita is the silent, Martian mother.

[lgrinde]

End of Watch - Ein av dei beste filmane eg har sett på ei stund. Likar det når ein ikkje heilt veit kva film ein set på og at ein ikkje har noko forventningar.
Kjemien mellom Gyllenhaal og Peña er fantastisk og eg følte eg kom veldig nære dei to. Eg var heilt oppslukt i deiras mildt sagt hektiske arbeidsdag. Tykkjer og den gir ein tankevekkjar med tanke på kva politiet i LA og sikkert i andre storbyar i USA må takla og forholda seg til kvar dag.
Med filmen friskt i minne gir eg den 8,5/10.

[boris.]

Blancanieves - Svart-hvitt stumfilm fra 2012. Man kan vel si at det er Snøhvit, men med en fin-fin twist. Filmen er en fryd for øyet, øret og ikke minst sjelen. Filmen er et mesterverk, og en av de beste filmene i nyere tid.

Det er jammen meg godt vi har regissører som Pablo Berger (Blancanieves) og Michel Hazanavicius (The Artist) som tør å lage stumfilmer og hylle 1920-tallet i 2011/2012. Ja til flere svart-hvtt-stumfilmer!

Outrage Beyond - Dette er oppfølgeren til Outrage, og selv om den ikke er fullt så bra som Outrage er den uansett en meget god film. "Beat" Takashi Kitano er som alltid helt forbanna sjef. For en type, ass. Herlig!

Kosmorama i Trondheim var en meget fornøyelig opplevelse for min del. På lørdag og søndag fikk man to billetter til samme film for 60 kr for medlemmer av Trondos. To personer - to filmer - 120 kr.

[boris.]

The Watch - Så denne i dag og jeg forstår ikke hatet. Jævlig morsom film, selv om den kanskje prøver litt for hardt til tider. Men både jeg og samboer lo som faen igjennom hele filmen.

[boris.]

Conan the Destroyer - Denne er ikke i nærheten av Conan the Barbarian, men den er jævlig fet uansett. Noen sykt fete scener, noen sykt morsome scener og et jævlig bra soundtrack!
Malak (Tracey Walter) er jævlig irriterende i den filmen her, da. Jævlig plagsom karakter.




 :ler:

Her er tre av gutta som spilte i Conan the Destroyer:




Drøyt!

[boris.]

Hva får man når man blandet en meget god historie med fete karakterer, suverent skuespill, flott kinematografi, drøyt fete actionscener og deilig vold og et kult soundtrack?

Du får bl.a The One-Armed Swordsman - Fy faen, for en jævlig fet film! Jimmy Wang sjefer så brutalt hardt i denne filmen som den enarmede Fang Kang, og alt er næmest perfekt.
Den snøscenen i starten av filmen er sinnsykt bra! Massive frysninger på hele kroppen.

[boris.]

The Crazies (1973) - Denne var ikke fullt så fet som jeg huska, men jeg koste meg uansett. Til tider jævlig intens og mørk, og den lille hyllesten til Psycho er dritkul.

[Bad Religion]

Keoma - Legendarisk spaghetti-western flick med kongen Franco Nero i hovudrolla. Elskar den surrealistiske og dystre stilen Enzo G. Castellari bringer fram i denne filmen. Filmen er nydeleg skutt og filmen flyter virkeleg bra. Sountracket i filmen verker som folk enten elskar eller hatar, og det kan eg forstå til ein viss grad. Sjølvsagt, ingen slår Ennio Morricone når det kjem til filmmusikk, men eg synst scoren fungerar bra med å sette ein litt spøkelsesaktig/gothisk feeling over filmen. 10/10.

Le colt cantarono la morte e fu... tempo di massacro - Denne spaghetti-western flicken er regissert av Luci Fulci, som i grunn er mest kjent for å lage horror-filmar, og det blir gjennspeilt litt i stemninga i filmen som er ganske creepy, og spesielt minneverdig med sosiopaten Jason 'Junior' Scott, som er ein fantastisk rå villain! Ellers mykje feit action. 10/10.

[boris.]

The Big Year - Denne filmen er basert på en bok, men de som mekka filmen må ha lagt igjen humoren hjemme. Dette er/skal være en komedie, men jeg tror jeg smilte to-tre ganger i løpet av filmen. Det var ikke engang noen forsøk på å være morsome. Middelmådig liksom-komedie.

Det er helt sykt å tenke på at Steve Martin var jævlig fet og morsom en gang i tiden. Gud bedre, som den mannen har mistet det.

[Pontare]

Cloud Atlas - Elsker forsøket, men filmen blir litt for ufokusert. Tror det hadde vært bedre å lage en TV-serie ut av ideen.

[boris.]

Return of the One-Armed Swordsman - Opfølgeren til den glimrende The One-Armed Swordsman skuffer ikke. For en film! Blodig som faen, masse kreative våpen og masse fethet. Latterlig kul film, og en av de bedre oppfølgerne som er laget.




Det kom tre One-Armed Swordsman-filmer, men dette var den andre filmen og (desverre) den siste One-Armed Swordsman-filmen Yu Wang spilte i før han forlot Shaw Brothers og mekka to One Armed Boxer-filmer, selv om han spilte den samme karakteren i Zatoichi Meets the One-Armed Swordsman i 1971.
David Chiang spiilte hovedrollen i den tredje filmen, The New One-Armed Swordsman, som kom i 1971. Gleder meg til og få sjekka ut den, da. Skal være jævlig fet!