Jeg kom meg relativt raskt til
A Feast for Crows i A Song of Ice and Fire, men der stoppet det. Jeg skal snart prøve meg på å starte igjen, men det er flere grunner til at det der ble en brå stopp.
INNEHOLDER SPOILERE FOR SESONG 1/BOK 1
Noe av grunnen til at jeg synes de første bøkene var såpass bra som de var, var de geniale karakterene. At Ned Stark døde var en fin touch av Shakespeare/Klassisk gresk tragedie hvor hovedpersonen dør pga av sine gode egenskaper, som er det som får oss til å sette pris på vedkommende i utgangspunktet. Ned er for ærlig og lojal og uvillig til å spille et falskt spill og det er til slutt det som blir hans undergang. Det man til enhver tid må spørre seg når man tar livet av en karakter er likevel, hva kan historien få ut av det og hvilke ulemper medfører det? I Ned Starks tilfelle er det flere fordeler enn ulemper ettersom forfatteren tar livet av en karakter som i utgangspunktet er en untouchable, en person som kan havne i alle slags vansker uten at leseren noen gang føler han er truet. Ned Starks død snur opp ned på hele bildet av hva forfatteren kan og er villig til å gjøre med karakterene og det gir oss en helt ny spenningsfølelse når Joffrey og Sansa står på ei bru litt senere. Vi vet allerede at hovedpersoner kan dø og det er derfor ikke godt å vite om Sansa faktisk kommer til å dytte Joffrey utenfor.
På den andre siden vil man alltid miste noe når man dreper en av hovedpersonene. I Ned Starks tilfelle mister man kanskje ikke så mye, selv om han hadde sine planer. Han er også så viktig for hele kongerikets fundament at han stadig dukker opp i samtaler mellom karakterene.
På det tidspunktet man kommer til
A Feast for Crows begynner det likevel å bli altfor mange som har dødd. Karakterer som hadde store planer som vi aldri får se utfolde seg, nettopp fordi George Martin har en intens trang til å drepe så mange som overhodet mulig. De nye karakterene bringer med seg en blanding av å ikke være så interessante som de originale og det at leseren ikke "tør" å involvere seg like sterkt i deres planer og liv ettersom man tror de mest sannsynlig dør uansett.
Ikke misforstå meg, jeg er enig i at usikkerheten bidrar med et ekstra spenningselement og at karakterene er fantastiske. Jeg skulle bare ønske at de fantastiske karakterene fikk drive historien framover litt lenger enn det de som oftest får gjøre. Det er med andre ord ikke det at han dreper karakterer som er irriterende, det er mengden med karakterer og hvem som ikke alltid er like kult. Nå skal det riktignok sies at det er flere karakterer som ikke er med pga geografisk posisjon i
A Feast for Crows, noe som gjør savnet av de originale karakterene enda større. Det er godt mulig
A Dance With Dragons er mye bedre.
