Selv under Sir Bobby Robson var forsvaret i bunn og grunn et valg mellom "det minste av to onder". Vi hadde kun én virkelig god stopper, ellers var det bare potensielle talenter eller halvfeite og direkte dårlige femogtjueåringer. Nå har vi fire bunnsolide stoppere, alle med ulik spisskompetanse. Vi har to duellspillere i Tayls og Faye, en Phillipe Albert i Rozenhal og en sterk ledertype i Cacapa. I bakhånd har vi et spennende talent i Edgar. Forsvaret vårt har aldri vært bedre!
Ihvertfall ikke på mange herrens år.
Det er ikke bare deilig, det er vanvittig deilig å ha ikke bare to, men tre-fire midtstoppere som kan ta ned ballen på brystet og sette i gang spillet langs bakken.
Alt vi trenger for å gjøre forsvaret komplett er å finne jevngode konkurrenter til Enrique og Beye.
