Jeg vil ikke si at Dalglish er så fryktelig ille.
Dalglish prøvde å bedre Newcastle defensivt, men hadde ikke penger å kjøpe for, og endte opp med Rush, Barnes og Pearce. Problemet var at pengene han fikk for Ferdinand og Ginola ikke var nok til å kjøpe gode nok spillere.
Så er det selvfølgelig et poeng at Dalgish en eller annen plass måtte ha mistet "touchen" sin. Han må ha mistet tryllestaven en eller annen plass. Sånn aldersmessig var det ingenting som skulle tilsi at han skulle være "past it" som manager. Det var jo bare to år siden han vant PL med Blackburn.
Taktikken stemte ikke, Shearer ble skadet før sesongen begynte, Asprilla var uberegnelig og ustabil, Ferinand prøvde han desperat å få tilbake, men til ingen nytte. Og man kan vel kanskje si at 97/98-sesongen var i ferd med å bli ødelagt før den hadde begynt, og uten at Dalglish nødvendigvis hadde gjort noe galt.
Dalgish ville ha disiplin, og solgte selvfølgelig Mr. Primadonna David Ginola. Han mente Ferdinand var i eldste laget og ville selge ham mens han ennå kunne få penger for ham. I utgangspunktet ikke den verste ideen i verden. Problemet var bare at han ikke fikk erstattet dem. Jon Dahl Tomasson var ung, urutinert og ble kastet til løvene i Shearers fravær. Gary Speed kunne ikke briljere på samme måte som Ginola på venstrevingen. Og han skulle selvsagt ikke plassert Barnes sammen med Batty. Men igjen, hva annet kunne han gjøre? Barnes var jo en offensiv midtbanespiller i sin tid, og alternativene var få.
Vi fikk kranglet oss til cupfinale, takket være heldig trekning på veien frem. Men vi var rett og slett overhodet ikke tilstede da dommeren blåste i gang kampen på Wembley. Men Shearers sjanse hadde fortjent en bedre skjebne enn å ende i stanga.
Sesongen etterpå hadde vi penger å handle for. Og Dalglish gjør en glimrende jobb på transfermarkedet. Solano kjøpes inn og blir en STOR hit. Shay Given er en spennende, ung keeper som kjøpes inn fra Blackburn, etter en periode på utlån i Sunderland. Hvilket kjøp det skulle vise seg å bli! Temuri Ketsbaia ble kjøpt inn og ble en aldri så liten kjæledegge for publikum. Og såvidt jeg husker ble det kjøpt inn flere andre spennende spillere. Dalglish var også den som fostret opp den unge nordiren Aaron Hughes og gjorde han til en habil midtstopper. Rob Lee var fremdeles meget god på den tida. Det største problemet var at han ikke var villig til å gi Lee Clark den spilletiden han så avgjort hadde gjort seg fortjent til, og solgte gutten til Sunderland, av alle plasser. Ikke rart karrieren gikk i bratt nedoverbakke fra da av.
Forøvrig synes jeg huske at pre season i 98 var ganske brukbar, og starten på sesongen var ikke den verste. Dalglish ble sparket etter bare to kamper av sesongen, uten at han hadde gjort noe som skulle tilsi at det var nødvendig. Ikke at jeg tror Dalglish hadde vunnet ligaen eller noe, men jeg mener ærlig og oppriktig at han hadde gjort ting mye bedre enn erstatteren.
Ruud Gullit gjør veldig mye rart, og stiller med Paul Robinson på topp i derbykamp mot Sunderland. Hurra... I tillegg fratar han Rob Lee draktnummeret og fryser ut både han og Shearer. Og da mener man at Dalglish er værre?
Det var nødvendig å rydde litt i Keegans stall. Jeg mener ærlig og oppriktig at Kenny Dalglish var riktig mann på riktig plass til helt feil tid. Vi eide ikke penger når Dalglish overtok, og det var nok det som først og fremst ødela den mannens tid i Newcastle. Jeg vil ikke undervurdere den jobben Dalglish gjorde våren 1997, jeg mener Dalglish og Keegan bør dele æren for andreplassen den sesongen. Andreplass var noe helt annet enn vi hadde sjanse til å oppnå under Robson.
Og glem ikke at Souness ruinerte hele Robsons byggverk innen desember 2004. Bare tre måneder etter at han overtok for Robson.
avstemning