Filmtråden!

[boris.]

Batman: The Dark Knight Returns, Part 1 & 2 - Rå animasjonsfilm i to deler basert på Frank Millers The Dark Knight Returns. Jeg ble mektig imponert over disse to filmene. Mørkt, rått og brutalt, uten at det r hverken over the top eller påtatt. PG-13-dritten er selvfølgelig irriterende, men bortsett fra det er dette helt topp. Forresten helt sykt at det er så jævlig greit med brutal vold, men en politimester som røyker en sigar er et gigantisk NO!NO! USA, ass. Latterlige mengder blod, gørr og vold? Helt ok! Litt pupp? Nei! Banning? Nei! Røying? Nei! En rumpesprekk? Nei! Latterlig opplegg.



The Man from the Deep River - Mer kannibalfilm, men denne har dessverre ikke tålt tidens tann så godt som forventet. Fremdeles en meget fet film, men ikke helt der oppe med de som skulle komme seinere. Denne filmen var starten kannibal-boomen som kom på midten av 70-tallet, men Umberto Lenzi skulle lage langt bedre kannibalfilmer hvor kannibaldelen er bedre og langt fetere, og det er jo det, blod oggørr som er viktigst i disse filmene.



Catch Me If You Can - Dette er uten et snev av tvil en av Leonardo DiCaprios beste prestasjonere på lerretet noensinne. Helt utrolig hvordan han før 2002 var en pisskjip og totalt uinteressant skuespiller, før han helt ut av det blå ble dritbra i 2002 (Catch Me If You Can og Gangs of New York). Uansett, denne filmen er fremdeles dritbra, og de få gangene den prøver og være morsom er den jævlig morsom.



The Island - Jeg trengte noe lett underholdning her en dag, og jeg sliter fremdeles med å forstå hvorfor jeg valgte denne. Har jo sett'n før. Første halvdel er veldig bra, den er visuelt lekker, Sean Penn er bra, Steve Buscemi er bedre og Michael Clarke Duncan er best. MCD hadde ingen stor rolle, men han gjør denne filmen veldig creepy helt på egenhånd. Glimrende saker. Men etterhvert blir den helt streit action, og det fungerer utrolig dårlig. Da raser hele greia sammen og du innser at du har kastet bort godt over en time av livet ditt (eller noe sånt), og siden du allerede er kommet så langt kan du jo bare se den ferdig. Dumt. Meget dumt.

Forsøkene på humor er forresten helt katastrofale. Heeeeeelt forferdelig!

[boris.]

Haywire - Overraskende kul film som har fått ufortjent mye negativ kritikk. Det er mye Jason Bourne over filmen, dog en langt mer popcornfilm enn Jason Bourne-trilogien. Gina Carano mangler en del på skuespillerfronten, og det er helt klart ødeleggende, men hun tar igjen mye av det på generel badassery. Gina Carano er en MMA-fighter, så at hun er badass burde ikke komme som noen overraskelse på noen. Hun gjør alle stuntene sine selv, og actionscenene i filmen er mongoloid fete, og det er det hun virkelig skinner. Tøffe greier.



Pain & Gain - Jeg er ingen stor Michael Bay-fan, selv om han har et par skikkelige perler på samvittigheten. Både Bad Boys og The Rock er utrolig fete, og Bad Boys 2 har sin sjarm, uten at det er en veldig god film. Etter The Rock spydde mannen opp überpinlig drittfilmer som Armageddon og Pearl Harbor før han tok et par steg tilbake, kom seg inn i komfortsonen sin og mekka Bad Boys 2. Så kom The Island (se en post opp) og de mildt sagt katastrofale forsøkene på å lage spillefilm av Transformers. Han feila selvfølgelig, ikke bare en, men hele tre ganger, før han kom seg inn i sitt riktige element igjen. Hva er Michael Bays rette element? Lettfordøyelig action med masse komedie og et lass med glimt i øyet. Han kan det med ekslosjoner og action og sånn, men han får det aldri til å funke når han lager seriøs film.

Men med Pain & Gain er han i stor grad tilbake i komfortsonen sin og gir oss en herlig blanding av store, bola menn, dumheter, action og masse, masse, masse glimt i øyet. Dette er en "lavbudsjettsfilm" ($26 000 000 er ikke hva jeg vil kalle et lavt budsjett, men for en mann som har opperert med budsjette fra $126 000 000 og oppover de siste 15 åra, vil jeg si det er et lavt budsjett), og hans laveste budsjett siden Bad Boys. Han takler det jævlig bra og gir oss en skikkelig fet film. Humoren er spot on, actionscenene er fete og hele krimpakken funker som bare det. Jadda, det er typisk Michael Bay i at det er lettfordøyelig underholdning som er midt i blinken for tennåringer, men den funker godt for alle andre som vil ha litt lett underholdning au. Dritbra saker og mannens neste beste film, kun slått av Bad Boys. Jeg ble imponert!

