Jeg er også veldig skeptisk til oppkjøpet samtidig som jeg er opprømt med tanke på hva vi kan få til sportslig. Jeg velger uansett å fortsette å være supporter for klubben i mitt hjerte. Kjærligheten for klubben kan ingen ta fra meg  Jeg har tenkt mye på fordeler og ulemper med et oppkjøp og rangert disse. Har også tenkt at noen av de ulempene er så store at det vil være vanskelig å tolerere oppkjøpet. Men jeg får ikke gjort noe med det, og kan derfor bare gjøre noe med mitt eget forhold til klubben. Dersom jeg skulle slutte som supporter ville det vært et svik mot klubben i mitt hjerte. I tillegg ville det ikke hatt noen betydning for noe eller noen andre enn meg selv. Klubben kommer garantert til å få mange nye supportere, og da blir det viktigere for meg å fortelle de om verdiene, historien, kulturen osv. Fortelle om Jackie Milburn for eksempel. Ta vare på det!

Klubben har overlevd mange eiere og mange epoker, og det vil klubben fortsatt gjøre. Jeg har valgt å støtte klubben, selv om jeg ikke er enig med eierne. Jeg klarte det med Ashley, og jeg skal klare det nå. Og jeg skal også klare det med neste eier.

Så når alt dette er sagt, så skal jeg glede meg over pengene de bruker på treningsanlegg, stadion, spillere osv. Og jeg håper det vil gi sportslig suksess. Suksess som klubben vil eie, ikke eierne av klubben. Og alle de pengene de svir av på klubben i vårt hjerte skal jeg ta imot.

Uansett vil det bli veldig spennende å følge med fremover. Jeg må innrømme at jeg gleder meg litt 

HOWAY THE LADS!

Kan vi klare poeng på Etihad?

Jeg mener å huske at Tore kom inn på det gamle forumet i 2004. Han var superengasjert og ville gjerne bidra. Han var da 14 år gammel. Og jeg hadde ikke helt troen på at en 14-åring kunne skrive artikler som ville bidra til at newutd.com gikk fremover. Men han fikk sjansen, og det var nok flere enn meg som var imponert over artiklene og innleggene hans. Tore var veldig ydmyk og ba ofte om råd om hva som kunne skrives om. Vi diskuterte mye på MSN. Det var ikke så ofte vi diskuterte politikk, faktisk. Vi diskuterte mest fotball og supporterklubben. Men selvsagt diskuterte vi en del politikk også.

Jeg var aktiv i FrP og han var tydelig sosialdemokrat. Likevel var vi enige i mye, spesielt utenrikspolitikk. Husker han skrev til meg at når han ble statsminister, kunne jeg få bli utenriksminister  Det kunne jo blitt et interessant scenario 

At Tore var begavet, er det ingen tvil om. Han var svært kunnskapstørst, noe som helt sikkert har bidratt til å gjøre han til kanskje landets fremste politiske talent.

Jeg har ikke hatt mye kontakt med Tore de siste årene. Har vel bare vært noen få ordvekslinger (dvs mobbing  ) på Facebook.

Mine tanker har gått til hans familie, kjære og nære, og det vil de fortsette å gjøre. De har lidd et umistelig tap.

Hvil i fred, Tore! Jeg lyser fred over ditt minne!

FRP starter som vanlig friskt:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10081143

Nå er vel ikke dette FrPs politikk etter at en dust langt ned på lista til Hamar FrP har trykket liker på noe som andre har skrevet på Facebook. Han forklarer også grunnen til at han trykket liker. Det var for å følge med på debatten. Altså få notifications når noen svarte.

Lurer på hva som foregår i hue på enkelte journalister 

Selv om vi nå føler at vi er klare for å gjøre noe, tror jeg vi bør vente litt. Familien bør få bearbeidet det verste av sorgen før vi tar kontakt med dem. Jeg tror også det er lurt at vi tar kontakt med Hordaland AP, og hører hva de mener. De kjenner Tore og familien, og kan høre med dem på vegne av oss.

Jeg tror ikke det er noe galt i at familien hans får vite at vi også var hans venner. Og at han jobbet hardt i flere år for supporterklubben vår.

Jeg husker godt første gang Tore tok kontakt med meg for å få være en del av teamet. Han var rundt 14 år. Må ha vært i 2003. Jeg tenkte at dette var nok en unggutt som ikke hadde peiling. Men ble mer og mer overrasket over kvaliteten på alt det han skrev. Han hadde en drøm om å bli journalist den gangen. Tore skrev mange, svært gode artikler for newutd.com. Og han bidro sterkt til at så mange ble brukere av siden vår. Den jobben Tore gjorde i ung alder for en gryende supporterklubb, står det stor respekt av.

Jeg diskuterte mye med Tore den gangen. Først og fremst om supporterklubben, men også om politikk. Jeg var vel 25 år, politisk engasjert og møtte sterk motstand i en 14-åring fra Osterøy. Det imponerte meg. Men først og fremst snakket vi om hva som var lurt for newutd.com. Han spurte meg ofte om råd om hva han burde skrive, men mest om hvordan forumet skulle drives den gangen. Han var ydmyk, intelligent, dedikert, engasjert og en fantastisk skribent.

Dette er forferdelig trist!

Hvil i fred, Tore! Vi lyser fred over ditt minne.

Mine største kondolanser til din familie og kjære.

Alle mine tanker går til Tores familie.