Ingen norske lag presterer jo ikke noe særlig bra i Europa.
Dessuten er alle norske lag så elendige fordi Tippeligaen er så veldig uforutsigbar. Lag man selv trodde ville rykke ned kjemper jo i toppen. Og lag som er i toppen, klarer aldri å holde seg der. Norske lag klarer ikke holde formen og kvaliteten oppe. Alle lagene i norge har liksom en god sesong i blant, men klarer så ikke spille bedre neste år. "One-season-clubs" kan vi jo kalle dem for.
Rosenborg var det eneste laget som kunne spille fotball før, men nå har jo de blitt like dårlige som resten av lagene. Det er helt klart at Rosenborg er blitt dårligere, og ikke de andre lagene som er blitt bedre.
Jeg er ganske så enig med deg, olav.
Det er ikke noe kvalitetstegn at alle lagene slår hverandre. At vi ikke har noen stabile topplag (andre enn Rosenborg, som fikk en knekk sist). Lillestrøm, Vålerengen, Brann, Bodø/Glimt, Molde og Stabæk. Ingen av dem har holdt seg i toppen år etter år etter år. Og Vålerengen går fra å unngå nedrykk med nød og neppe, på grunn av en totalt feilaktig dommeravgjørelse, i 2003, til å tape serien på færre scorede mål enn Rosenborg i 2004. I 2005 vinner de ene og alene på grunn av en fabelaktig vårsesong, og fordi Start sviktet når det gjaldt som mest. Men fakta er at Vålerengen vant svært få kamper i høstsesongen, og at de tapte mange flere enn de burde.
De var elendige i toppoppgjøret mot Start, og i innspurten av sesongen scoret de heller ikke mål.
I år ser det ut til at Vålerengen kan få problemer. De var nok altfor høyt oppe etter at de vant serien i fjor, og nå når ikke Rekdal gjennom til spillerne. Dessuten skal det sies at Rekdal selv gjør flere tvilsomme valg i forhold til sine spillere. Som for eksempel da han i fjor fortalte sine spillere at de var slitne og ikke tålte et tett kampprogram og brakte skam over europacupen, ved å stille med juniorlag i returkampen mot Steaua.
Start vil også få problemer i år. Hæstad dominerer ikke i like stor grad som i fjor. Sentrale spillere blir skadet og ute i lang tid, og de greier ikke å skjerpe seg nok mentalt på slutten av kampen til at de får inn det avgjørende utlikningsmålet.
Lillestrøm har startet bra hittil, men også de har vist svakhetstegn. For eksempel da de ledet 2-0 og 3-1 og slapp Rosenborg utilgivelig inn i kampen igjen, og lot oss få 3-3, og var nære ved å tape kampen også.
Og når som helst kan motgangen komme også for LSK.
Brann har startet brukbart, men kommer det først et tap, så vil maset være i gang igjen. Og det kan fort føre til at det blir flere tap. Og ikke bare ett.
Rosenborg har ikke fått satt spillet sitt tilstrekkelig, og forsvaret er tidvis langt ute på jordet. Vi lider under at vi ikke har en sjef på banen når Strand er ute. Og Solli ødelegger mye for det offensive spillet, med sin urolighet og mange feilpasninger.
Skjelbred har heller ikke vært i toppform grunnet beinbruddet i høst, og Braaten har slitt med en lei skade, som han aldri kommer seg helt fra. Koppinens skademareritt bare fortsetter og fortsetter. Og hvis det fortsetter sånn, så ser det mørkt ut med tanke på seriegullet. Men man vet aldri.
Alle slår alle nå, i norsk fotball. Og det er ikke noe sunnhetstegn. Det er ikke som i England, hvor du kan umiddelbart fastslå at Arsenal, Man Utd, Liverpool og Chelsea kommer til å være helt der oppe. Og du vet at det alltid kommer et og annet overraskelseslag og blander seg inn.
Det gjør det kanskje mer forutsigbart, men det er også et tegn på at PL er mye mye bedre enn Tippeligaen.
Det er et paradoks at alle lagene i Tippeligaen plutselig blir så mye bedre med en gang Hareide ble landslagstrener eller Eggen gikk av. For egentlig går RBKs problemer helt tilbake til slutten av Eggens tid. Og med Hareide ble bruddet med Eggen foretatt. Vi mistet vår playmaker på midten (selv om det var en riktig avgjørelse), og det var ikke den samme rytmen i spillet. Den fantastiske vårsesongen vi hadde under Hareide var nok like mye Eggens ære som Hareides. Glansdagene under Hareide satt igjen fra Eggen-tida. Ola By og Perry greide ikke å rette opp feilene Hareide gjorde, og de greide ikke å få tilbake flyten vi hadde under Eggen.
Jeg tror at vårsesongen til RBK i år, er noe som henger igjen etter Perry og Ola, mens vi i våre beste stunder, er det "nye" RBK, styrt av Høgmo.
Forøvrig, Trond Sollied var allerede i 98 en mye, mye bedre trener enn Åge Hareide. Det er svært lite som tyder på at Sollied skal bli noen fiasko utenlands, og det var på ingen måte tilfeldig at Bodø/Glimt i 1993 tok sølv i serien og gull i cupen under nettopp Sollieds ledelse.
Under Sollied var vi enda mer suverene enn under Hareide.
Men denne tråden handlet vel ikke om Tippeligaen?