[boris.]

From Dusk Till Dawn, sesong 1 - Langt bedre enn forventet, men allikevel en helt unødvendig serie. Mye dårlig skuespill, ting dras ut i det uendelige og effektene er bare merkelige. I et sekund har du dritfete, praktiske effekter som ser ekte ut, og i neste scene får du dritdårlige CGI-effekter. Helt forjævlig latterlig. Jeg dropper nok sesong 2, gitt.

Crippled Avengers - Denne filmen kom samme år som den fantastiske The 5 Deadly Venoms og har mange av de samme skuespillerne (en gjeng bestående av visse skuesillere som spilte inn et lass av filmen sammen, også kjent som Venom Mob), så i USA ble denne suppet som Return of the 5 Deadly Venoms. Men a deg ikke lure, dette er ingen oppfølger og har ingenting til felles med The 5 Deadly Venoms, annet enn kung fu og en del av skuespillerne.

Crippled Avengers er en Cheh Chang-film, noe som er synonymt med det reneste av det rene gull, så filmen er selvfølgelig forbannet bra. Plotet er simpelt nok, og langt fra orginalt, men den gjør nytten sin, og koreografien er ut av en annen verden. Til tider sykt bra, spinnvillt og jævlig over the top. Alt i alt nok en dødsfet Cheh Chang- og Shaw Brothers Studio-film. Krem!

[lgrinde]

Diggar Pain og Gain. Hadde ikkje noko forventing til denne og vart positivt overraska. The Rock gjer faktisk ein jevla bra/morsom karakter.

[boris.]

Stand by Me - Veldig ålreit Stephen King-adapsjon som virkelig duger. Meget gode barneskuespillere au. Kjempeimponerende greier.

[boris.]

John Dies at the End - Oida, denne filmen skuffet stort. Ikke fordi den var dårlig, men fordi den ikke var bra nok og levde opp til forventningene. Regissør Don Coscarelli har laget kultfilmer(klassikere) som Phantasm, The Beastmaster og Bubba Ho-Tep. Dette er filmer som føles ærlige, og som ikke ser ut til å være laget for å bli kultfilmer, men for å være dritfete. Med John Dies at the End føler jeg at Don Coscarelli gjør sitt beste for å lage en kultfilm, og ikke for å lage en dritfet. Det føles rett og slett som om han prøver litt for hardt her. Spesialeffektene varierer mellom dritfete (praktiske) og dritdårlige (CGI), og det er veldig skuffende. Hadde forventet langt mer enn det. Jeg skjønner hvorfor filmen har fått den statusen den har, men jeg kjøper det ikke. Men kanskje jeg faller for den når jeg ser den igjen om tre år eller noe. Hvem vet? Dette er jo egentlig en film som burde passe med utmerket.

[boris.]

Disciples of the 36th Chamber - Den tredje og siste filmen i trilogien om 36th Chamber. Chia-Hui Liu (som også har regien) er tilbake i rollen som San Te, og er som alltid helt fantastisk. En annen som er fantastisk er Hou Hsiao, som spiller en annen rolle i denne filmen, enn hva han gjorde i forrige. Nok en gang er det snakk om en martial arts komedie, og nok en gang er det en veldig god en. Mer eller mindre på samme nivå som Retun to the 36th Chamber. Knallfet action og masse bra humor.

De første fire minuttene er spinnville, og det aller beste med filmen. Dødsfet intro!

Sånn ellers er de siste ti minuttene så bra at man blir svett å pungen. Sykt rått!



The Mountain of the Cannibal God - Kannibalfilm som er helt oppe på toppen blant de beste. Ikke helt Cannibal Ferox, men ikke så veldig langt unna. Kannibalene her er sykt fete, og alt føles så utrolig brutalt og primitivt. Dritfete effekter, rå stemning og generel badassery. Ja, og Ursula Andress (Honey Ryder fra Dr. No!). Helt topp!



Edge of Darkness - Fremdeles veldig kul. Slutten er litt klein, men ellers er'n fet. Må få finger'n ut å sjekke TV-serien snart. Garantert bra.

