20. juni: Vi ønsker å gjøre forumet mer attraktivt for våre brukere. Vennligst kom med innspill til hvordan vi kan forbedre det! Se i forumkategorien Tilbakemeldinger / info for å gi din mening.
0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.
Alan Shearer and the raiders of the lost personalityHarry PearsonSaturday April 23, 2005The GuardianA friend who lived through the Los Angeles earthquake reports that the damage wrought by such seismic events is psychological as well as physical. "The earth beneath your feet is one thing you think you can totally rely on," he says, "and then suddenly . . ."Though we are lucky to live far from any major fault lines, this week many may have experienced just the sort of stirrings of uncertainty of which my friend was speaking. Because when Alan Shearer says something that makes you sit up and take notice you can practically feel the ground begin to tremble.Article continuesThe Newcastle No9's interviews have traditionally been a byword for dullness, the oral equivalent of an oatmeal carpet-tile. The sheet metal worker's son from Gosforth has set new standards in the field. It is hard to imagine nowadays that there was once a time when we derided his predecessor as England's premier marksman for being "boring". Frankly Gary Lineker was an episode of Desperate Housewives compared with Shearer.It is said that Shearer copied his soporific public persona from Kenny Dalglish. I am not so sure about that. Admittedly I caught Dalglish only during the last days of his managerial spell at St James' but there was a rancour buzzing around him (and no, that isn't a rhyming-slang reference to Douglas Hall - well not an intentional one, anyway) that never seems to have attached itself to the centre-forward. Attending a Dalglish press conference during that time was akin to walking into a room in which a married couple have just had a major row about sex. It was uncomfortable, not vapid.We are assured that Shearer, like Dalglish, is very different in private. How exactly he is different we are never told. So I like to imagine he lounges about in a brocade smoking jacket, listening to Wagner, rearranging his collection of Franklin Mint enamel thimbles and engaging in a lively debate on the aesthetics of the Gothic revival with a stuffed cassowary named Bernard.Shearer is now said to be "building a TV persona for himself". Initially this largely involved laughing uproariously at those muttered remarks Alan Hansen makes just after the camera has cut away to the presenter. (What do you think it is that Hansen says at that moment that is so funny, by the way? And am I the only one who thinks he might be making a sarky comment about the jumper I'm wearing?) Certainly there was no indication from his appearances on Match of the Day that the man was about to erupt.And then last week, without warning, Shearer spoke and the floor began to shake. And damn it all, I found myself actually reading what he had said, reading it again, reading it once more just to make sure and then rushing to stand in the nearest doorway. "You don't become a good player by being a bad character." That's what he came out with.Couldn't he just have said, "As I say, good players don't become bad players overnight" or "I've been in football long enough to know that, when you're down to the bare bones, you have to roll your sleeves up and dig in"? Couldn't he at least have delivered a small tremor first to alert us?Apparently not. He has been bottling it up for so long that once the crust cracked he just couldn't hold it in any longer, rumbling out an epigram of arresting nonsensicality that demanded a finger-jabbed-into-newspaper-while-spluttering- incoherently response.Taking guidance from the new Pope, who it transpires is conservative in outlook (how about that for a real bolt from the blue?), I will ignore this new-fangled moral relativism and point to a few stars of yesteryear who appear to disprove Super Al's pronouncement. Garrincha, for example, whose offspring were scattered as carelessly across the globe as an oaf chucks litter from a car window; George Best; Diego Maradona.Good players all, undoubtedly. In their prime any of them would have walked, or indeed, staggered into the Newcastle team. But good characters? Well now, I don't like to sound judgmental but, if any of them turned up on the doorstep asking if my daughter wanted to come out to play, I'd send them packing with a smack over the ear.Mahatma Gandhi by contrast was certainly a good character. Gandhi stood up for what he believed in, he was courageous, he didn't let defeats get him down and he kept on fighting until victory was won. Pretty much like the Liverpool team whose virtues Graeme Souness was extolling this week. He even had the moustache.But would he have been welcomed in Newcastle's dressing room? I suspect his advocacy of sexual abstinence might have been ignored, as might his habit of weaving his own kit.A campaign of passive resistance eventually wore down the British Army but would it work so well against Andy Todd? I don't know the answer. One thing I do know though: next time Alan Shearer speaks you shouldn't stand near the windows. http://football.guardian.co.uk/Columnists/Column/0,4284,1468625,00.html
Har lenge syntes det samme, men har ikke kommet helt til. Folk motsier meg med en gang. Selv om Shearer var god en gang betyr ikke at han alltid vil være det. Det finnes alltid en bedre. Hvem trodde at noen en gang kunne ha erstatte Mac Donald, eller hva han het?Vi burde ikke ha solgt Speed. Han er en ledertype.
