Politikk

[bjørni]

Lettvint løsning, som alltid. Hun sier hun ikke snakker til de som er syke eller uføre, men det er ikke alle som faller under den kategorien heller, som samtidig ikke er av den typen "lat ungdom som snylter på staten". Jeg er redd hun ikke er klar over hvor forferdelig idiotisk det NAV-systemet er. Det er et system for NAV, som arbeider MOT arbeidssøkende.

Noen vil alltid føle at kritikken rammer dem urettferdig. Å sy puter under armene på alle, for å unngå å forurette de få, er iallefall en for lettvindt løsning...

Jeg vet ikke hvorfor du er hos NAV, og ikke har jeg noe med det heller, men jeg mener i fullt alvor at enkelte bare venter på at løsningen skal suppleres av andre. Hvis man er så lat/initiativløs at man ikke gjør grepene som skal til selv, må
man tvinges gjennom krav til deltakelse før man får en ytelse. Flytting, videreutdanning, ta en jobb utenom interessefeltet, besøke sykehjem/barnehager/innvandrere/osvosv er eksempler på hva som kan kreves etter mitt syn

[Berntsen]

man tvinges gjennom krav til deltakelse før man får en ytelse. Flytting, videreutdanning, ta en jobb utenom interessefeltet, besøke sykehjem/barnehager/innvandrere/osvosv er eksempler på hva som kan kreves etter mitt syn

Enig. Synes man kan sette de fleste langsiktige NAV-klienter i samfunnstjeneste på en eller annen måte, nesten alle klarer å gjøre et eller annet. Både kostnadseffektivt og etter min mening sunt for disse klientene.

NAV er forøvrig en av få organisasjoner i landet som har som mål å ha færrest mulig "kunder." Det er meningen at det skal være tungvint. Fint at dette kommer på dagsorden, og at oponionen virker å støtte et strengere NAV-system. Da kan det hende det skjer noe etter regjeringsskiftet neste år. 

[Hans J]

Spm. til Berntsen og/eller andre samfunnsøkonomar in spe:

Har Solvik-Olsen sitt forslag til justering av handlingsregelen blitt diskutert on/off record i undervisningssamanheng der du studerer? Er for så vidt ikkje interessert i argument for/imot (dei har eg godt koll på), men lurte meir på om det er reelle diskusjonar om slikt blant dagens samfunnsøkonomi-studentar.

Mitt inntrykk som 'outsider looking in' er at gruppa av samfunnsøkonomar i Norge er håplaust homogen (ein god del er dyktige, men dei fleste representerer omtrent identiske synspunkt), og at ein hadde hatt behov for langt fleire konkurrerande synspunkt. Eg fryktar at dette behovet har blitt ytterligare neglisjert etter finanskrisa i 08 (som sosialøkonomane i finansdept for så vidt løyste bra).

Den norske samfunnsøkonomiske fagdisiplinen hadde etter mitt syn hatt behov for fleire som Erik Reinert.

[geordie-olav]

Skal godt gjøres å finne en samfunnsøkonom som ikke har antipatier overfor FrP, så tipper nok alle deres alternativer til handlingsregelen blir hånet fra det holdet med henvisning til styrket krone, økt inflasjon, kommende eldrebølge etc. Mitt inntrykk et at de aller fleste samfunnsøkonomer stemmer AP, mens så godt som alle sosiologer stemmer SV. Diskusjonen innenfor de fagkretsene vil nok derfor reflektere det.

[Kristoffer]

Bare for å skyte inn - mener å ha lest at det er relativt grei deling av samfunnsøkonomer som stemmer AP og som stemmer Høyre - mener jeg har lest tall på det.

[geordie-olav]

Bare for å skyte inn - mener å ha lest at det er relativt grei deling av samfunnsøkonomer som stemmer AP og som stemmer Høyre - mener jeg har lest tall på det.

Det kan godt være tilfellet, men hva handlingsregelen angår er jo Høyre og AP rimelig på linje, så tror nok det er konsensus om den blant samfunnsøkonomene uansett. En må rimelig langt ut til høyre (FrP) eller venstre (til de som er skeptisk til hele det globale monetære systemet) før en finner særlig samlet motstand mot regelen.

