Vis innlegg
1
Generelt / Opprykkssjanser i et sportslig-teoretisk perspektiv
« på: 13. Aug. 2009, 14:03 »
Situasjon:
Forsvaret vårt er nok langt fra det verste i Championship, men det mangler struktur og disiplin. José Enrique burde nærmest omgående tildeles et statsfinanisert pasningskurs, samtidig som resten av forsvaret får pedagogisk spesialtilpasset opplæring i mannsmarkering og posisjonering. I mål burde man etter mitt syn kjøre på med Tim Krul, rett og slett fordi gevinsten ved å satse på og skape en etablert toppkeeper av et åpenbart stortalent, vil være potensielt mye større over tid, enn å velge en aldrende, ganske middels keeper uten spesielt store matchvinnende egenskaper.
Midtbanen vår har kapasitet og potensiale, men som i forsvarsrekkene er også her strukturen et stort problem. Ressurser som Gutierrez og Duff blir tidvis brukt svært lite effektivt, mens Alan Smith på sin side faktisk ser ut til å ha funnet en rolle sentralt han glir godt inn i. Duellen Butt/Guthrie om den gjenværende midtbaneplassen er jevn, men begge to er spillere som kan være med på å heve laget og stabilisere leddet. Spillere som Geremi og Kevin Nolan kan på sitt beste gjøre en god figur, men jeg frykter det blir langt mellom de gode prestasjonene.
Vi har i dag et altfor svakt angrep, og det er et av våre største handikap. Det er for meg en gåte hvorfor ikke Xisco får mer spilletid, og når man ser hvordan Shola Ameobi lunter rundt som en crackrøykende Gro Espeseth og holder på statusen som verdens eldste spisstalent, er det noe som ikke stemmer. Også Nile Ranger burde åpenbart kvalifisere til mer spilletid enn Ameobi. Hvorfor ikke prøve Carroll/Xisco på topp mot Reading?
Konklusjonen er at vi har en relativt god bunke spillere med evner som fortjener en bedre skjebne enn Championship, men den samlede kompetansen i enkelte deler av laget er for lav til å kunne kjempe om opprykk med mindre det blir gjort presise grep av trenerapparatet. Utenom supporterfaktoren og den økonomiske og rent klubbadministrative faktoren, er det grovt sett tre faktorer som etter mitt skjønn kjennetegner en klubbs sportslige suksessmuligheter.
Oppskriften:
1. En kollektiv innsatsmentalitet vi så glimt av mot WBA, er en av de tre suksessfaktorene man må ha om man vil opp igjen i det gode selskap. Den samlede psykologiske viljen til å kjempe sammen for å oppnå felles mål, og til å ofre krefter og gi av seg selv for å bidra til lagets progresjon og produktivitet.
2. Punkt to er administrasjon - altså taktikk, struktur og strategi. Der mangler det fortsatt meget, blant annet grunnet tidvis merkelige prioriteringer fra et trenerapparat som vel gjør sitt beste i påvente av mer egnet materiale.
3. Punkt tre er ferdigheter. Basisferdigheter, spisskompetanse og spilleforståelse. Her mangler det også mye. En Obafemi Martins og en Habib Beye ville hevet laget betraktelig i dagens situasjon, men man må jo ta av det man har. Man kommer ikke utenom at et lag som ønsker å prestere, trenger mennesker med egenskaper gode nok til å oppnå suksess. Mennesker som hver på sitt vis har en kapasitet og et spillerepertoar som overgår det ordinære. Klubben har ikke overflod av mennesker med ekstraordinært ferdighetsnivå i dag, men til gjengjeld har man gode ressurser i spennende spillere med utviklingspotensiale og samtidig en bra gjeng rutinerte veteraner som med rette forutsetninger kan gi solide bidrag til lagets totale prestasjon. Dette samlet sett gir grunn til å tro at Newcastle kan reise seg fra Championship og allerede om et år stå ved foten til en ny sesong i Premier League.
En så utenomsportslig triviell faktor som at klubben også høyst sannsynlig må selges for at opprykkssjansen skal ha livets rett, er ikke tatt med i denne rent sportslige betraktningen, men innleggsforfatteren er fullt klar over at dette er noe som vil ha stor betydning for Newcastles skjebne - på kort og på lang sikt.
