Sir Bobby Robson

Robert William Robson ble født 18 februar i 1933. Han hadde fire brødre og var nest yngst i flokken. Han vokste opp i nærheten av Langley Park, ca. 25 km sør for Newcastle. Faren var gruvearbeider og i barndommen ble det ofte turer opp til storbyen for å se laget spille. Jackie Milburn og Len Shackleton var barndomsheltene. Under oppveksten spilte han for Langley Park Juniors, samtidig som han i 15/16-års alderen ble elektriker-lærling hos National Coal Board. Bare 17 år gammel fikk han tilbudt proffkontrakter av Middlesbrough og Fulham. Også Newcastle var interesserte, men Fulham hadde det klart beste tilbudet og London ble første stopp.

av Ole Martin Ek

Spillerkarrieren
Som spiller så var Robson to perioder i Fulham(50-56, 62-67) og en periode i West Bromwich(56-62). Tidlig i karrieren var han heltidselektriker og deltidsfotballspiller, noe hans far insisterte på. Og det hjalp ikke akkurat på at Fulham rykket ned den andre sesongen han var der. Dog varte det ikke lenge før det ble fulltid som ving eller spiss på banen. Hans beste Fulham-sesong kom i 54/55-sesongen. 23 mål på 42 kamper. Året etterpå satte WBA klubbrekord da de bladde opp £25,000 for hans signatur. Hans beste sesong kom i 57/58 med 24 mål på 41 kamper. Samtidig debuterte han på landslaget med to mål mot Frankrike. Senere var han kaptein for klubblaget i perioden 1960-1962. Fulham hadde rykket opp i mellomtiden og doblet lønnen hans da de hentet han tilbake i 1962 for £20,000. Han spilte mest ving resten av karrieren. Han var også innom ligaen i USA som spillende trener for Vancouver(1967-1968), men krangling med Ferenc Puskás gjorde det til en kort affære. Som spiller fikk han 20 landskamper og var med i VM både i 1958 og 1962(dog var han mest skadet her). I januar 1968 slang Fulham en managerkontrakt på bordet og vips var eventyret i gang!

Bobby legger opp – og blir manager
Managerkarrieren begynte med Fulham på Craven Cottage. Han klarte ikke holde de unna nedrykk og når sesongen i datidens 2.divisjon(The Championship) startet middels, fikk han sparken. Han vant bare 6 av 36 kamper. Nyheten fikk han igjennom en plakat som ble hengt opp av Evening Standard(avisen) utenfor stadion ”Robson sacked”. Som speider for Chelsea, var han i 1969 på Portman Road, og tok en sjanseprat med direktøren om den ledige posisjonen i Ipswich. Det tok fire år før det ble resultater ut av arbeidet. I 1973 tok Ipswich 4.plassen i toppdivisjonen, i tillegg så vant de Texaco Cup, som var en britisk cup for lag som ikke kom til europacupen(Som også Newcastle har vunnet to ganger i løpet av de fem årene den eksisterte). Under resten av hans 13 år lange periode i Ipswich, endte de dårligere enn nummer seks bare en gang. Men, til gjengjeld så vant de F.A Cupen samme året(1977/1978). De klarte andre plass to ganger og høydepunktet kom i 1981 da de vant UEFA-cupen etter en høyst spennende 5-4 sammenlagt-seier mot AZ Alkmaar. På sin lange periode i klubben kjøpte han kun fjorten spillere fra andre klubber. Dvs. ca en i året. Isteden satset han på egne talenter og fikk betalt for det.

Bobby overtar landslaget
England kom på banen i 1982. Robson avslo et 10-årig kontraktsforslag fra Ipswich og godtok å bli Englands manager like etter at de røk ut av 82-VM. Han gikk rett til kontroversene å droppet Kevin Keegan(!) til første kamp mot Danmark. Senere da de misset EM i 1984(etter tap for samme Danmark) tilbød han å avgå til fordel for Brian Clough. Men styreformannen(Bert Millichip) og FA likte ikke Clough og avslo forslaget. England kvalifiserte seg til VM-1986, men Maradona senket dem i kvartfinalen med både guds hånd og århundrets scoring. To år senere var de klare for EM i Vest-Tyskland. De gikk fryktelig dårlig i gruppespillet, tap for både Irland, Nederland og Sovjet ga sisteplass. Robson ble slaktet av pressen, og etter en særdeles dårlig uavgjort kamp mot Saudi-Arabia skrev de “In the name of Allah, go” Robson tilbød nok en gang og gå av, men styreformann((Bert Millichip) avslo igjen. Fotballforbundet ville ha han med videre. Robson ledet landet til VM-1990. Der tok de seg som de fleste vet til semifinale, men røk ut på straffet mot Vest-Tyskland som senere vant hele mesterskapet. Allerede før VM visste Robson at han ikke fikk ny kontrakt. Så semifinalen ble hans siste kamp som landslagssjef. Under Sir Bobby Robson sin ledelse, så spilte England 28 kvalifiseringskamper. De tapte en.