[fredd]

Kan ikke si at dette forslaget har blitt tatt opp på noen av mine forelsninger på Blindern. Når har ikke jeg de mest relevant fagene, men det kommer stadig slike nye forslag så alt slikt blir hvert fall ikke at opp hos oss. Heller forlsag som det sentralbanksjefen kom med som får oppmerksomhet. Det er mange samfunnsinteresserte mennesker på et slike studier så det blir snakket en del politikk og slike ting legges merke til ja. At det burde satses mer på infrastruktur må man ikke være frper for å mene og dette var vel også meningen at handelingsregelen skulle bidra til da den kom. Så det er en debatt her og har også vært det mellom ledende samfunnsøkonomer, selv om utspill fra frp nok er de blir lagt mest vekt på. Mange som helt riktig er mot frp, både professorer og stundenter.

Jeg kan forstå at man kan se på gruppen som homogen for det er noen prinsipper som står sterkt. Nå har  mange av disse prinsippene fungert på en god måte så det er muligens ikke så rart at de har fått stor oppslutning. Men som sagt er det også en sterk debatt om prinsipper som handlingsregelen så det er forskjellige synspunkter på hvordan de skal utformes videre.

Erik Reinert har etter min mening noen viktige poenger der samfunnøkonomien kanskje har vært litt for naiv (som på økonomisk vekst) og det er viktig at det kommer frem forskjellige syn, men flere av synpunktene hans støttes også av andre samfunnsøkonomer så det er ikke alle områder der han er like kontroversiell.

[Kristoffer]

Jeg kan også minnes da vi hadde makro-økonomi - som forøvrig var midt under finanskrisa. Da ble mye slikt tatt opp, og foreleseren vår var flink til å knytte opp ulike ståsteder med ulike politiske partier. Det eneste partiet han derimot egentlig latterliggjorde var kanskje ikke overraskende FrP som han åpenbart hadde lite til overs for.

[Berntsen]

Spm. til Berntsen og/eller andre samfunnsøkonomar in spe:

Har Solvik-Olsen sitt forslag til justering av handlingsregelen blitt diskutert on/off record i undervisningssamanheng der du studerer? Er for så vidt ikkje interessert i argument for/imot (dei har eg godt koll på), men lurte meir på om det er reelle diskusjonar om slikt blant dagens samfunnsøkonomi-studentar.

Mitt inntrykk som 'outsider looking in' er at gruppa av samfunnsøkonomar i Norge er håplaust homogen (ein god del er dyktige, men dei fleste representerer omtrent identiske synspunkt), og at ein hadde hatt behov for langt fleire konkurrerande synspunkt. Eg fryktar at dette behovet har blitt ytterligare neglisjert etter finanskrisa i 08 (som sosialøkonomane i finansdept for så vidt løyste bra).

Den norske samfunnsøkonomiske fagdisiplinen hadde etter mitt syn hatt behov for fleire som Erik Reinert.

Har ikke blitt tatt opp i noen av mine fag, nei. Det er ikke spesielt relevant i noen av dem. Forøvrig enig i mye av det fredd skriver. Samfunnsøkonomisk sett er det ikke mange land (om noen) som klarer seg bedre enn Norge, og det er kanskje ikke de beste forutsetningene for de store uenighetene om hvordan systemet vårt er. I USA ser man derimot store uenigheter, radikale forslag og opphetede debatter som dukker opp rundt gjeldsnedbetaling, rentesetting osv hele tiden, fordi dette er noe de virkelig sliter med. Det er jo også kanskje et poeng at samfunnsøkonomene som kommer til orde i finansavisene i Norge stort sett alltid er offentlig ansatte enten i SSB, finansdep., sentralbanken eller som forskere på universiteter, mens over halvparten (så vidt jeg husker) jobber i privat sektor.

Føler forøvrig ikke samfunnsøkonomene er så veldig homogene, jeg mener stadig jeg ser debatter mellom disse i DN f.eks. Alltid noen som vil innføre studieavgifter, endre eiendomsskatt, eller er uenig ved hver renteendring f.eks, og alltid noen kolleger som sier dem imot. Men det er mulig jeg bare tar ekstra notis av det når det først skjer. Uansett er jeg absolutt enig i at vi kunne hatt godt av å utfordre noen grunnleggende "sannheter" i samfunnsøkonomi, og at det er liten vilje til å gjøre det her i landet. Et eksempel er jo det paradokset jeg tror jeg nevnte her tidligere, med at selv om vi stadig har økonomisk vekst i Norge så må folk også jobbe stadig lengre og lengre dager. Jeg synes det er rart ikke flere stiller spørsmålstegn ved det når hele poenget med økonomisk vekst skal være at befolkningen kan få det bedre.

