Til tross for at ManUtd snudde kampen og til slutt vant 2-1 etter scoringer av Rooney og Wes Brown var det likevel mye positivt å spore i et ungt og b-preget Newcastle-lag. Men med en gjennomsnittsalder på rundt 20 år på midtbanen ble det etter hvert tøffere og tøffere for Newcastle å stå i mot et massivt press fra hjemmelaget.
Newcastles startoppstilling:
Given, Elliott, Boumsong, O’Brien, Ramage, Carr, Ambrose, Milner, N’Zogbia, Ameobi, Shearer.
Det var ikke særlig mange som hadde forventet Newcastle-seier på Old Trafford etter 4 strake tap før kampstart søndag ettermiddag. Fraværene var mange, noe som merktes godt i Souness sin startellever. Taylor, Faye, Butt, Bowyer, Bramble, Babayaro og Dyer var alle utilgjengenlige for spill.
Kampen startet i et forrykende tempo med ManUtd som det førende laget. Newcastle klarte imidlertid å stabilisere seg lengre oppe på mangen og fikk sin første sjanse etter 13 minutter da Ambrose klinket til fra 14-15 meter. Skuddet gikk like utenfor Howards venstre stolpe.
Fire minutter senere var Rooney på full fart fremover. Wonderboyen vendte bort Boumsong og fyrte av et skudd i nærmeste hjørne, men Given var med på notene og fikk slått ut til corner på et mesterlig vis.
Halvveis i 1.omgang fikk vi endelig strekke armene i været igjen etter flere miserable forestillinger. Tim Howard skulle spille ut et relativt enkelt tilbakespill, men bommet fatalt og Ambrose plukket opp ballen på 25 meter. Ameobi fikk et touch på ballen og flikket videre nevnte Ambrose som tråklet seg igjennom et passivt United-forsvar og satte ballen sikkert bak hjemmelagets amerikanske burvokter. Sjokkåpning på drømmenes teater.
Hjemmefansen mente at Manchester United skulle hatt sjansen til å utligne fra krittmerket like før pause da Andy O’Brien tilsynelatende rev Smith overende i feltet, men dommeren lot være å blåse. På det tidspunktet burde vi nok vært glade for at det var Neil Barry og ikke Mike Riley som dømte kampen. Sam Allardyce i Skysports-studio hevdet forøvrig at det ikke så ut som straffe og at Shearer like gjerne burde fått sjansen fra 11-meteren da han selv ble bokset ned av Howard tidligere i kampen.
De røde djevlene gikk ut i 100 etter hvilen slik som de gjorde i åpningsminuttene av 1.omgang, men de store sjansene uteble. Først etter 57 minutter klarte ManUtd å skape noe. Og da smalt det virkelig. Ramage headet ut et innlegg i farlig terrirorium, og der stod ingen andre enn Wayne Rooney med slegga si. Fra 20 meter dundret han inn utligningen på hel volley bak en sjanseløs Given.
Mange trodde at Manchester United skulle kjøre over Newcastle for å prøve å score sitt andre på kort tid. Til tross for at hjemmelaget var best etter kanonscoringen, hadde faktisk Newcastle en god del sjanser ti å gi Salford-gutta en ny kalddusj. Milner hadde to skuddforsøk fra god posisjon som gikk over mål. Shearer kunne også lagt på til 2-1 da han slo Rio i en hodeduell, men ballen strøk krysstanga og gikk ut til 5-metersutspill for Howard.
Kvarteret før slutt fikk Wes Brown gå opp umarkert på en corner. Headingen gikk over lille N’Zogbia på bakre stolpe og rett i mål. Ameobi glapp spilleren sin og klarte ikke å rage høyt nok da Wesley snek seg bak og fikk stanget ballen i kassa.
Hvis vi ser bort i fra en realtivt stor Ameobi-sjanse like etter scoringen, ble resten av omgangen et trist sorti for oss Newcastle-fans. Som i kampen mot Sporting Lisboa ble vi totalt maktesløse da vi først kom under, og det var altså ManUtd som var best de siste 17 minuttene inkludert tillegg. Given holdt på å rote det til da han nesten “tok en Howard", men Elliott sørget for at dagens utvilsomme høydepunkt heldigvis endte positivt for hans og Newcastles del. Vår alles “kylling” vinglet frem og tilbake i straffefeltet på Smiths høye skudd før han totalt upresset mer eller mindre frivillig brystet ballen inn til en springende Given.
Ronaldo kunne lagt på til 3-1 på overtid, men portugiserens skudd traff rett på Given.
Til tross for 2-1-tap var det som sagt mye positivt å spore i det unge Newcastle-mannskapet. Ramage gjorde en helt grei debut i “løvenes hule", mens ungguttene Ambrose, Milner og N’Zogbia spilte knallbra alle som en. Også step-in Elliott gjorde en formidabel innsats på venstrebacken mot “verdensstjernen” Cristiano Ronaldo. Carr klarte seg også fint i sin uvante defensive midtbanerolle og fungerte som et skjold foran forsvaret. Spillerbørs:
Shay Given 7
Robbie Elliott 7,5
Jean-Alain Boumsong 7
Andy O’Brien 7
Peter Ramage 6,5
Darren Ambrose 8,5
Charles N’Zogbia 7
Stephen Carr 7
James Milner 8
Shola Ameobi 5
Alan Shearer 6
Kluivert kom inn for Shearer uten å markere seg. Ikke heller Robert klarte å utrette noe på de få minuttene han fikk etter å ha erstattet Ramage.
Neste kamp er hjemme på St.James’ Park mot et UEFA-Cup-jaktende Middlesbrough (27.04).
