steve

Kjære Steve, det er nok nå

Oppdatert: 05. March 2016

I snart ni måneder har du malt livet mitt svart nesten hver eneste helg. Det er på tide vi tar farvel.

Dagen før bursdagen min signerte du kontrakten. Etter en skandaløs vår med John Carver, var en permanent løsning endelig på plass. En manager med både ligagull, landslagserfaring og cup-gull på CVen. Det var som en bursdagsgave på forskudd.

Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til deg fra første stund. Du hadde nettopp mislyktes i å føre Derby til opprykk. Og det var lenge siden du hadde noe trofé å vise til. At du derfor hadde en jobb å gjøre for at jeg i det hele tatt skulle få troen på deg, var det liten tvil om. Men hva annet kunne du forvente, etter rekken av mislykkede forsøk dine forgjengere hadde brukt på å lede dette laget. Lite visste jeg likevel den gang om at det skulle gå ni måneder uten at du klarte å overbevise meg om at du er den som Newcastle trenger.

For all del, Steve, vi har hatt våre oppturer sammen, Newcastle, du og jeg. Vi har tatt poeng på Old Trafford, snudd nederlag til seier på White Heart Lane, vunnet 6-2 mot Norwich og slått Liverpool. Men det er ikke lenger det jeg sitter igjen og tenker på nå. Det er dagens ydmykende nederlag mot Bournemouth på vår egen hjemmebane. Det er 5-1-tapet mot Pardew og Crystal Palace. Og at vi presterte å tape like mye mot Chelsea. Og så cupene da, som vi skulle satse på. La oss for all del ikke glemme cupene.

“Døm meg etter ti kamper”, sa du selv. Nå har du fått 28, og Newcastle ligger på nedrykksplass. I motsetning til dine forgjengere, har du fått ressurser til å kjøpe spillere og bygge ditt eget lag. Cabella, Abeid og Thauvin sendte du på dør. Inn hentet du store navn som Mitrovic og Wijnaldum, mens du også brukte ikke ubetydelige summer på Townsend og Shelvey. Likevel har du ikke klart å etablere et lag som kjemper om topp 6, nei, ikke en gang en plassering på øvre halvdel av tabellen. Tvert imot. Skal vi unngå å spille i Championship, er det kampen om 17. plassen vi nå må vinne. Luka opp til 16. plass er på ni poeng. Ni poeng jeg ikke klarer å se hvordan dette laget skal klare å ta under din ledelse.

Du tenkte nok ditt, da du så Alan Pardew styre Newcastle mot avgrunnen. En så stor klubb på vei mot nedrykk, med en slik stall? Det kunne da ikke være mulig? Og kanskje ristet du på hodet av statistikken som viste 1,36 poeng per kamp under Pardews ledelse. Men faktum er at du i dag står der selv, med en statistikk som er langt verre enn både Pardew og Gullit. Ja, til og med verre enn Joe Kinnear. Newcastle har lekket som en sil under din ledelse, og har sluppet inn nesten to mål i snitt i hver eneste kamp. Tre små kamper er det lengste vi har holdt ut i strekk, uten å bli slått. Og når vi i tillegg ikke klarer å få ballen i mål mer enn én gang per kamp, så sier det seg selv at det ikke er mulig å holde hodet over vannet.

Du har hatt din porsjon med uflaks og motgang. Spillere som har blitt skadet gang etter gang. Motstanderen har hatt stang inn. Og laget da, spillerne, de mangler en tydelig leder blant seg som maner frem fightervilje ute på gressmatta. Men det er ikke dem jeg peker på denne gangen, Steve. Det er heller ikke Mike Ashley. Det er deg. Det er mangelen på lederegenskaper, mangelen på grep om spillertroppen og mangelen på evne til å snu et lag i motgang. I ni måneder har jeg ventet på at det skal snu. At vi skal vinne kamper og klatre på tabellen. At vi skal komme oss opp fra gjørma og vende tilbake til nivået vi hører hjemme på, som det laget vi er, som vi kan være og som vi fortjener å være.

Disse spillerne og dette laget er for godt til å rykke ned. Men med deg bak roret ser jeg virkelig ingen annen utvei. Kjære Steve, det er nok nå. Det er på tide at du takker for deg.

You must be logged in to post a comment Login