Jeg føler likevel ikke at det er så mange debatter som burde bli tatt i Norge som ikke blir tatt. De store problemene og bristene innenfor samfunnsøkonomi er nok mer globale. Først og fremst et pengesystem som er basert på kreditt, noe som jo er en utrolig skjør og dårlig ordning. Selv om det jo er bedre enn alle alternativene jeg har hørt om.

[Hans J]

Gode svar.

Når eg etterlyser større mangfald i fagdisiplinen, er det sjølvsagt ikkje eit ønske om at samfunnsøkonomien i Norge skal bli revolusjonert til det ugjenkjennelege eller at konfliktnivået skal nærme seg Galilei vs Pavestaten i intensitet.

Grunnen til at eg nemnte Reinert, var nettopp at han har utfordra ein del av desse prinsippa som sosialøkonomane i finansdept. står fjellstøtt på. Mitt poeng er utelukkande at ein har godt av slike innspel (både i gode og verre tider - ingen finanskriser er heilt like, ingen teoriar ufeilbarlige), og at Reinert - sjølv om han sjølvsagt deler ein basis som er lik dei aller fleste andre norske samf.økonomar - kan vere eit slikt korrektiv.

Ang. saka om Solvik-Olsen: http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2379626.ece *. Ser Dørum, Bruce og Andreassen her ventelig er uenige med Solvik-Olsen. Det er dei sjølvsagt i sin fulle rett til å vere. Oppfølgingsspm er likevel om den vanlege mannen i gata hadde hatt godt av å lese økonomar som også støttar KSO sitt forslag, slik at også lekmann kan klare å inneha ei enkel liste over pro-/con-argument om justering av handlingsregelen. Ikkje berre con. For det finst økonomar (også i Norge?) som deler betydelege delar av tankegangen til KSO, og då er det synd for alle partar om det framstår slik at KSO hamstra på apoteket før han presenterte forslaget.

Om det er ønskelig at KSO får gj.slag for politikken er eit heilt anna spørsmål, men eg synest det like fullt både er interessant og nødvendig at slike som han eksisterer i det norske politiske liv.

* = Merk: Denne DN-artikkelen stod også på trykk i aviser der lesargruppa sannsynlegvis har mindre fagteknisk ballast enn DN-lesarane.

[lgrinde]

http://www.aftenposten.no/nyheter/Her-er-Oslos-forste-innvandrerbydel-6820184.html

Må berre få sagt eg reagerar litt på dette.

[Hughie]

Om jeg ikke reagerer noe særlig på det så bebuder det iallefall store utfordringer. Jeg har en bekjent som har vært rektor på en skole i Oslo med lignende fordeling, og det kan jeg love deg at bød på problem for henne. Språk og kulturbarrierer i samhandling med foreldrene var betydlige hinder og det er ekstremt viktig at disse barrierene brytes ned (uten at man skal tvinge dem inn i bunad og lusekofte av den grunn).

Denne utfordringen virker det til å være liten vilje å ta på alvor foreløpig desverre. Det er for mye polarisering og for lite konkretisering i den politiske debatten på dette området til at vi nærmer oss noen konstruktiv løsning er jeg redd!

[BenArfa]

?Borders, I have never seen one. But I have heard they exist in the minds of some people.?

― Thor Heyerdahl

[Peter]

At innvandrere ikke tar del i nærmiljøet med dugnader og idrettslag osv, er i mine øyne veldig opphausa. Det er faktisk veldig mange som tar i et tak for lokalmiljøet, kommer og ser sønnens fotballkamper osv. grunnen til at det virker som at få innvandrere deltar er vel at det stort sett er så mange norske som tar del i dette, at innvandrerene nesten blir litt usynlige, selvom de står på...

Nordstrand er en veldig fin bydel, og jeg har aldri hørt om mye bråk der borte fra pga f.eks innvandrere. Er jo ingen ghetto der heller, så alle som bor der har det fint. Overdrevent "problem".

[snkz]

http://www.aftenposten.no/nyheter/Her-er-Oslos-forste-innvandrerbydel-6820184.html

Må berre få sagt eg reagerar litt på dette.

FRP spådde det her for 20 år siden synes jeg å huske.