Synspunkter?
Forsvaret vårt er nok langt fra det verste i Championship, men det mangler struktur og disiplin. José Enrique burde nærmest omgående tildeles et statsfinanisert pasningskurs, samtidig som resten av forsvaret får pedagogisk spesialtilpasset opplæring i mannsmarkering og posisjonering. I mål burde man etter mitt syn kjøre på med Tim Krul, rett og slett fordi gevinsten ved å satse på og skape en etablert toppkeeper av et åpenbart stortalent, vil være potensielt mye større over tid, enn å velge en aldrende, ganske middels keeper uten spesielt store matchvinnende egenskaper.
Midtbanen vår har kapasitet og potensiale, men som i forsvarsrekkene er også her strukturen et stort problem. Ressurser som Gutierrez og Duff blir tidvis brukt svært lite effektivt, mens Alan Smith på sin side faktisk ser ut til å ha funnet en rolle sentralt han glir godt inn i. Duellen Butt/Guthrie om den gjenværende midtbaneplassen er jevn, men begge to er spillere som kan være med på å heve laget og stabilisere leddet. Spillere som Geremi og Kevin Nolan kan på sitt beste gjøre en god figur, men jeg frykter det blir langt mellom de gode prestasjonene.
Vi har i dag et altfor svakt angrep, og det er et av våre største handikap. Det er for meg en gåte hvorfor ikke Xisco får mer spilletid, og når man ser hvordan Shola Ameobi lunter rundt som en crackrøykende Gro Espeseth og holder på statusen som verdens eldste spisstalent, er det noe som ikke stemmer. Også Nile Ranger burde åpenbart kvalifisere til mer spilletid enn Ameobi. Hvorfor ikke prøve Carroll/Xisco på topp mot Reading?
Konklusjonen er at vi har en relativt god bunke spillere med evner som fortjener en bedre skjebne enn Championship, men den samlede kompetansen i enkelte deler av laget er for lav til å kunne kjempe om opprykk med mindre det blir gjort presise grep av trenerapparatet. Utenom supporterfaktoren og den økonomiske og rent klubbadministrative faktoren, er det grovt sett tre faktorer som etter mitt skjønn kjennetegner en klubbs sportslige suksessmuligheter.
Oppskriften:
1. En kollektiv innsatsmentalitet vi så glimt av mot WBA, er en av de tre suksessfaktorene man må ha om man vil opp igjen i det gode selskap. Den samlede psykologiske viljen til å kjempe sammen for å oppnå felles mål, og til å ofre krefter og gi av seg selv for å bidra til lagets progresjon og produktivitet.
2. Punkt to er administrasjon - altså taktikk, struktur og strategi. Der mangler det fortsatt meget, blant annet grunnet tidvis merkelige prioriteringer fra et trenerapparat som vel gjør sitt beste i påvente av mer egnet materiale.
3. Punkt tre er ferdigheter. Basisferdigheter, spisskompetanse og spilleforståelse. Her mangler det også mye. En Obafemi Martins og en Habib Beye ville hevet laget betraktelig i dagens situasjon, men man må jo ta av det man har. Man kommer ikke utenom at et lag som ønsker å prestere, trenger mennesker med egenskaper gode nok til å oppnå suksess. Mennesker som hver på sitt vis har en kapasitet og et spillerepertoar som overgår det ordinære. Klubben har ikke overflod av mennesker med ekstraordinært ferdighetsnivå i dag, men til gjengjeld har man gode ressurser i spennende spillere med utviklingspotensiale og samtidig en bra gjeng rutinerte veteraner som med rette forutsetninger kan gi solide bidrag til lagets totale prestasjon. Dette samlet sett gir grunn til å tro at Newcastle kan reise seg fra Championship og allerede om et år stå ved foten til en ny sesong i Premier League.
En så utenomsportslig triviell faktor som at klubben også høyst sannsynlig må selges for at opprykkssjansen skal ha livets rett, er ikke tatt med i denne rent sportslige betraktningen, men innleggsforfatteren er fullt klar over at dette er noe som vil ha stor betydning for Newcastles skjebne - på kort og på lang sikt.
Synspunkter?