Klubbtrenerkarrieren fortsatte i Nederland. Han ledet PSV i to sesonger med Frank Arnesen som assistent-trener. På laget var blant annet den brasilianske spissen Romario. Robson syntes Romario var en fryktelig god spiller, men til tider ganske lat. PSV vant ligaen begge årene, men lite utvikling i europacupen gjorde at PSV ikke ville gi han ny kontrakt. Sommeren 1992 så signerte han for Sporting Lisboa i Portugal. Han fikk José Mourinho som assistent-trener. Robson var ikke imponert over tilstandene i Portugal, men ledet klubben til en hederlig tredje plass det første året. Det hjalp heller ikke at klubbpresidenten signerte spillere i hytt å pine. I desember 1993 fikk han sparken, klubben lå på toppen av tabellen. Som årsak var den tidlige exiten i UEFA-cupen. Rivalene til Sporting, Porto. Skjønte jo at dette var idioti og var hurtig ute med å hente Robson dit. Robson tok med seg Mourinho som assistent og tolk igjen. Porto slo Sporting i cupfinalen og de påfølgende årene så tok de å hentet seriemesterskapet. De lokale tilskuerne ga han kallenavnet “Bobby Five-O” fordi Porto ofte vant med nettopp disse sifrene mot de mindre gode klubbene. På sommeren i 1996 ringte Barcelonas vise-president Joan Gaspart for å snakke om Luis Figo. Det er ingen tvil om at Robson kan snakke en god sak, for ikke lenge etterpå ble han ansatt som ny Barcelona-manager. Han forlangte å få med seg Mourinho i avtalen. Han var ikke mindre genial der, og hentet Ronaldo for 19,5 million dollar. Ronaldo scoret 34 mål på 37 kamper, Barcelona vant cupen, supercupen og den europeiske cupvinnercupen. Sir Bobby Robson ble selv stemt frem som ”European Manager of the Year for 1996–97”. Han fikk en høyere stilling i Barcelona, men det varte bare et års tid. Før han igjen var tilbake i PSV på en korttidskontrakt. De ble ”bare” nummer tre, men kom seg til Champions League.

Helten vender tilbake til Tyneside
Newcastle appoints…Sir Bobby Robson as new manager! Det hørtes omtrent slik ut i september 1999. Robson hadde opprinnelig dratt tilbake til England for å jobbe i FA, men når Ruud Gullit trakk seg som manager. Så kom forespørselen ganske fort. Newcastle lå helt på bunnen da Robson kom inn til sin første kamp. 8-0(!) mot Sheffield Wednesday. I sine to første år i klubben, så endte det med to stk. 11.plasser. Samtidig, etter EM i 2000 ble Freddie Shepherd forespurt av FA om Robson kunne lede England midlertidig på deltid. Men det godtok han ikke. I 2001/2002-sesongen endte man på fjerdeplass og kvalifiserte seg for muligheten til å delta i Champions League. Kvalifiseringen ble grei skuring, men gruppespillet åpnet med tre strake tap. Så ble det tre strake seire og utrolig nok avansement til neste gruppespill. Der ble Barcelona og Inter for sterke. Påfølgende sesong endte man på en sterk tredje plass i ligaen, som nok en gang gjorde at man skulle ut i Champions League-kvalifisering. Den endte i tårer, etter straffekonkurransetap mot Partizan. Men, det gikk nesten hele veien i UEFA-cupen, hvor det tilslutt endte i semifinalen mot Marseille. Klubben avsluttet sesongen på femte plass. Etter en dårlig start på sesongen 2004/2005 så mistet Robson jobben i Newcastle. Han kritiserte senere klubben for å ikke å ha fått informasjon om spillerkontrakter og forhandlinger med nye spillere. Samtidig som han syntes at fokusen på førstelaget var alt for stor. Da treningsområdet, ungdomsakademiet og speiding etter nye spillere fikk alt for lite oppmerksomhet.

Slutten av karrieren for Sir Bobby Robson ble tilbrakt som konsulent for det irske fotballforbundet fra januar 2006 til november 2007, når Irland røk ut av EM-kvalifiseringen. I tillegg til denne jobben, så hadde han også midlertidige ekspertjobber på tv under flere mesterskap, og han hadde sin egen spalteplass i The Mail on Sunday.