Her var det vanvittig mye pisspreik. Og jeg som trodde geordies aldri glemte.Dere betviler personaliteten til Shearer faktisk. Jeg kan kanskje forstå det hvis noen betviler hans prestasjoner på banen i det siste. Men et angrep mot Shearers personlighet? Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle lese på dette forumet. Makan til sprøyt! :evil: Dere tviler på Shearers lederegenskaper. Hvordan kan dere gjøre det? Fordi han ikke skriker dritt til medspillere? Shearer har en eksepsjonell måte å lede et lag på. Han er en unik leder. Han trenger ikke skrike til medspillere. Et blikk er nok. Den respekten han har som kaptein er det ikke mange andre som kan komme i nærheten av. Han er ekstremt dyktig til å motivere medspillere. Det så vi i de kampene vi måtte spille uten han.Jeg tror ikke Shearer er mannen som smisker seg til noe. Å tro at han smisker med mediafolk for å få en rolle i media seinere. Det er tull.Shearer støtter alltid lojalt opp om laget! Det er trist når newcastlefans skriver noe som det jeg har lest nå. :cry:
Jeg har mye teori og kunnskap om lederskap. Jeg har reflektert mye over hva det er som gjør en person til en god leder. Etterhvert har jeg innsett at Alan Shearer kanskje er den perfekte rollemodell til en perfekt leder. Måten han leder laget på er imponerende. De blikkene han sender til dommere, spillere og fans er utrolig
Beklager, men jeg har ikke kapasitet til å holde flere kurs for dere. Bruker allerede for mye tid på forumet. (Det har dere sikkert merket... :wink: )
Mye av det samme. Også veldig likt det å være lærer. Det kan sammenliknes på mange måter.
Det er lederegenskapene vi snakker om. Du har rett i at lærervirke og ledervirke lettere kan sammenlignes med det å være manager. Men egenskapene man må inneha for å være kaptein er mange av de samme. Og det er derfor det kan sammenlignes.
At Shearer går ut i media og støtter Souness er positivt, hvilken leder; eller rollemodell ville han være hvis han kastet dritt om sjefen???
Hvorfor er det så mange som roser Shearer for hans kvaliteter hvis de han innehar er negative? Hvorfor er det så mange forskjellige trenere (landslaget og klubblaget) som velger å bruke han som kaptein hvis han ikke egner seg? Hvilken kaptein ville du personlig likt å spille sammen med; en som kritiserer og kjefter i 90 minutter, eller en som nyter så stor respekt at han ved holdning, blikk og spill sier mer enn 1000 ord? Valget skulle være enkelt.
Hvilket grunnlag har du for å si at Shearer må score selv for å være fornøyd? Shearer uttaler stadig at målene er viktig, men hvem som scorer er uvesentlig.Yter ikke Shearer nok? Hvilken spiller på Newcastle er det som må tåle flest taklinger, kutt, knall og fall? Robert Lee skrev i sin selvbiografi at han aldri hadde sett en spiller med så mange blåmerker etter enhver kamp, vet ikke med dere; men det vitner om 90 minutt med innsats, ikke "daffing" og avventende spill.Hvorfor er det så mange spillere som sier det er en stor ære og spille og trene sammen med Shearer? Sist ut i den forbindelse var Taylor, han fullroste Shearer. Og det gjør jeg også, for alt han står for; på og utenfor banen.