[plebUTG]

Gravity var "litt" langdryg kanskje. Historien med at Sandra Bullock skal være alene i verdensrommet og kave seg fra rombase til rombase var ikke helt så spennende som det kanskje kunne blitt.

For øvrig digg å ha skaffet seg Popcorn Time sånn at man får sett alt i HD uten å trenge å laste ned filmene.

[boris.]

Year of the Living Dead - Dokumentar om Night of the Living Dead. Tar opp hvordan Romero på en helt utrolig måte greide å skape denne filmen. Den var bra, og hvert eneste sekund med Romero på skjermen er reint gull, men jeg synes de bruker i overkant mye tid på rasekrigen og vietnamkrigen som herja i de tidene da de skapte filmen, og de vrir mye på hele geia. "NotLD handler om rase blablabla". Helt unødvendig. Helt ålreit å ta det opp, men jeg synes det ble litt for mye av det. Men bortsett fra det er dette en helt till topp dokumentar om en av tidenes beste filmer. Romero virker som en helt fantastisk fyr.



Diva - Diva er den første filmen til Jean-Jacques Beineix, og en av de aller viktigste filmene innen cinéma du look, som var en fransk filmmovement på 80-tallet og går ut på style over substance. Men denne filmen er mye mer enn bare en visuell film. Historien er veldig kul, skuespillerne er nesten perfekte gjennom hele filmen og den ser utrolig vakker ut. Det er liten tvil om at det er Jean-Jacques Beineix' visuelle visjon som er stjernen i denne filmen. Alt ser så utrolig lekkert ut. Og biljakten i filmen er helt utrolig bra!



Master of the Flying Guillotine - Master of the Flying Guillotine er oppfølgeren til One-Armed Boxer og fortsetter det One-Armed Boxer sluttet. Master of the Flying Guillotine er en av tidenes kuleste filmtitler, og den alene burde gjøre deg interessert.

Uansett, den starter som sagt der One-Armed Boxer sluttet, men absolutt alt her er bedre enn i den første. Fra første sekund ser man at Yu Wang (som fremdeles har hovedrollen) er blitt en langt bedre regissør. Historien er en standard hevnhistorie, men sykt fet. Slossingen er fetere og karakterne er fetere. For noen badguys. Helt sjukt!

En av karakterne var en stor inspirasjon for skaperne av Steet Fighter, og Quentin Tarantino har nevnt denne som en av hans favorittfilmer, og det er lett å skjønne hvorfor. Sykt bra.

Og en ting som skiller denne fra så mange andre kung fu-filmer, er det dødsfete soundtracker. Yu Wang gikk utrolig nok for krautrockerne i Kraftwerk og Neu!, i tillegg til Tangerine Dream. Unikt valg av musikk i en kung fu-film. Han hadde ikke tillatelse til å bruke disse, da. Men gjorde det uansett.

Tarantino brukte faktisk Neu!s Super 16 i Kill Bill, samme låt som ble brukt i Master of the Flying Guillotine.



Borderland - Veldig kul, men litt skuffende thriller om en religiøs kult som ofrer mennesker til guden deres. Filmen er veldig løst basert på Adolfo Constanzo og hans kult, men er nok geit langt unna hva som faktisk skjedde. Ålreit skuespill og alt det der, men jeg skulle ønske de hadde gjort enda mer med kulten. Synes de tok noen kjipe snarveier her og der. Effektene er 100% gjennomført og 100% deilige, da. Sykt bra saker!

[boris.]

Dead of Night - Feiende flott antologifilm bestående av fem småhistorier som driver hovedhistorien. Veldig effektiv, makaber og atmosfærisk film. Golfhistorien får mye tyn, men jeg synes fremdeles den er helt topp. Litt silly, men feiende flott.



30 Days of Night - Dødsfet vampyrhorror som føles unik grunnet settingen. EN småby i Alaska går inn i en årlig med med utelukkende mørke, og da slår vampyrene til. Historien er streit nok, men veldig fet. Vampyrene er JÆVLIG fete og brutale, settingen står til terningkast 6 og effektene er top notch. Knallfilm!



Would You Rather - Ålreit lavbudsjetts horror i gata til Saw og Cube, selv om dette er mer et spill. Sasha Grey er en helt forferdelig skuespiller, men Jeffrey Combs gjør egentlig opp for det på egenhånd. Vedig over the top, men fet prestasjon av'n. Digg fyr! Men ja, åleit film som BURDE vært langt mer over the top. Fett med sadisme, da. Digg!