Personlig hadde Robson et godt liv. Med kone igjennom over 50 år og tre sønner. Han fikk også mange priser igjennom årene i fotballen:

- Commander of the british empire i 1990(CBE) og knekt i 2002. Begge for hans bidrag til fotballen.
- 1992 Football Writers’ Association Tribute Award for sitt bidrag til nationalsporten.
- 2001 British Sports Writers’ Association Pat Besford Trophy for Outstanding Achievement. 2002 The freedom of Newcastle upon Tyne og the UEFA President’s Award for ‘services to football’.
- 2003 Inducted into the English Football Hall of Fame in recognition of his impact as a manager.
- 2005 An Honorary Freeman of Newcastle(For hans tid som Newcastle-manager) – Som han senere beskrev i biografien sin som “the proudest moment of my life”.
- 2005 Lifetime achievement award from the Sports Coach UK Awards,[142]
- 2006 Eircom International Personality of the Year.
- 2007 Lifetime Achievement Award at the BBC’s Sports Personality of the Year for sin innsats om spiller og trener i over et halvt århundre..[143]
- 2008 The Freedom of Ipswich
- 2008 Freedom of the City of Durham
- 2009 The Emerald UEFA Order of Merit award, som gis til “individuals who have dedicated their talents to the good of the game”.[146] Prisen ble presentert til Sir Bobby på St James’ Park den 26 Juli 2009, rett før Sir Bobby Robson Trophy match, bare fem dager før hans død.

Tapte kampen mot kreften
Sir Bobby Robson sin bortgang…Sir Bobbys største motstander alle disse årene het kreft. I 1992 ble han vant han over tykktarmskreften. Tre år senere ble hudkreften beseiret etter en operasjon. Så gikk det ca. elleve år uten problemer før han igjen måtte beseire kreften. En lungesvulst og en hjernesvulst ble operert bort i 2006. Noe som gjorde at han mistet følelsen for en stund i halve ansiktet og deler av venstre side av kroppen. I februar 2007 fikk han konstatert kreft som ikke kunne kureres i begge lungene. Da bestemte han seg for å jobbe mot denne sykdommen og hjelpe andre resten av livet. 26 juli 2009 spilte England og Vest-Tyskland en omkamp av semifinalen fra VM-1990 på St.James Park England vant 3-2. Sir Bobby Robson var der, og fikk en spontan 15 minutters stående applaus før kampen. Fem dager senere døde han i sitt eget hjem, med familien rundt seg. Tilslutt lot han kreften vinne. 4-0 ledelse var nok. Kanskje helt etter skjebnen, så møttes West Bromwich og Newcastle i første seriekamp. Det endte 1-1. En kunne nevnt en masse personligheter som har snakket godt om Sir Bobby i ettertid. Men, det er greit å la egne fans få avslutte det.

Vil faktisk gå så langt som å si at Sir Bobby har vært den mest fantastiske personen jeg har visst om, som jeg ikke har kjent personlig. Fikk skikkelig vondt inni meg når jeg leste dette…
André S

Dette er utrolig trist! Leste det mens jeg var på jobben, og var på nære nippet å gå hjem fra jobb! En stor mann, en ekte gentleman, har gått bort, og dette gjør faktisk vondt! Beæret over at jeg fikk møte mannen, og det er noe jeg ALDRI glemmer.
Hvil i fred Sir Bobby!
Anders

”Kommer til å huske tiden Bobby Robson ledet klubben og hvor mye han har betydd for dagens fotball. Kommer også til å huske hans engasjement mot kreftkampen. En stor mann. Skjønte jo at denne dagen kom til å komme før eller senere grunnet sykdommen han hadde, men forsatt veldig trist og lese slike nyheter.

Takker for alle minner. .”
oyvind

Jeg har nå tatt meg en halvliter øl i krystallkruset jeg fikk i medlemsgave fra den offisielle medlemsklubben i 2007/08. Den har ALDRI vært brukt før. Den har stått på hedersplass i sin flotte eske midt i stua. Planen har ALLTID vært at den skulle jeg kun drikke av ved en ENORMT stor begivenhet for klubben. Da mener jeg noe slikt som cup eller serie gull. At det var til en “grav-øl” var aldri i mine tanker. Nå ble det for å hedre tidenes beste manager. Kruset vil aldri mer bli brukt.

Cheers Wor Bobby!
Ulf

For meg var han den største. Fantastisk mann, fantastisk personlighet, fantastisk manager.

RIP Sir Bobby Robson
geordie-olav

Jeg vil først og fremst bare takke Bobby for at han viste verden at en snill og god mann også kan være verdens beste fotballmanager.

Man trenger ikke rope høyest (Ferguson) eller kle seg i de dyreste dressene (Mourinho) for å være en god manager.

Ord som går igjen om sir Bobby er compassion og man management.
Gazza sier han har mistet sin andre pappa.

Trist å få denne nyheten rett før U2-konserten, men det var jo greit for å unngå å gå rundt å grine for en fyr jeg aldri har møtt. Spilte Local Hero på iPoden dagen etter, en passende hyllest til vår avdøde bestefar.
Joakim

Da Newcastle møtte Ipswich borte 26. september 2009 så fikk den ene tribunen et permanent navnebytte til ”Sir Bobby Robson Stand”. Til ære for hans lange(og lengste) managerjobb for klubben. Legenden ble naturligvis hyllet av begge lags fans i 2 x 45 minutter.

I’m here to say goodbye—maybe not goodbye but farewell.
Sir Bobby Robson