[boris.]

Danger: Diabolik - Fantastisk, over the top og stylish film basert på den Italienske tegneserien Diabolik. Danger: Diabolik er blanding av action, thriller og eurospy og føles i stor grad som en blanding av Fantomas, James Bond og 60's Batman med en psykedelisk vri. Filmen er regissert av Mario Bava, mest kjent for sine ekstremt stilfulle, atmosfæriske og fantastiske horror- og giallofilmer, selv om han også har regissert andre filmer. Danger: Diabolik er en av de, og han utfører dette på mesterlig vis. Filmens sterkeste punkt er det visuelle som er helt fantastisk, men skuespill, regi og action er også top notch. Men som sagt, filmen er surrealistisk og veldig psykedelisk, og det ser ut som om Bava & co koste seg med greie mengder psykedeliske stoffer under produksjonen av filmen.

Skal legges til at filmen er ganske misforstått og undervurdert. FIlmen ble laget med et inntrykk av at folk utenfor Italia kjente til Diabolik, men det gjorde de ikke og ting ble vel litt for bissart for de fleste. Diabolik er en kriminell, og en jævlig fet en. Stjeler fra både gode og onde, dreper og er dritfet.

En ting som er mildt sagt JÆVLIG imponerende med denne filmen, er budsjettet. Mario Bava var vant med små budsjett, og måtte derfor bruke ekstreme mengder talent for å lage filmene i sine. Men når han skulle lage Danger: Diabolik fikk han et budsjett på $3m, men Bava valgte å være tro mot sine prinsipper og brukte bare rundt $400k. Det er rimelig spesielt.

Diabolik er forresten løst basert på Fantomas.

Fun fact 1: Fantomex fra X-Men er inspirert av Diabolik.

Drakten til Fantomex er en hvit versjon av drakten til Diabolik.
Skipet til Fantomex heter E.V.A., dama til Diabolik heter Eva.
Fantomex' navn, Jean-Phillipe, er en referanse til John Phillip Law, mannen som spilte Diabolik i Danger: Diabolik.
(Og navnet Fantomex er åpenbart inspirert av Fantomas.)

Fun fact 2: Mike Patton hadde to navn å velge mellom når han skulle velge navnet til bandet sitt. Fantomas og Diabolik var navnene, og han gikk som alle vet for førstnevnte.



The Dark - Überpiss av en dimensjon ukjent. Forferdelig forsøk på å lage en horrorfilm. Virker som om manusforfatteren våkna midt på natta og skrev et sammendrag av de fem siste horrorfilmene han hadde sett, og skev om det til et manus. Det eneste ved filmen som ikke suger er settingen og huset på den andre siden. Stryk.

[boris.]

Never Sleep Again: The Elm Street Legacy - Never Sleep Again: The Elm Street Legacy er en fire timer lang dokumentar som tar for seg alt som har med A Nightmare on Elm Street-franchisen, samt hvordan New Line Cinema ble så store. Her får man servert gode, interessante og underholdende intervjuer med alt fra regissører til skuespillere til sminkører og produsenter. Wes Craven, Robert Englund, Heather Langenkamp, Robert Shaye, John Saxon, Alice Cooper og Dokken er noen av de som er med. Mye kule historier om effektene og manus og ideer som ikke ble brukt osv. Dette er rett og slett reint gull!

Never Sleep Again: The Elm Street Legacy er et stk. fantastisk god dokumentar som sniffer på tiern. Fire timer med deilig snacks, og et must for enhver fan av A Nightmare on Elm Street, enten man kun liker den første, to-tre av filmene eller alle. Sykt bra!

[Martin]

Har faktisk sett alle Elm Street filmene (minus remaken). Jævlig gøye. Burde kanskje sett den dokuentaren; takk for tipset borispus

[boris.]

Yeah, bra! Litt varierende kvalitet på filmene IMO, men flere av filmene er virkelig gode. A Nightmare on Elm Street, Dream Warriors og  New Nightmare er jo jævlig bra, og The Dream Master er veldig ålreit. Men Freddy's Revenge, The Dream Child, Freddy's Dead og Freddy vs. Jason er jævlig kjipe. Skikkelige drittfilmer. Men intervjuene og infoen rundt disse filmene, som dukker opp på Never Sleep Again: The Elm Street Legacy, er helt topp.

[Martin]

Enig. Ikke mye kvalitet, men veldig tidige kills og puch-lines